løping

løping

søndag 12. oktober 2014

Berlin maraton 2014. -den som gikk helt galt

Det tok meg 2 uker og mye grubling å tenking før jeg bestemte meg at nå er jeg klar å skrive om dette løpet.
Jeg er litt lei av å sutre å klage. Det er ikke det folk vil høre (lese om) det er ikke det jeg vil huske i ettertid. Derfor skrev jeg ikke om Drammen halvmaraton som forresten også gikk i vasken. Den endte med senebettenelse i Achilles og egentlig ødelagt hele sluttoppkjøring til Berlin for meg.
3 uker før det eneste store løpet i år , det jeg har trent og forberedet meg i så mange måneder og jeg kunne ikke en gang gå.
Det hjälp lytt med fullständig ville og smøring med ibux og paracetsalve, men et er bare så mye man kan gjøre i 3uker. Dessuten tenkte jeg at jeg må løpe i hvertfall litt. Det ble bare noen korte turer istedenfor intrevaller og den siste langtur før maraton. Det hjalp ikke at jeg ble også ganske nedfor, matlysten ble borte og jeg ble definitivt bare pesimistisk.
Men jeg må si jeg regnet ikke med det nederlaget.
Jeg kom meg i mål, men tiden ble over 4 timer og det trodde jeg ikke i mine verste mareritt kunne skje.
For å være ørlig håpet jeg på tiden bedre enn i fjord (3;55) som ville gi meg kvalifiseringstid til Boston maraton. Jeg regnet meg frem til tempo på ca5:20 og håpet hvis alt gikk bra på tid rundt 3;50.
Jeg gjpordet et forsøk og alt gikk fint til omtrent 19,20km. Jeg hadde vondt i foten som hele uka før, men kan ikke skylde på den. Det gikk annet å løpe gjennom smerten. Ved ca 9km fikk jeg vondt i kneet, men det gikk over etter et par km så det kan jeg ikke skylde på heller. Rund km 20 plutselig gikk jeg fullstendig tom for energi. Og det kom så plutsellig at jeg skjente ingenting. Jeg bele svimmel, svak og det var et mareritt å måtte løfte beina. Jeg viste at jeg manglet energi, ved neste drikkestasjon tok jeg ordentlig pause, drakk bøde sportsdrikk og teen og tok en gel. Det ga meg litt krefter og i et par km gikk det forholdsvis bra, men følelsen på energimangel og fullstendig tomhet for krefter hadde jeg hele veien i mål. JEg løp hele veien jeg løftet beina (men bare sp vidt) vurderte faktisk å bare ta en Tbane og komme meg i mål, men syntes det ville være alt for flaut. Tenkte faktisk halvveis at jeg fortsatt kommer i hvertfall på under 4 timer siden 20km kom på ca 1;50. Jeg hadde ikke sjanse, måtte være fornøyd å komme meg i mål i det hele tatt.

omtrent midveis ikke helt
kritisk ennå

Det var et mareritt, det var den verste maraton i mitt liv til å med den første gikk bedre enn dette og jeg var definitivt ikke forberedt til min første maraton, men denne ....vel burde gå mye bedre.
Helt til i dag vet jeg ikke helt hvorfor det gikk så tragisk som det gikk; ok jeg hadde vondt i foten, men jeg fikk løpe gjennom det, jeg tapte 3 siste uker trening, men det skulle jeg egentlig trappe ned uansett. Jeg har ikke spist riktig og stresset litt dagen før i Berlin, likevell....?

Etter løpet bare glad å bli ferdig


Jeg skylder litt på Marius Bakken sitt program. Enter har jeg misforstått, eller er det ikke noe for meg. De lange turer da man skal løpe/gå det er ikke noe for meg Det lærer og forbereder meg ikke til å løpe i 4 timer, jeg må løpe konstant på trening, jeg må også løpe fortere selvom de lengre turer, jeg må løpe i maratontempo. Jeg tenker også at jeg må hvile meg mer mellom øktene. Tror ikke ta å trene hver dag er lengre noe for meg. Min 44år gamle kroppen begynner å få nok. Ideen om å gå ned et par kg for å ha mindre å dra etter er ikke god heller. Jeg ble ikke lettere men ble bare tappet for krefter.

bildet fra Drammen halvmaraton


Hvis noen av dere luringer har råd, så tar jeg det gjerne til meg. Jeg gjorde planer til å løpe New York maraton neste år og jeg akter ikke å gjennomleve Berlin 2014, så var så snill; ideer, råd mottas med takk.
Foreløpig løper jeg turer på ca 10km og prøver å få foten i orden. Hver økt er slitsomt og bortsett fra været og den fantastiske norske høsten som jeg nyter har jeg ikke noe godt å si om min løping.
over og ut.


onsdag 16. juli 2014

100km uke

Det var egentlig lenge siden men fikk ikke tid å skrive før nå. Uke fra 26 mai til 1 juni. Inspirert av Jannicke (nesten hver uke for henne er 100km uke og enda mer) har jeg bestemt meg å prøve om beina mine tåler slik påkjenning.

105km fra 26mai til 1juni

Jeg valgte uka med lite dagjobb (bare 1 dag med dagvakt, resten var fri og nattevakter). For meg er det lettere å samle meg og løpe på formiddagen, når barna er på skole, i barnehagen og før jeg skal på jobb. Jobben min er litt fysisk krevende (jeg går, står mye og det er ting som skjer hele tiden i tillegg er det ganske høyt støynivå på labben så jeg er sliten både i beina og i hodet etter en arbeidsdag og da er det ikke lett å jogge/løpe etterpå).

For å klare 100km på 7 dager uten å løpe kjempelange økter måtte jeg planlegge og løpe hver dag og til og med på mandag ble det 2 økter på en dag. Jeg gjorde 2 økter på mølle og resten (6økter) ute. Været var samarbeidsvillig, beina var friske og jeg kjente ingen vonder (bortsett av mine kjære, faste vondt i kneet som jeg lærte meg ¨leve med").

100km uken

mandag ;  13,3km ute på formiddagen           11,2km mølle på kvelden
tirsdag;     14,3km ute formiddag
onsdag;     12,3km mølle (etter jobben)
torsdag;    14,4km ute (fridag) 
fredag;      19,4km ute (den lengste turen i uka)
lørdag ;     10,4km ute
søndag;     8,9km ute 

til sammen ; 105km !!!


Det blir nok den lengste uka til jeg dør. Overraskende nok ble det ikke så vanskelig. Mest vondt gjorde det faktisk på tirsdag og det var vanskelig på onsdag, men mest fordi jeg måtte trene ettter jobben torsdag og fredag to lange turer etter hverandre ble overraskende veldig hyggelig. Lørdag og søndag løp jeg etter nattevakter og da er man litt rar så jeg bare løp for å fylle på km. Det var ikke noe variasjon i mine løpeturer, ingen intervaller eller raske turer, jeg løp bare for å få km i beina. beina holdt, hodet holdt og på mandag etter denne uka hadde jeg faktisk lyst på mer. Det eneste som holder meg tilbake er nok andre aktiviteter, barna som må leveres hentes og kjøres til deres aktiviteter og jobben min. Hvis jeg var hjemmeværende ville jeg nok løpt mer. (tenkte naivt at på ferien så kan jeg løpe mye mer, men på ferien så er det kokende varmt og mannen som klager på mine løpeturer, han vet ikke hvor jeg er og jeg vil ikke sitte på kvelden å ta meg et glass vin eller to,,, kan ikke få vondt i hodet dagen etter hvis jeg vil løpe). Livet står i veien rett og slett.
Så det ble nok eneste 100km uke in this livetime.

Jeg gir megselv en medalje

N¨en måned etter leste jeg et sted at det kan gjøre veldig godt å ta spesielt tunge uker en gang i blant, så kanskje det var ikke så dumt. I hvertfall anbefales! JUST DO IT!

tirsdag 27. mai 2014

I Form "oppoverbakkeløpet"

Last søndag skulle jeg være i Edinburgh og løpe maraton. Det ble ikke slikt (money money reasons);(
men jeg skulle ønske jeg løp maraton istedenfor å slitte meg gjennom Frogneparken og omg på lørdag.
I siste liten meldte meg på IForm løpet. Egentlig liker jeg ikke å løpe løp som er kortere enn halvmaraton. synes det er mer slitsom å løpe 10km enn en maraton. Under maraton har man mye tid der man bare "koseløper" (hvis en kan kalle det slikt) før det virkelig gjelder, men man blir mye mer sliten etterpå og man kjenner det lengre etter en maraton at man har løpt. Dessuten maraton krever mer trening og utholdenhet og mer psykisk styrke. Når det gjelder teknikk, tempo osv så er 10km mer passende distanse til å måle dette. Jeg ville løpe raskere, jeg må løpe raskere hvis jeg skal slå PB på neste maraton (Berlin) og nå er kvalifisering til Boston i sikte.


Derfor ville jeg sjekke meg, jeg var nesten sikker på at jeg kommer å knuse 50 min grensen denne gangen. Jeg klaret det flere ganger på trening, så det skulle være bare blåbær.
Oj hvor feil jeg var. I Formløpet startet med en bakke OK en bakke, men etter denne kom neste og neste og etter 2,5 km løping bare oppover bakke etter bake fikk jeg nok. Jeg oppdaget at det er ikke sjanser å komme på under 50 min og jeg ville bare komme i mål. Etter ca 7 km ble det litt flatt og jeg fikk hvile beina litt og virkelig løpe og så kom nye bakker (really...are you kidding? me WTH?) jeg ble så irritert at jeg begynte å gå...å gå jeg gikk ikke så mye under en maraton en gang, jeg ble irritert, sint og oppgitt.


min/kmbpmrpmmPaceHeart RateCadenceAltitude0 km1 km2 km3 km4 km5 km6 km7 km8 km9 km10:0007:3006:0005:0004:1703:4516517017518018550607080901001020304050607080

min Iformløp


Fikk se siste svinget og løp i mål for å ikke virke helt dum. 52 og noe orker ikke å huske en gang. Vil
bare glemme hele I Form løpet min meg på å ikke melde meg neste gang.
Bortsett fra løypa, må jeg skryte litt. Det var definitivt bedre enn for 2 år siden organiseringsmessig. Godiposer skikkelig gode mye som skjedde rundt arrangementet, helt greit å finne parkering i nærheten og familien koset seg i Frogneparken.
Det er bare løypeprofil og lengde.... Garmin viste at jeg løp bare 9,7km? velger å tro at det var 10 likevel. Vi sees nok ikke neste år. ;)