Det var en deilig løpeturer på 13,5 km -3grader og nysnø. Bare mine spor jeg følte meg fantastisk, det var fredelig og delig, helt perfekt. Jeg markert ingenting til noe slit eller smerte og det er egentlig veldi rært siden bare minutter før jeg gikk ut å løpe brakk jeg hånden.
Ja helt utrulig! Enten endorfinner fra løping er helt enorme, eller har jeg helt utrulig høy smerteterskel. Jeg gikk tur med hunden, det var glatt ved trappa og jeg skulle ta i en geleidet, men istedenfor slo jeg hånda i geleidet. Resultatet 2 bein er brutt nedover lillefinger, har hånden i gips og 4 ukers sykemelding. Det gjorde kjempegodt med det samme, men jeg skulle jo løpe og man løper med beina, så jeg gikk ut å løpe. Som sagt ingen smerter, til jeg kom hjem og skulle ta av hansken. Det gikk ikke. Etter en tur påregne og 3 timer på ort poliklinikken har jeg 30 cm gips fra toppen av lillefinger og mot albuen. Jeg spurte legen om jeg kan jogge. Det var visst et uvanlig spørsmål. "å kjøre slalom er vel utelukket?" legen og sykepleier bare lo, så jeg tenker jeg gir løpingen et par dager ( skal ikke risikere depresjon pga mangel på endorfiner) og 1 uke til slalom. Det er jo bare høyre hånd og jeg trenger den ikke til å trene