løping

løping

onsdag 19. desember 2012

Honolulu Marathon 2012. Helvete i en paradis!

Hjemme etter 27 timer på reise til Norge og omtrent rett på nattevakt. Men etter at jeg er så døgnhvil er det dag for meg og istedenfor å gå rundt i gangene som en zombie, kan jeg nok endelig skrive min maraton rapport.



Helt utrulig, jeg kan se finishline


Tittelen er helt i blinke!!!
Jeg har løpt bare 4 maraton til nå, men aldri før hadde jeg virkelig lyst å bryte, aldri har jeg løpt når det var varmt (varmest var det i Oslo med behagelige 12, 13 grader), aldri i så stor folkemengde (USA andre største maraton i år, med over 41000 påmeldte og over 23000 som fullførte maratondistansen).



bare se de mengder av mennesker!

Maraton starter med fyrverkeri. gøy å se på


Men fra begynnelsen.
Siden jeg startet å løpe og begynt å tenke om maraton, var alltid "å løpe maraton i Honolulu" den største drømmen. Drømmen er her for å drømme og for å sette i livet, så hvorfor ikke i år?
Oppkjøringen til både Stockholm og Oslo maraton i år var ikke optimal; jeg var skadet og fikk ikke trent som jeg skulle. Men før Honolulu marathon fikk jeg kjøre alle planlagte økter, jeg fulgte min maratonprogramm ganske nøye (byttet noen dager og kortet de lengste turene, hadde ikke tid til 35km). Jeg kunne gjort noe bedre med siste uka. Reisen til Hawaii er virkelig slitsomt og 11 timers forskjell i
døgnet tar virkelig på. Maten ble ikke optimalt heller for det tar litt tid til å venne seg til nye produkter, annerledes mat og å få matlysten i det hele tatt. (jeg fikk ikke min vanlige karbolouding uke, og spiste generelt ganske lite, fylte på med iskaffe latte som er ikke vanlig for meg)
Når man i tillegg reiser med familien som er på ferie, må mann delta litt i div turer, aktiviteter osv og dagene blir lange. Så den siste uka var ikke optimalt.

for eksempel må man bare se på en delfin show

Jeg løp 4 ganger korte distanser ca kl 10 på morgenen når sola stod allerede oppe. Ville prøve å venne meg til varmen, men det går ikke annet på så kort tid. Sola stekte, vinden blåste meg av stiene. etter første prøvejogg kjente jeg at det blir tungt. Og det var det! Etter 20km var det ikke en eneste meter som var behagelig. Det har nok sammenheng med at omtrent da kom sola opp på himmelen og temp steg fra behagelige 25 grader i mørke til 29 i skyggen og vet ikke hvor mye i sola (det var ingen skygge langs maratonløypa).
varmen var virkelig overveldende

Vi startet kl 05:00 på morgenen søndag 9. des. (kl 16:00 Norsktid). Maraton startet med fyrverkeri helt i mørket. Det er ikke mulig å kjøre til startsreken, men det er lett å finne, bare følge etter mengden av folk som strømmer til. Løpere er ikke fordelt i grupper, men i mengden står det skilt med forventet slutttid (2-3 timer, 3-4, 5-6, over 6 timer). Det er ganske små grupper bak skiltene 2-3 og 3-4 timer, men som vanlig folk overvurderer sine krefter ganske mye og plasserer seg alt for langt frem. Jeg stod pent på slutten av 3-4 timers gruppe og hele 5 km måtte jeg løpe zigg-zagg og mye langsommere enn min vanlige tempo for å komme forbi. (jeg løp forbi folk som begynte å gå allerede ved 5km?!). Som sagt vi startet på natta, helt i mørket. Første ca 7 km løper man midt i byen da er det fakler og gatelys som opplyser veien og plutselig kommer man til mye smalere vei ved Diamond Hill og da er det helt mørk.

video

midt på Waikiki fortsatt opplyst

Funksjonærene står ca hver 3 m holder sperringer og roper slik at vi skal vite hvor vi skal løpe (det er også den bratteste delen av løypa så mange senker tempo,men ikke meg jeg er fra Norge jeg løper daglig i "Konnerud Hills", det var faktisk min raskeste km der). Jeg ville ta igjen tapt tid (jeg måtte brukle toaletter 4 ganger, for akkurat denne dagen valgte magen min å streike fullstendig, kanskje det var Gatorate, kanskje nerver, mageknipp gjorde i hvertfall at jeg rett å slett måtte svinge fra løypa og rett i Små blåhus)
Sola står opp ca kl 6:40 og da ordentlig styrkeprøve begynner. Jeg var allerede kjempevarmt, før, men når sola begynte å steke, ble det som å løpe på en stekepanne. Man løper midt på en asfalt motorvei, med fine utsikter ut mot sjøen, men det er ingen skygge og ingen sted å hjemme seg fra vinden. Lang løper man i et retning mens de andre løper allerede tilbake (mellom ca 16 og 32 km). Så vi fikk sjanse å klappe for eliten når de elegant sprang forbi (vinderen løpt på 2:12.12 han slapp i hvert fall den største varmen).
ganske ærtig bildet av eliten ved ca 30km. 
de flyr over asfalten


Hele denne strekningen er det sol og vind man slås mot. Det begynte faktisk å være ganske tungt allerede ved ca 20km og siden det ble så tungt så fort håpet jeg bare på at krisen går snart over, men det var ikke krisen, det ble barre varmere og tyngre videre. I tillegg fikk jeg en svær vannblemme under venstre foten (asfalten vi løp på var utrulig ujevnt og ruglete og skoa mine var nok litt for mye brukt (3 maraton og forberedelser til disse sliter nok på demping).Ved 35km  stoppet jeg faktisk for å skrive SMS og ga beskjed til mannen at de skal ikke forvente meg så tidlig for nå begynner jeg å gå. Men noe gikk over meg, jeg fikk i meg en gel og samlet krefter ti å begynne å springe igjen (det er starte å løpe etter at man har gått litt var faktisk det verste). Jeg fylte på med vann, sportsdrikke, vann i magen, over hodet over kroppen, isbitter i munnen og i hendene), gjennom dusjer, søke våt og etter 5 min like tør (bortsett fra svette).
Sammens med at det ble varmere og varmere ble tempoet mitt langsommere og langsommere. Jeg kunne høre hylende ambulanse sirener hele tiden og siste 5 km lå folk strødd i løypekanten enten besvimt eller nære på. (det medisinsk hjelp gjorde da, var å løfte beina ta temp. og hele vann over vedkommende.)
Det bare understrekker enda en gang hvor viktig det er å drikke, drikke, drikke...

Dusjer etter mål er virkelig godt ide

Drikkestasjoner er plassert hver 3km og man MÅ definitivt drikke på hver enste en (det er ekstremt varmt og ekstremt fuktig etterhvert!) og det er kaos der. Jeg har ikke lært meg å løpe og drikke samtidig så for å få i meg vann og sportsdrikke etterhvert måtte jeg gå mens jeg drakk, (turde ikke å la være). På 3 av drikke stasjoner etterhvert for man også vaselin? (hvorfor tenkte jeg først, men etter at jeg fikk gnagsår av min løpeBH ble den vaselin helt fantastisk) og geler. Etter at sola står opp får man også isbiter, svamp med vann og kan løpe gjennom dusjen. I tillegg som er vel vanlig i USA er det noen "private" matstasjoner med pretsel, sjokolade, cola osv.
Selvom det er så tidlig er det mye folk ute i gater, men ikke regn med at du skal forstå mye av heinga. Det meste er på Japansk.


Over 60% av deltakere er fra Japan, Honolulu føles som innvandret av Japanere og man føler seg ganske eksotisk blant svære mengder av små Japanesere (jeg ser ut som en gigant på de fleste bilder). Veldig mye i den maraton er lagt opp for Japanere, mye underholdning er japansk, på Japansk eller morsomt for bare Japanesere. Messe hvor man henter startnr er så Japansk at det på noen stand er det vanskelig å finne noen som snakker engelsk. Jeg må si jeg følte meg lang hjemmefra. Men... jeg var ikke den enste Nordmann (det er 3 stk på resultattlista) Før starten fant jeg en mann med Oslo Maraton 2007 T-shorta. Han så ut som han løper mye raskere enn meg så etter å ha hilst på ham gikk jeg min vei. Det var en større gruppe fra Danmerk og jeg løp lenge ved siden av et par fra Tyskland. Ellers er det Japaner, Japaner, Japaner, noen fra USA, Japaner, Japaner....osv.

Til slutt; JEG KLARTE DET!!! Jeg løp på 4:12 (min beste tida er på 3:57) og i vanlig temp ville jeg nok løpt halv time raskere (håper).
Det beste med en store mengden er at overraskende ble jeg nr 2072 og nr 81 i min klasse? (første av 3 nordmenn og eneste kvinne fra Norge). Det bare sier om mengden av uerfarne løpere som deltar i denne maraton (har aldri ført klart å være i beste 10%). Dere kan skjekke resultater på resultatsieden (min bip 13365) og bilder på .bilder søk på bip 13365 det er noen fine bilder på Facebook sida til Honolulu Marathon.

En uke etter å jeg faktisk sier ikke definitivt nei til å løpe det igjen (I motsetning til rette etter jeg krysset målstrekken, da var det bare ALDRI `MER!!!). Men etter etter at mine vannblemmer er sprukket og bedre, magen er OK, en deilig massage unnagjort, skoa av føtter (og ikke på før 3 dager etter) og lår litt mindre stive alt ser bedre ut.

Det var definitivt en sterk opplevelse på mange måter og jeg føler at det gjorde meg enda sterkere og jeg vil ikkevære uten den opplevelsen.



 Utsikten på deler av løypa er helt fantastisk, man får oppleve soloppgang over Atlanterhavet, det er virkelig et nydelig syn. Ikke etter hver maraton får man bade i havet rett etter mann krysser målstrekken. Ikke hver dag (spesielt i Norge) får man løpe i kort løpeskjørt og minst mulig klær ellers). Og ikke hver gang får meg føle seg som helt både en uke før og noen dager etter (veldig mye av Honolulu er pyntet for maraton og alle vet hva som skjer, man får faktisk spesial behandling mange steder hvis man løper). Mannen min skrytet av meg hele tida og alle som snakket med ham fikk vite at jeg løp maraton i Honolulu.
Nå er jeg tilbake til det vanlige. Norge ser litt trist og kjedelig (men veldig kjærkommet) for øyeblikket. Shorts og løpesinglet er gjemt, jeg tenker ikke på å starte noe maratontrening ennå (selvom jeg skal til Berlin og jeg har vunnet faktisk en startnr til Oslo maraton ), men jeg vil løpe, rett etter at jeg pyntet til Jul, pakket ut, sovet litt og handlet Julegaver til barna.
God Jul, fortsett å løpe, vi sees under løp i 2013!!!

Mahalo og Aloha

Krysser mål Det er beviset at jeg virkelig gjordet det


mandag 19. november 2012

Lykkelig av løping

Nå er jeg kommet i slik periode at jeg vil bare løpe og løpe lang. trening er blitt ganske behagelig; beina føles så og si friske og lette (ikke etter 25 km da, men men det må man regne med). Oppkjøring til Honolulu Maraton nærmer seg slutten. Denne søndag tok jeg min lengste turen (bare på 30km, men det bør holde).




Denne gangen løp jeg ikke helt i blinde, jeg har kjørt den veien først for å forsikre meg at jeg har sykkelvei hele veien og ikke må løpe midt på motorveien (spesielt nå, når det er blitt så glatt).
Det var en ny rote og en ny følge på vei; "endomodo". Min gamle "Sports Trucker" ville ikke fungere og jeg er glad for det for jeg oppdaget "endomodo" og så mange av dere (lesere/bloggere) bruker den. Det var så gøy når på dagens tur fikk jeg "massage from .." Janicke og Marit. Tusen takk, dere har ikke peiling hvor godt det gjør, jeg fikk glis fra øret til øret som holdt hele veien.

Løp over Ypsilon brua to ganger.
Masse folk på tur på søndagsmorgen

På lørdag klarte jeg også endelig og etter skikkelig 11min thriller å melde meg til Berlin Maraton neste år. Dere skulle ha sett meg; høyre hånda på IPaden, venstre på datamaskinen, trykking i ørske og hele tida ;" this side is not working properly, try again later". Til slutt klarte jeg å komme så lang som å type navn og e-mailen, men viste ikke om jeg klarte å trykke send riktig. Etter 11 min var påmeldingen stengt. Noen min senere og jeg fikk mail...Jeg klarte å melde meg kl 18:08. For en spenning i hverdagen!!!

Det mangler ikke på motivasjon, jeg løper mer enn vanlig og jeg er ikke blitt lei ennå. Når jeg er på jobben så planlegger jeg bare når og hvor jeg skal løpe. Det er deilig for tida.
Jeg løper med musikk og synger høyt (når jeg er i skogen) eller hører på bøker (takk til Mosjonista som fikk meg til å bli interessert i bøker på nytt) og da lager jeg enda verre grimaser.Så hvis dere i ser en idiot som løper og ler i nærheten av Drammen, så er det mest sannsynlig meg. (og dere trenger ikke å lete lenger)

Liten reklame, virkelig anbefaler for alle
som må løpe lange turer ensomt
 

Aloha for i dag oh mahalo for at dere giddet å lese.

Honolulu neste 2 uker til avreise
 

Ta på deg løpeskoene og nyt (jeg skal på nattevakt, men i morgen...)
 

søndag 4. november 2012

Å være god mor og en maratonløper. På min måte

Nå har jeg lest flere innlegg på bloggene om tidsklemma og hvordan noen av oss har dårlig samvittighet, eller burde ha dårlig samvittighet fordi vi tilbringer tid på utallige løpeturer.
Jeg har 3 barn (4,8 og 10) en hund som krever sitt og jeg jobber fulltids (plus en del til...) i en turnus jobb. Likevel mener jeg at jeg tar ikke tida til trening fra tida med barna mine eller ting man bare MÅ gjøre.


Før dagens tur, den fikk jeg faktisk på søndag
 for barna ble med pappa til lekeplassen.
 De hentet meg etter turen.
Legg merket til min nye innkjøp "cammel back" kjempegøy
 

Jeg har ikke mye fritid..sant, men jeg klarer meg, jeg visner ikke av søvnmangel, mine barn får mat og alt de trenger, de blir kjørt til alle treningene sine og de har foreldrene (i hvertfall en av dem) på sine kamper og turneringer. Mitt hus ser ikke som et visningshus, men den er ikke skitten og så rotete at jeg ikke finner ting. Klarne blir vasket (men ikke stryket, det må være måte på), gulvet støvsugget, støvet tørket, maten (også hovedsaklig fra bunnen av pga Kaspers cøliaki) blir laget.
Jeg har til og med tid til bloggen og til å sladre litt med naboene.
Superwomen?!
Nei som Trude har sagt det handler om prioritering!!!
Det at jeg har ønsketurnus (dvs må selv plassere 15 netter, 5 helger, 10 kvelder og 6 aftenvakter i 18 ukers periode) gjør at jeg kan løpe de lengste turene når barna likevel er på skole og i barnehagen. Jeg planlegger min turnus slik at jeg kan løpe omtrent like ofte hver uke. Jeg kan ikke ha bare dagvakter 5 dager i uka for da for jeg ikke trent. Jeg løper på formidager når jeg har kvelds eller aftenvaker og jeg sover litt kortere etter nattevakter (legger meg istedenfor igjen kl 19 for å sove litt til). Jeg setter på vaskemaskin og oppvaskmaskin før jeg skal ut å løpe. Jeg prøver å få barna til å rydde etter seg (ikke alltid mulig, men hvis man truer med å ta fra dem IPad eller, fotballtrening, så fungerer det)
Jeg driver ikke med håndarbeid (bortsett fra stikking av skjerf og hals på rolige nattevakter), jeg leser ikke bøker, men jeg hører på dem, mens jeg løper (anbefaller "audiable").

Jeg blir i hvertfall sintt når folk sier at min løping tar for mye tid , er jeg liksom dårlig mor, husmor, hustro, fordi jeg vil trene, vil få meg i bedre humør, bli friskere (bortsett fra skader på beina;(). Barna mine har det bra, de er stolt av meg. Min trening gjør at også andre i huset har mer aktiv livsstil.
SÅ det var det. Punktum, skal aldri mer unnskylde meg og rettferdig re min løping!

onsdag 31. oktober 2012

Overassket av vinter som hvert år

Snøen kom til Konnerud alt for fort.
skal liksom trene til maraton i 25-30 graders varme og det er -3, -5 og snø ute

Det er vanskelig å tro, men dette bildet
ble tatt i dag på morgenens løpetur.
 
Det er ikke noe annet å gjøre enn å tørke støvet fra mine vinter løpeskoa, ta på seg flere lag med ull og prøve å løpe. Enten det eller løpe på tredemølle. Men jeg har mistanke om at å løpe på mølle er juks. Det går mye fortere enn normalt og beina blir ikke like slitne. Min legg for eks. er helt OK på mølle og selv om jeg løper med 1 og 2% stigning så løper jeg ca 1km/h raskere på mølle.
Denne uke og en uke før ble det en del mølle turer, men når jeg kan må jeg løpe ute. Det er deilig å¨få¨med seg litt frisk luft og bli litt rød på kinn og det er definitivt mye mindre kjedelig å løpe ute. (finere utsikt og tiden flyr). De lengste turer går rett og slett ikke på mølle.
 
 
Nå er jeg i denne delen av treninga da er det mest å løpe. Har fortsatt foran meg de 3 lengste langturene, men det ser ikke så lyst ut.
Jeg er litt redd at jeg snubler, sklir eller skader meg på en annen måte (selv om mine Adidas sitter som støpt på snøen).
Anbefaler de skoa på det varmeste. Selv om de er ikke like lette
og lite stivesom mine Mizuno.
Å ta på seg disse er et stegg tilbake, samtidigvanlige joggeskoa dugger ikke lenger  
 
 Ser litt lite vits i å forberede meg til maraton i over 25 graders varme i vinter Norge. Samtidig jeg trenger de km i beina, så da er det bare å ta det som en helt, ikke klage og kle seg varm eller å svette og kjede meg på mølla.
 


Vel hjemme. Virker som alle skryter av gata si
i det siste så her er bildet av min lille gata på Konnerud
 
 
 
Og her skal jeg løpe om ca 1 måned ;)))

torsdag 25. oktober 2012

Berlin maraton 2013 solgt out!!!??=??

Hva? hvordan er det mulig på 3,5 timer. Hadde ingen sjangs. Jeg satt påminelse på telwefonen til å ringe kl 21:00 etter at jeg lagt barna og fikk tid til å sette meg foran datamaskinen. Selvfølgelig hadde jeg ingen sjangse. Selv om jeg prøvde å melde meg når jeg voknet ville jeg ikke rekke dette.
Skuffelsen min er enormt!!! Har faktisk lyst å grine.
les dette og gråt
Har noen rakt dette?
Kanskje det skjer et mirakel og de utvider antall deltakere med et par tusen? Kanskje jeg må velge et annet løp på høsten 2013, men hva???? noen ideer?

lørdag 20. oktober 2012

10 dager for helsa

Det er på tide med en liten høst opprydding. Jeg ble inspirert av en annen blogg og bestemte meg om å rydde i kroppen litt.
Jeg skulle rense maskineriet.

Slik skulle min kjøleskap se ut for tida,
 men det er ikke helt slik
 
Jeg er ikke tøff nok til "å kjøre" en riktig detox. Det krever å droppe om,trent alt bortsett fra frukt, grønsaker og vann. Nå som jeg trener ganske mye føler jeg at det ville gjøre meg meget trett og sulten. For meg er det stort TING å droppe godteri, kaker, boller og brød. Så jeg laget en lett, tilpasset mine behov, versjon av detox;

En liten detox alla Ania. Jeg skal spise veldig sunt i 10 dager. Ingen koffein, ingen hvete (brød, pasta osv. ) ingen rød kjøtt, sukker og behandlet mat. Kanskje lettere å skrive hva jeg skal spise; frukt, grønt, nøtter, fettfri yogurth, litt killing og fisk. I tillegg skal jeg drikke mye vann, jus og tillater meg sportsdrikk på langturene.

Nattevaktsmat og nattevakts underholdning
Fikk ikke lest mye forresten, løp opp og ned
på sykehuset nesten hele natta


Jeg er nå på dag 3. Første dagen var jeg veldig sulten helt til lunsj. Salat og eple til lunsj gjorde ikke saken bedre; følte meg fortsatt sulten. Det hjalp med grønsaker med yogurtdressing til middag. Neste dagen fortsatt sulten til lunsj, men etter å ha tilføyet yogurt til salaten, ble det mye bedre. Til middag spiste jeg salat med killing; veldig mettende faktisk. Jeg savner ikke kaffe eller te, men nå på nattevakt, savner jeg noe varmt å drikke og noe smått å putte i munnen. Nattemat består vanligvis av frukt og jus så det er ingen bombe og ingenting å venne seg til. Jeg dropper bare popkorn (et must på nattevakter). Nå på dag tre føles det veldig greit. Jeg er blitt vant til maten og det er deilig å være ordentlig sulten når man skal spise. Det blir en travel helg, med mye aktiviteter med barna og 2 nattevakter til. Jeg kommer nok ikke å ha tid til å savne maten.

 
 
Mellomlangtur  er på planen på søndag. For se hvordan hard trening kombineres med dette kostholdet.

Lykke til til alle på Hytteplanmilla. Fortsatt litt trist fordi jeg må stå over denne gangen. Håper å få lese om løpet i morgen natt!!!

fredag 12. oktober 2012

fysioterapi, the grid, under 2 måneder til maraton...

I går besøkte jeg NIMI igjen. Ny serie av akupunktur, litt prat og min vondt legg kan nå kvalifiseres til "kronisk". Jeg kan løpe med den smerten, men ikke alt jeg vil og jeg vil kunne løpe uten å kjenne noe som helst vondt i venstre leggen.
Siden jeg ikke er en profesjonell idrettsutøver og kan gå til fysioterapeut 5 ganger i uka et par uker, har ingen som kan massere meg hver dag etter løping, så må jeg ty til "the revolusjonare grid")
Skal det virke, så blir det verdt hver eneste øre
 
 Jeg betalte i overkant mye i går (inkludert 200,- mer enn nødvendig for The Grid); utstyr, fysio, kaffe og smoothie på Baker Hansen. De turer til NIMI blir dyre.
Som sagt, hvis leggen min blir helt bra så er det verdt det! Vil nødig ta opp tangodansing (slik en jeg kjenner som måtte slutte med langdistanseløping pga skadene). Jeg vil helst løpe, så jeg prøver alt , og jeg mener absolutt ALT. Skal nå gjøre det jeg får beskjed om. Det er bare 58 dager til Honolulu Marathon.

Håper jeg får oppleve å løpe over den strekken
om ikke 60 men 58 dager!!!
 

BRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRRR..........Blir mer og mer nervøs hver dag.
 
Velkjent vei i skogen
 
Treningen i det nydelige høstværet fortsetter. Det blir finere og finere ute. Det går annet å jogge i et par bukser ..fortsatt.
 
                                                                                 velkjent asfaltvei
 
Theo og Felix setter også pris på det fine været
 
og slik fortsetter jeg til snøen kommer (da blir det mølleløping, kan ikke risikere å skli) eller til jeg kommer til Hawaii.

Har problem med Hytteplanmila!!! Trenger enten å sitte på med noen fra Drammen, eller barnevakt. (det er nemlig MIF cup samme dagen og pappa må ta gutta der. Det er ikke nok plass i varebilen for 4 og jeg kan ikke kjøre varebil, og hvis jeg tar Sarah med meg så kommer hun å stå alene i omtrent 1 time! Synt at Hytteplanmila ikke har barnepark, som Skiløpet (takk Janicke). Så hvis noen skal kjøre fra Drammen og har plass, gi meg beskjed, ellers ser det ut at jeg må, for første gang, stå for DNS

fredag 5. oktober 2012

2 uker etter Oslo. 10 uker til Honolulu

Første uke etter Oslo maraton gikk det ganske treg. Beina føltes likt stive og været var ikke særlig innbydende til utetrening.
Denne uken startet det bedre.
 
Fortsatt kjempefint vær og nydelig å løpe om høsten
 
 
 

Kan fortsatt løpe i halvlange tigts.
 Ikke for kaldt ikke for varmt. Helt perfekt
 

 Jeg fikk en langtur på 20km på beina som ble bedre og bedre jo lengre jeg løp. På tirsdag løp jeg en rask tur på mølle og endelig alt løsnet. Turen på torsdag skulle være på 12km. Jeg kunne se noen solglimt, iPhone og Garmin var fullladet og jeg sprang kl 18:50 før det ble helt mørk. Treningen endte etter 2km da jeg fikk "strekk" i leggmuskel, det gikk ikke å løpe en meter til. Jeg kom haltende hjem, med sunket skulder og tårer  iøynene. I dag føles leggen fortsatt ømt, det går ikke annet å jogge, jeg klarte å gå uten å halte etterhvert. Gikk til innkjøp av kompresjonstremper for å få leggene til å hvile (vet ikke om det hjelper). Trener og strekker leggen så mye jeg klarer. Jeg har ikke tid til det tullet. Skjenner ikke hvorfor jeg skal bli så plaget?
Jeg er taknemlig for mine bein som tok meg gjennom så mange km, men nå har jeg lyst til å bytte dem (i hvrtfall den venstre). Hvis det bare var kneet (som med min høyre bein) eller hofta...for da klarte jeg å løpe gjennom smerter, men med denne leggen går ikke !!!
Neste uke skal jeg på NIMI igjen, jeg må få slutt på dette tullet. Snart Honolulu maraton. Det verste ville være hvis jeg fikk slik strekk under denne maraton. Tror ikke at jeg får flere sjanser til å løpe maraton på Hawaii.
Se jeg har fått meg en nedtelling til Honolulu Maraton på sida (toppen på høyre). skummelt å følge med hvr nært det er!?!?


Slutten på Oslo maraton i åe. Veeeldig sliten
men lykkelig

fredag 28. september 2012

Årets tredje blir Honolulu Marathon 2012

NÅ er det ingen vei tilbake. Påmelding er registrert, fly biletter betalt, hotell bestilt. Det gjenstår bare hard trening igjen.

Ok de kaller det 26,2 miles in paradis,
men paradis kan være ganske nær helvete.
 

Honolulu maraton er ganske "vennlig" sånt sett; det er ingen påmeldingsfrist (prisen bare øker og øker), det er ingen deltakergrense, dvs de tar in så mange løpere som vil løpe. Man kan melde seg på nettet helt til 28 november og personlig på Expo helt til den siste dagen før start. Det er heller ingen tidsgrense. Dvs du kan løpe/gå så lenge du vil og de vil fortsatt vente på deg ved målstrekken.


Løypa! litt frem og tilbale og ...
 
 
høydeprofil. ;((( legg merke til den bakken ved 13 og ca 40km)


Alt dette gjør at denne maraton er anbefalt som første maraton og det er en stor gruppe av "løpere" som omtrent går hele veien. Pga beliggenhet er 60% av deltakere fra Japan (det blir rart å løpe blant folk man ikke kan forstå). Man løper langs stranda og sjøen og 2 ganger må man op en bakke ved Diamond Head (død vulkan). Løypa er ikke enkelt, litt bakkete , værmen tar knekken på de fleste. Starten går kl 05:00 for å unngå den største varmen, og de som løper fort kan slippe å slite i varmen. Ved start er det ca 20 grader i lufta, sola står opp ca kl 07:00 og da øker temp til 25.30 grader. Fuktigheten er på over 80% så værmelding utgir temp både i presis temp og "it feels like" og pga fuktigheten når temp er på 25 grader "it feels like" 30.

Stekende sol, mens ganske idyllisk . skal løpe langs Waikiki (på bildet)
Diamond head i bakgrunnen!
 
Jeg er ikke redd distanse, jeg klarer å løpe i 42km og litt til, men jeg har fullstendig respekt for varmen. Jeg hater egentlig når det er for varmt; prøvde å løpe i Polen i fjord ved 27 grader, klarte 8 km, men det føltes som 80 og jeg var fullstendig død når jeg kom hjem.
SÅ ja varmen skremmer meg. Derfor satser jeg ikke på å slå 3:57 resultatet. Klarer jeg å komme på under 4:15 så er det fantastisk, alt under 4:30 er godkjent.
Vi kommer til Honolulu en uke før maraton, så jeg håper på å venne meg delvis til varmen, vinden, og tidsforskjellen.
Jeg kan ikke gjære noe med varmen, hvordan kan jeg forberede meg til å løpe i 30 graders varme? Fikk en idé å løpe på mølle på soverommet med varmen på og vinduet igjen, men fikk ikke puste.
Dårlig idé!!!
Nå er jeg bare å se på jobben (jobber alle extra¨vakter jeg får pga utgifter), eller rundt på Konnerud løpende. Jeg tillatter meg nok noen timer til søvn også.
Det gjelder å holde seg frisk, skadefri og i god humør.

Lykke til til alle som skal løpe i helgen!

søndag 23. september 2012

Oslo maraton 2012 galskap og glede

Som jeg har skrevet flere ganger før, jeg følte meg ikke klar for maraton. Jeg har ikke trent riktig, leggen var ikke helt bra, mentalt var jeg forberedt til å bytte distanse og løpe halvmaraton!

(Jeg prøvde virkelig alt, satt ved telefonen hele fredag, prøvde å kontakte Morten som ville bytte med meg, men noen der oppe ville ha det slik som det ble.)
Skikkelig fortjent kaffe og sjokolademuffin.
Medaljen like imponerende hver gang
Jeg har spurt på bloggen og fått masse råd og jeg var egentlig bestemt på å løpe så lenge det ble behagelig (ha, ha...som jeg ville gi meg halvveis?!).

På fredag ble det klart for meg at jeg får stille opp til start kl 10:20..thats it. Jeg slapp flere uker med førmaratonnerver og alt dukket opp plutselig fredag ettermiddag. Jeg fikk kjempemigrene, slik at jeg kunne bare ligge i et  mørk, stille rom og sove. Barna fikk "god morgen yoghurt" til middag (pappa laget pannekaker når han kom hjem kl 19:00, for de som ville anmelde meg til barnevernet), de ble plassert foran TV og IPaden og jeg gikk og la meg. Jeg småsov helt til neste morgen. Stod opp kl 07:00 spiste en brødskive med brunost, en banan, drakk te og en flaske Powerade. Ikke særlig optimalt med tanke på 42,195km i ruskevær.

Super antrekket rett før start.
Jeg droppet jakken før start og etter 3 km også "reinpose"
Da jeg stod på startstreken var jeg egentlig klar over at jeg skulle løpe hele maraton, så lenge ikke noe alvorlig galt skjedde med leggen.
Starten gikk (cool musik forresten) og jeg begynte å løpe. Prøvde å plassere meg ved siden av 4 timers ballongen, men det var utrulig folksomt akkurat der.( det kunne markes at det var flere deltakere i år enn ifjord). Jeg hadde jo min Garmin så kunne regulere tempo selv. Jeg løp noen meter foran og passet på å holde ca 5:30 tempo (forresten både Garmin og Sports Tracker viste at jeg løp 43km?, løp jeg virkelig så mye i ziggzagg?). Det gikk overraskende bra. Mye bedre enn for 2 uker siden i Drammen. Første halvdelen av maratonet løp jeg forresten like fort som hele halvmaraton i Drammen for 2 uker siden (enten så MÅ jeg løpe laaang, eller så ble jeg utrulig mye bedre på 2 uker). Jeg må si at jeg tråkket litt feil ved 16km og leggen begynte "å si fra", men ikke så mye at jeg ville stoppe, bare den hold seg slik hel 42,2 km så gikk det bra.
Jeg så familien min ved passering 21km å se barna det ga piffen tilbake (og hvordan skal man gi seg, når de har sånn tro på at mamma er en superwomen?). Ved 29km så jeg dem igjen, mannen min ble litt bekymret "skal du da løpe hele veien?....Ja det skal jeg, nå har jeg kommet så lang og så lang hold jeg fortsatt min tempo (som Mosjonisten kaller det"komfortsona"). Beina gikk på autopilot, jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg ble som en slik leke som man vrir nøkkel rundt og beina går og går og går og går, helt automatisk, av segselv.
Det var noen tunge strekninger; oppover den gamle trafikkmaskon, rett etter den kjedelige strekningen på kaia, brusteiner langs Karl Johan (trodde at jeg brekker beina), når man løp i motvind og ble nesten blåst av veien. På den kjedeligste strekninger hjalp det å se etter Janicke jeg fikk øyet på henne to ganger, lang fremme i nærheten av 3:30 ballongen !!! Hun så kjempepigg ut. (på denne tida var jeg ganske pigg selv). Noen småjenter stod utstyrt med pomponger og bjeller, helt fantastisk. Slike småting gjør så mye for meg " de gir meg vinger". Bare synd at ikke flere heiet på oss som slet gjennom Oslos gater. Årets løypa mye bedre enn 2011. Kanskje litt flere bakker, men definitivt mindre kjedelig.
Må også takke de fantastiske fartsholdere. Ikke bare at de gir sin tid og løper maraton for å hjelpe andre, så er de så blid og imøtekommende og så optimistisk og oppfordrende. Jeg løp hele veien foran 4 timers ballongen, men ved 35km bokstavelig talt kjente jeg ballongen bak meg. Ha? jeg trodde jeg hadde bedre tid?  (Vet ikke hvorfor , men jeg var overbevist om at maraton er på 41km og beregnet alt feil). Jeg satt opp farten litt. 3 km før mål dukket den ........ ballongen igjen. Og han som løp med den,  lot meg rett og slett ikke å slakke av og gi meg. Han ga meg en vennlig dytt "kom igjen bare 3x1000m igjen, det er ingenting, legg deg foran meg nå".
Akkurat der hadde jeg lyst å bare bremse ned, hvis det ikke var for ham ville jeg nok ikke klart å komme på under 4 timer. Tusen takk!
video
En gal kvinnemenneske løper i mål på Oslo maraton 2012.
Vel i mål på 3:57:44 presis 2 min raskere enn i Stockholm og uten riktig forberedelser verken fysisk eller mentalt. Fra mål rett til ambulansen og legge is på leggen. Hadde mageknipp hele kvelden, leggen er fortsatt vondt (ingenting, superfusioterapeuten  ikke kan ordne), høyre kneet er kjempestiv (går nesten ikke av å bøye), men jeg er LYKKELIG!!!
I kveld skal jeg på jobb (jeg meldte meg til x-tra vakt frivillig, da jeg trodde at jeg skulle bare løpe en halvmaraton), så hele Buskerud befolkning bør holde seg frisk. Jeg har ikke krefter til å løpe opp og ned å ta blodprøver.
Neste maraton om 11 uker!!!

lørdag 22. september 2012

jeg løp hele veien

jeg vil bare si; Oslo Maraton 2012 3:57,44


og jeg løp hele veien. Selvfølgelig, jeg gjør ingenting halveis. Det viste jeg nok allerede i gå. Jeg holdt min 5:30 tempo ganske lenge og da var det synd å gi seg. Leggen klarte seg bra, men det er j....la vondt nå. Den fikk seg nok en bank. Håper det ordner seg. Nå bare en boblebad og hvile beina så mye som mulig. Rapporten kommer når jeg klarer å sette meg.
Takk for rådene til alle sammen. Godt å ha dere!!!

fredag 21. september 2012

maraton/halvmaraton/?

Ok..da har jeg rotet det til. Maraton og halvmaraton i Oslo er nå fulltegnet. Hurra for arrangørene, bra gjort!, men...
Jeg var veldig treg i å ombokke distansen og ventet til å hente startnr for å gjøre dette. Sendte mannen min presis kl 12:00 på Rådhusplassen for å sikre meg en av de siste plassene for halvmaraton. Hvis jeg bare sjekket nettet før ville jeg spart ham for det masset. _Halvmaraton var fulltegnet dagen før. Så nå har "damen" fåt mitt tlfnr og ringer hvis det blir noen som trekker seg og jeg får lov til å bytte distanse. Jeg sitter med telefon 5 mm fra meg, men begynner å innse og forberede meg mentalt på at jeg skal løpe kl 10:25 i morgen. Men er jeg god nok til å løpe maraton? Klarer jeg å være fornuftig å gi meg før målet er nodd? (jeg er ikke så god at jeg kan bare løpe 42km på sparken)

Fra siste løpeture på 16,3km
Været ble litt bedre enn det som er meldt i morgen

Når det er sagt, så tenker fortsatt at jeg kan løpe med maratonpulje og løpe bare en runde. Jeg kan løpe langsomt og prøve å klare hele maraton. Jeg kan også løpe i 5:30-5:40 tempo og for løpe så lenge det føles greit. Har også merket meg at ca 29km er vi tilbake ved Rådhusplassen så det ville passe å gi seg der.
Det er alltid dumt å få DNF på resultattlista, men det er jo bedre enn DNS og definitivt bedre enn DOA (dead on arrival) som en av mine kollegaer påpekte på jobben i går.
Mannen min kjenner meg så godt; han er redd  for at jeg kommer å løpe hele 42,195km. Jeg er litt redd for det også, for jeg vet at jeg er ikke forberedt slik jeg ville. Den lengste turen i siste 3 måned var på 25km. Jeg løp noen lange turer i det siste som gikk greit, leggen er nå greit, kan ikke skylde på skaden lenger, men maraton er jo laaang.
Roy (mannen min) truer at han skal ringe og masse på meg, eller dra meg fra løypa hvis jeg løper for lang.Men hva er for lang?
Tshorta er hentet. Fint modell dette året. Den skal nok brukes
Jeg har fri i dag; sitter bare i sofa med laptoppen på fanget og vannflaska ved siden av og grubler. Begynner å forberede meg mentalt på å løpe maraton, for de fysiske forberedelsene er det for sent nå.
Jeg skal ikke løpe i dag, skal ikke trene, skal spise pasta og ligge på sofa og vente på råd fra dere. Takk 

lørdag 15. september 2012

Om å ta seg sammen etter en skuffelse.

Etter skuffelsen under Drammens halvmaraton på søndag (etterhvert kom jeg frem til a det var ikke helt en katastrofe) velger jeg å ta på joggeskoene og prøve å rette på det som kan få skylda. fDet gjenstår siste økter før Oslo halvmaraton om en uke.
Foreløpig er jeg fortsatt påmeldt maraton, men håper at det blir mulighet å bytte distanse under henting av startnr. Hvcis ikke så får jeg nøye meg med å  bare være en tilskuer.
Tilbake til "å rette feilene"; treningen de to ukene ble nøye planlagt. Leggen føles bedre enn på lenge. Jeg kan endelig løpe intervaller og jeg kan smått løpe oppover. Nå er det på tide å "spise formen".
Uken startet med kort, restitusjonstur på tirsdag og korte intervaller på onsdag. Jeg klarte å løpe 2x5x300m i tempo mellom 3:50 og 4:10. ( Husker når i april for første gang så jeg 3 tallet på tempomåler på pulsklokka...det var så deiligt!). På torsdag løp jeg en langtur på 23.5km. Også den gikk betydelig bedre enn løpet på søndag. Jeg løp jo langsommere, men turen var perfekt; behagelig omtrent helt til 18 km, det ble tyngre etter da, men fortsatt greit. I helgen jobber jeg på nettene, men skal skvise to økter til, det lover jeg.
Når det gjelder ekstra kg fra "slappetida". En uke uten kaker, is og boller og jeg er 3 kg lettere. Kan ikke tro at det gikk så lett. Det er mest sannsynlig bare vann jeg ble kvitt, men pytt pytt det er tross alt 3 kg mindre å bære.
Alt ser lrosa ut... Nå må det bare være plass på halvmaraton i Oslo slik at jeg får bytte distansen. (med min flaks vet man jo aldri)

mandag 10. september 2012

Drammens Maraton 2012. Man får det man fortjenner

Ja da..og i min tilfelle fortjenner jeg ikke så mye etter dårlig forberedelser og lite trening hele sommer.

Jeg kom meg i mål men tiden (1:55min) ble dårligere enn debiutten i Holmestrand (1:53). I Holmestrand var det sludd, 2 grader, krevende løype likevel føltes det behagelig hele veien. Jeg løp i jevnt tempo og siste km var den raskeste på 4:50min. Etter at jeg var ferdig kunne jeg bare fortsette, ingen vonde minner.
I går imidlertid var det tungt fra starten av. Jeg pesset og grynte omtrent fra første km (og i hvertfall fra 5km). Leggen gjorde vondt fra 3 km, men ikke så vondt at det bremset, eller for Guds skyld stoppet meg. Siden skaden (i begynnelsen av juli) klarte jeg ikke å løpe oppoverbakker. Jeg kunne klare det i går men jeg var for sliten, beina klarte så vidt å bevege seg oppover. Ved 13km hørte jeg NABOEN hilse bak meg...skrekk og gru, jeg skulle i hvertfall slå ham! Han begynte å jogge om våren!!! Og han klarte å holde sammes med meg helt til 16 km. Herfra fikk jeg litt ekstra krefter (ambisjonen slo til) og jeg klarte å løpe fra ham. Jeg ble forbiløpt av omtrent alle og jeg løp ikke forbi noen som helst.
På slutten så jeg Silja  (fantastisk løp , forresten, jeg skulle løpe slik). Jeg klarte å komme i mål, men jeg ga alt. Jeg ble helt tom. Rart at jeg klarte å komme til bilen, men derfra rett i sengs, spise litt killingsuppe og hvile. Jeg tilbrakte ettermiddagen i senga i et mørkt rom med vondt i hodet og frysninger. Hjalp ikke at jeg måtte dra på jobb på nattevakt. Etter litt søvn i dag er jeg klar for revange. Nå må jeg bare bytte distanse og løpe halvmaraton i Oslo!!! Men først to uker med forberedelser.


Legg merke til Theo nr 120.
Gleden ble ikke like stor når mamma løp sin løp
Det positive;
1:Jeg likte at det var i Drammen, syntes at byen er så fin for tida, temperaturen og været generelt var perfect.
2:Alle andre jeg vet om gjorde det kjempebra
3:Jeg skulle teste formen før Oslo og det gjorde jeg. Jeg er IKKE i form i det hele tatt! Maraton om to uker er UTELUKKET.
4:Leggen klarte seg bra. Jeg fikk vondt ved 3km og for en liten stund tenkte jeg at jeg blir den eneste i hele løpet med DNF på resultatlista. Det ble bedre etterhvert, det gjorde vondt, men ikke så vondt at jeg kan skylde det dårlige resultatet på den. Jeg løp ikke så dårlig pga leggen!
5:Jeg opdagget at jeg får det jeg fortjenner. Jeg er er ikke en løpetalent, jeg har ikke kroppen til å løpe jeg har ikke unge, raske bein og ung hjerte til å ta meg til mål. Jeg må trene hardt og målrettet og jeg må TRENE. Punktum.
Da er det bare å brette armene og begynne.Leggen føles bra, den klarte 21km så den klarer nok mer også. (rask løping er ikke så bra ennå og bakkene..vell? , men håper at det kommer). Jeg må også se på hva jeg spiser. (jeg er 4 kg tyngre enn før sommer og det må da telle). Jeg skal ikke slanke meg!!! (for all del må ha krefter til å løpe) men jeg kan slutte å spise kakker og godteri en liten perode.
Vi sees i Oslo

lørdag 8. september 2012

I dag har vi vart i byen for barnas minimaraton.
Theo (4 år) debuterte i en løp. Han løp 421,95m og han løp det to ganger for det ble for kort. Ved målgang fikk han medalje, saft og banan. Sjelden ser man så mye glede!!!
Helt utrulig at det er så enkelt å glede barn og de elsker å konkurrere. Må bare tilføye at jente som vant i klasse n 8-10 år løp 1200m på 4:20m. Jeg er ikke sikkert om jeg ville klare å slå henne.




Theo har vunnet !!!



Og nå til voksnes løp. I morgen er det tid for Drammen halvmaraton. Må si at jeg gruer meg for jeg er redd for at leggen holder ikke og jeg kan ikke tillate å ha noe DNF ved navnet mitt. I tillegg halve jobben skal heie på meg langs løypa. De skal visst ha piknikk ved elva spesielt for å se på meg. Og jeg klarte å overbevise naboen til å prøve løpet og han skal løpe 21km i morgen også. Han begynte visst å trene fordi han så meg hele tiden løpe utenfor stuevinduet hans. Min egen skyld men nå må jeg nesten bevise det jeg preker om!. Oppkjøring som vanlig ikke optimalt..måtte jobbe ekstra natt i dag og har migrene i nesten 2 dager, men det er vanlig for meg. Trenger tøffe kår.
Silja skal visst også løpe sin første halvmaraton. Lykke til!
Løpsrapporten kommer uansett om jeg blir glad eller trist i morgen
Og nå liten video Theo har nr 120 (mamma roper som vanlig høyest og tårene triller..jeg blir så rørt)
 
 

video

søndag 26. august 2012

leggskade fortsettelse følger...

6 uker uten nevneverdig løpetrening.
etter 3 uker med akupunktur og fysioterapi var leggen så pass bedre at jeg kunne løpe og jeg løp laaang...alt for lang. Etter 5 uker med 10-20km løping og hovedsaklig sykkeltrening løp jeg 65km i uke 32. Ikke så lurt. Leggen tålte ikke belastningen!
Jeg har klart å få "spasme" i muskelen og fra ingen vondt i det hele tatt og uke med langtur og 2x3km terskel gikk jeg over til ny fysioterapi time og ny tilvenning til løping.

Andre steder en Oslo man kan løpe maraton i år
Jeg måtte innse at klarer ikke å forberede meg til Oslo maraton om 4 uker. Jeg klarer ikke å løpe de lange turer jeg ville og jeg klarer ikke å få fart i beina. Nå dukker det en dilemma... er det vits i å stille opp i det hele tatt?
Jeg vet at jeg kan løpe maraton, jeg vil løpe raskere en sist! Men jeg er ikke forberedt slik jeg ville og slik jeg hadde planlagt. Fjordårets maraton er fersk i minne og jeg har virkelig ikke lyst å slite slik siste 10km. I fjord var jeg virkelig ikke klar til å løpe så lang og det er jeg ikke heller nå.
Stresset med å ville stille opp og ville å løpe de lange turer jeg trenger såååå mye gjør bare at jeg klarer ikke å få leggen min til å bli frisk.
Jeg har så og si bestemt meg for å droppe Oslo maraton i år. (så hvis noen har lyst på et startnr..?). Jeg skal bare slappe av, trene med langsiktig mål (har en plan, en drøm om å løpe enda en maraton i år. Er i ferd med pengesamling til fly biletter og opphold), prøve å få beina mine til å være friske og RASKE.
Så kanskje jeg ser dere fra fortauet i Oslo når dere løper om 4 uker (og kanskje jeg ombestemmer meg en gang til, men da må jeg plutselig få vinger)

fredag 17. august 2012

5 uker etter skaden

Liten oppsumering. Siste 5 uker har jeg løpt totalt 65km, syklet litt og svømt minimalt. Og det var de ukene jeg hadde ferie og stooore planer. Jeg skulle ha 2 økter hver dag og være kjempeforberedt på Oslo Maraton (som er om bare 5 uker!!!).
fra Oslo Maraton sin side

Det ble ikke slik og selvom det manglet ikke på motivasjon, viljen og tid, så kroppen ville ikke.
Hvis jeg gikk med en gang til spesialist istedenfor å regne med at leggen reparerer segselv, så ville jeg sikkert mye lengre i opptreninga nå. Mann lærer seg av sine egne feil!

Denne uken har jeg løpt 15km og 20km, leggen protesterer ikke noe nevneverdig, men jeg kjenner at den er ikke 100% og jeg skal visst være tålmodig og trå varsomt frem.

Det jeg oppdaget imidlertid er
1. Sykling gir meg ikke nok kondisjonstrening (det blir liksom for lett, eller kanskje jeg sykler for kort/langsomt)
2. Etter 5 uker nesten uten trening taper man masse kondisjon og det gir utslag på farten.
3. 5 late uker er lik 2kg plus, men det føles som om jeg la på meg omtrent 20kg spesielt når jeg løper.
Jeg løper nå kjempelangsomt og om jeg hadde en maratontempo på 5:30-5:40 så nå løper jeg lange turer (15 og 20km) på tempo lang over 6 min. Jeg kan løpe korte intervaller ganske fort, så det er ikke farten som ble dårligere, men jeg mangler utholdenhet, jeg blir sliten, tung og tørst og jeg MÅ stoppe, alle oppoverbakker må jeg gå (ikke på grunn av at det er så slitsomt, men fordi leggen tåler ikke oppoverbakker ennå).
Det lover ikke bra for maraton om 5 uker ! (skrek og gru), ble informert om dette på facebook i dag og fikk fullstendig panikk.Og jeg skal visst løpe halvmaraton i Drammen om 3 uker (enda bedre). Det blir en sjekk på formen. Klarer jeg ikke halvmaraton i presentabel tid, så har jeg ingenting å gjøre i Oslo.
Nå må jeg rekke 4 lange turer til; en halvmaraton og 3 turer på 25, 28 og kanskje 30km. Håper formen kommer tilbake i tide, regner ikke med PB i Oslo, men gidder heller ikke å traske i gatene i 5 timer.

lørdag 11. august 2012

Drammen Halvmaraton

Vil bare drive litt PR for Drammen Halvmaraton. Den gar 9.sept , 2 uker for Oslo maraton og passer ypperlig for de som trener til Oslo.
 loypa

Halvparten av loypa gar ikke pa asfalt en gang, og den er ganske flat og rask. Sa lop og meld deg pa!!! Haper vi sees
Drammen Maraton

mandag 6. august 2012

Løping med Kasper (10)

Inspirert av Trude tok jeg i dag min eldste barn på en joggetur. Det var ikke hans idé, men han ble gjerne med etter bare en liten dytt fra min sida.. Det pøsregnet, men vi merket ikke noe til kulda eller til at vi ble søkvåte. Kasper klarte 4 km i gjennomsnitlig 6:30 tempo. Både ned og opp, uten stopp. (vi hadde med Felix, så vi måtte stoppe slik at hunden fikk tisse et par ganger, men det teller ikke).
Vi var ganske sørgelig syn når vi kom hjem; alle tre gjennomvåte, (vi valgte dagen for århundrets regn i Buskerud) Kasper pessende opp siste bakke, men det gjør ingenting.
Deiligt med aktive barn

Nå er frøet sådd!!! Kasper vil være med flere ganger," bar hvis løping er god for håndball da", (som den er det), helst 2-3 ganger i uka.
Kanskje om et par måneder får jeg oppdra meg en lekekamerat?

torsdag 2. august 2012

Absolut alternativ trening

)
min ny trenings"kamerat" i nærmeste tiden

For å svaret på spørsmålet mitt fra forrige innlegget...absolutt alternativ trening. Og jeg velger sykkel pluss litt svømming.
Jeg har vært på NIMI (hva ville vi gjort uten den) og fikk fantastisk time hos en fantastisk fysioterapeut (tusen takk for tipset Janicke). For en hyggelig man og for en positiv opplevelse.
Først og fremst trodde jeg at jeg kommer å betale rundt 700kr, men hele timen med massage, akupunktur 9og veiledning kostet under 300kr jeg fikk henvisning og neste timen om en uke blir enda billigere). Det er definitivt verdt det. Jeg skulle ha kommet mye tidligere og fikk beskjed å ringe direkte neste gang skade skjer for det er visst veldig viktig å reagere med en gang skaden er skjedd.
Slike muskel skader blir ikke bra av å bare hvile...da blir musklene bra i hvile men når jeg begynner å trene rives musklene igjen og det gjør vond igjen. Det gjelder å langsomt og tålmodig å venne muskel til større og større belastning. (Takk Imke, enten du var mye hos fysioterapeuter eller er du rett å slett veldig god på dette.)
Oslo maraton kan fortsatt reddes, hvis ikke er det ingen krise. Jeg skal ha tålmodighet. Det viktigste er at jeg blir bra til slutt og at jeg kan trene noe i mellomtiden.
Dessverre i min alder (ja da jeg er ikke 20 lenger)  kommer jeg å trenge fysioterapi og jeg kommer å skade meg. Kroppen er ikke helt den samme og selvom den er nok bedre enn hos noen 20-åringer, så likevel er den 42 år gammel!!!
Jeg setter pris og tar vare på det jeg har og tar det som det kommer. Det er ikke slutt på min maratonkariære!!!

lørdag 28. juli 2012

Alternativ trening og ingen trening!?

...That is the question.
Leggen er fortsatt "syk" eller rettere sagt skadet og jeg kan fortsatt ikke løpe. Etter 10 dager prøvde jeg første løpetur. <klarte 2 km uten noe smerte i det hele tatt og plutselig sa det "pang" 2 nye dager med krykker. Nå ventet jeg 18 dager..ingen vondt ikke en  antydning til noe en gang for 5km og første oppoverbakke..vondt. Klarte å løpe videre langsommere og langsommere for 4 km til og måtte hinke resterende 3 km hjem. Må bare innse at jeg for ikke løpe på en stund. Maraton i Oslo virker tvilsomt og om jeg blir klar til å løpe så blir det ingen god resultat, ingen  personal best!!! Nå har jeg tapt 3 gode uker av treninga ( og det var ferieuker, der jeg hadde god tid og masse av treningsmuligheter) mange lange turer som skulle være tatt mange intervaller og bakketreninger, jeg føler at jeg kommer aldri til å bli i god form igjen.
Jeg prøvde litt alternativ trening....siden jeg ikke er medlem av noen treningsklub, er det ikke mye å velge mellom; sykkel og svømming! Blaah!!
Jeg syklet 4 ganger, ganske langt da, men jeg følte ikke at jeg svettet en gang (er nok for dårlig teknisk til å kunne slite meg ut her). En av treningene var hjemme på sykkelrulle og her svettet jeg...men det var utruuuuulig kjedelig, trodde jeg sovnet på det lille sykkelsetet. OK, med tanke på at jeg skal ikke være i stand til å løpe på en lang tid framover kjøpte jeg sykkelbukse og ny sykkel (syklet på mannen min sin) så vi får se om det blir bedre.
Jeg svømte ...EN gang og det var når jeg var på¨ferie, siden været i Norge frister ikke og jeg synes at priser på Drammensbadet er altfor høye. Jeg må si at svømming ville nok få meg i bedre kondisjonsform, jeg blir skikkelig sliten av det, men som sagt enten er det for kaldt i vannet eller for dyrt. Styrke...? ok jeg trente 2 ganger 30 min program med det jeg har hjemme..dvs 2,5kg vekter. <nytter det i det hele tatt?

Beklager den deprimerende, grå og kjedelig innlegg, men det er omtrent slik jeg føler meg..
"suffering from running withdraw" . Har aldri hatt så lang pause fra løping. Løp 5 dager etter at jeg tråkket over, 2 dager etter jeg brukket hånda og løp hele tiden med "runners knee". Nå går det rett og slett ikke. Må bare innse at jeg må gi leggen tid til å heles. hver uke blir jeg bare dårligere og dårligere og lengre fra målet mitt. Har bedt mannen min å starte trening til maraton, så han kan overta plassen min i Oslo i år.

Og slik er ferien min!!!

søndag 8. juli 2012

Ufrivilig treningsstop

Siste arbeidsuke og jeg skulle bare løpe, sykle og trene hver dag. Det blir aldri slik man ( jeg) ønsker seg. ( som det er beskrevet i min forrige innlegg) Delvis røket legmuskel i venstre bein! Jeg har fått svær blåmarket, skjærende vondt og klarer så vidt å gå. Fikk definitiv forbudt mot å jogge i 2 uker eller ihvert fall til jeg klarer å løpe uten å ha vondt. Foreløpig er det ikke noe å snakke om. Kunne fått 2 ukers sykemelding men har utrulig dårlig samvitighet overfor jobben. De to nærmeste ukene er vi verst bemanet! Skal prøve å hinke og krype til jobben til onsdag. KTape gjør mirakler med smerter. Men det er ikke optimalt for jeg skal gi muskelen tid til å gro. Prøver å være tålmodig, men det er ikke min sterkeste side. Har nå lyst å bare ligge i senga og gråte. For ikke gjort noe uansett

fredag 6. juli 2012

hinkeløping 12km

Offa meg hvor tungt er det å løpe 5 km når beina ikke er helt med!!!
i dag hadde jeg virkelig en god dag og lyst på en løpetur. Jeg oppdaget nye veier i skogen i nærheten og det er blitt deilig å bare begi seg på en tur i  skogen i nye omgivelser. Men...det er ikke alltid så lurt å løpe "off track" og å løpe lang.


Min favoritt antrekk for tida

Dagens første 6 km oppover og i skogen var helt fantastiske til jeg plutselig følte en skjærende vondt i venstre legmuskel. (jeg tror det er det den heter; den store muskel som går på baksida fra ankel opp til kne). Der og da avsluttet turen. Jeg klarte så vidt å hinke, hoppe og bevege meg framover ved å sette venstre bein så vidt på toå og hoppe på høyre. My luck... jeg var så dypt i skogen at mobil var uten dekning. Jeg fant skilt 5,5 km til Svensedammen (det er ca 2 km hjemmefra) tenkte at det blir nærmest, så jeg fortsatte å hinke ca 2,3 km til jeg kom til en myr som jeg ville måtte svømme over for å få komme videre.

Kart over den ulykkelige turen

Som man ser på karta så snudde jeg og hinket tilbake først ved veien Fv36 fikk jeg mob.forbindelse og ringte for hjelp.
Ble kjørt hjem og siden da sitter/ligger i sofa og hver eneste skritt føles som døden. Bra at jeg ikke leverte krykker etter siste skade. Jeg må nok beholde de forever!!!
Det verste er at jeg skulle ha 3 nattevakter i helga. I dag klarer jeg ikke gå 1 m så jobbing er uaktuelt. Håper det gir seg, men det kan være alvorlig. Snakket med legen og det kan være kraftig muskelspazme, eller revet muskel og in my worst nigthmare avrevet muskel og ledd. stresset tar knekken på meg! Skal bare legge meg og håpe at jeg er bra i morgen please, please

Nå dreier det seg om barna

Denne gangen er det ikke om meg og min trening. Tour det france går av stabelen og i dag var det Tour of Norway kids i Drammen. Fantastisk vær fantastisk arrangement og alt gratis. Jeg ble så rørt igjen. Ser at Kasper har sin styrke i lange distanser "like" sin mamma. Han syklet forbi så mange i andre runde.

Kasper suser i mål etter to runder ved Bragenes sgtrand


  Vi fortsetter treninga! Selv om varmen tar knekken på meg. Migrene etter migrene bra at jeg bor i Norge. Ingen fare for mange varme dager.
Men for å være helt ærlig vil jeg helst være der.....

Maldivene


tirsdag 26. juni 2012

treningsprogrammer

Siden det går så bra når jeg følger fast oppsatt treningsprogram, så bestemte jeg meg å finne noe jeg kan følge til Oslo Maraton. Jeg kan ikke ha noe sånt ca 1 langtur i uka, litt intervaller osv. Jeg må ha en plan der det står: mandag det og det, tirsdag det og det osv. Det klarer jeg å følge.
Jeg har vart på min kjære "maraton. se" og fant trening til NY maraton. Det passer bra med noen modifikasjoner. Nå er jeg på uke 6 med noen forandringer. DVS: jeg skal ha 1 ordentlig styrkeøkt (30-45min) og skal ha 1 alternativ trening (gå-tur, sykling, svømming til og med fotball).


Kan jo svømme her (5 min hjemmefra)
 men det MÅ bli litt varmere

Som vanlig blander og mikser jeg litt dager, slik at jeg ikke må løpe langtur midt mellom nattevakter eller at jeg for fri de dagene som er fullstendig fulle.

Med tanke på det programmet, har jeg nå løpt en 22 km tur (med Kasper på 10 år som selskap på sykkel; ble helt sliten i hodet av alt pratinga hans, for noen ideer den gutten har), har vart på lang hiking-tur med "damene" fra jobben (over 10km og over 2 timers med små pauser der vi nytta utsikten).


utsikten er helt fantastisk. Det må litt til for å nyte den

Og for å ikke avvike fra planen måtte jeg løpe to økter på søndag. (siden dobbelt vakt på fredag og barnebursdag samt bursdagsgaveshopping på lørdag).

Ny uke, nye muligheter. Det startet med 30 min styrke på stuegulvet på mandag...(i god selskap med Sarah 8 og Theo 4. Gutten elsker streching).
Nå skal vi se om det programet klarer å garanter 3:50 på maraton i Oslo i år