løping

løping

fredag 28. september 2012

Årets tredje blir Honolulu Marathon 2012

NÅ er det ingen vei tilbake. Påmelding er registrert, fly biletter betalt, hotell bestilt. Det gjenstår bare hard trening igjen.

Ok de kaller det 26,2 miles in paradis,
men paradis kan være ganske nær helvete.
 

Honolulu maraton er ganske "vennlig" sånt sett; det er ingen påmeldingsfrist (prisen bare øker og øker), det er ingen deltakergrense, dvs de tar in så mange løpere som vil løpe. Man kan melde seg på nettet helt til 28 november og personlig på Expo helt til den siste dagen før start. Det er heller ingen tidsgrense. Dvs du kan løpe/gå så lenge du vil og de vil fortsatt vente på deg ved målstrekken.


Løypa! litt frem og tilbale og ...
 
 
høydeprofil. ;((( legg merke til den bakken ved 13 og ca 40km)


Alt dette gjør at denne maraton er anbefalt som første maraton og det er en stor gruppe av "løpere" som omtrent går hele veien. Pga beliggenhet er 60% av deltakere fra Japan (det blir rart å løpe blant folk man ikke kan forstå). Man løper langs stranda og sjøen og 2 ganger må man op en bakke ved Diamond Head (død vulkan). Løypa er ikke enkelt, litt bakkete , værmen tar knekken på de fleste. Starten går kl 05:00 for å unngå den største varmen, og de som løper fort kan slippe å slite i varmen. Ved start er det ca 20 grader i lufta, sola står opp ca kl 07:00 og da øker temp til 25.30 grader. Fuktigheten er på over 80% så værmelding utgir temp både i presis temp og "it feels like" og pga fuktigheten når temp er på 25 grader "it feels like" 30.

Stekende sol, mens ganske idyllisk . skal løpe langs Waikiki (på bildet)
Diamond head i bakgrunnen!
 
Jeg er ikke redd distanse, jeg klarer å løpe i 42km og litt til, men jeg har fullstendig respekt for varmen. Jeg hater egentlig når det er for varmt; prøvde å løpe i Polen i fjord ved 27 grader, klarte 8 km, men det føltes som 80 og jeg var fullstendig død når jeg kom hjem.
SÅ ja varmen skremmer meg. Derfor satser jeg ikke på å slå 3:57 resultatet. Klarer jeg å komme på under 4:15 så er det fantastisk, alt under 4:30 er godkjent.
Vi kommer til Honolulu en uke før maraton, så jeg håper på å venne meg delvis til varmen, vinden, og tidsforskjellen.
Jeg kan ikke gjære noe med varmen, hvordan kan jeg forberede meg til å løpe i 30 graders varme? Fikk en idé å løpe på mølle på soverommet med varmen på og vinduet igjen, men fikk ikke puste.
Dårlig idé!!!
Nå er jeg bare å se på jobben (jobber alle extra¨vakter jeg får pga utgifter), eller rundt på Konnerud løpende. Jeg tillatter meg nok noen timer til søvn også.
Det gjelder å holde seg frisk, skadefri og i god humør.

Lykke til til alle som skal løpe i helgen!

søndag 23. september 2012

Oslo maraton 2012 galskap og glede

Som jeg har skrevet flere ganger før, jeg følte meg ikke klar for maraton. Jeg har ikke trent riktig, leggen var ikke helt bra, mentalt var jeg forberedt til å bytte distanse og løpe halvmaraton!

(Jeg prøvde virkelig alt, satt ved telefonen hele fredag, prøvde å kontakte Morten som ville bytte med meg, men noen der oppe ville ha det slik som det ble.)
Skikkelig fortjent kaffe og sjokolademuffin.
Medaljen like imponerende hver gang
Jeg har spurt på bloggen og fått masse råd og jeg var egentlig bestemt på å løpe så lenge det ble behagelig (ha, ha...som jeg ville gi meg halvveis?!).

På fredag ble det klart for meg at jeg får stille opp til start kl 10:20..thats it. Jeg slapp flere uker med førmaratonnerver og alt dukket opp plutselig fredag ettermiddag. Jeg fikk kjempemigrene, slik at jeg kunne bare ligge i et  mørk, stille rom og sove. Barna fikk "god morgen yoghurt" til middag (pappa laget pannekaker når han kom hjem kl 19:00, for de som ville anmelde meg til barnevernet), de ble plassert foran TV og IPaden og jeg gikk og la meg. Jeg småsov helt til neste morgen. Stod opp kl 07:00 spiste en brødskive med brunost, en banan, drakk te og en flaske Powerade. Ikke særlig optimalt med tanke på 42,195km i ruskevær.

Super antrekket rett før start.
Jeg droppet jakken før start og etter 3 km også "reinpose"
Da jeg stod på startstreken var jeg egentlig klar over at jeg skulle løpe hele maraton, så lenge ikke noe alvorlig galt skjedde med leggen.
Starten gikk (cool musik forresten) og jeg begynte å løpe. Prøvde å plassere meg ved siden av 4 timers ballongen, men det var utrulig folksomt akkurat der.( det kunne markes at det var flere deltakere i år enn ifjord). Jeg hadde jo min Garmin så kunne regulere tempo selv. Jeg løp noen meter foran og passet på å holde ca 5:30 tempo (forresten både Garmin og Sports Tracker viste at jeg løp 43km?, løp jeg virkelig så mye i ziggzagg?). Det gikk overraskende bra. Mye bedre enn for 2 uker siden i Drammen. Første halvdelen av maratonet løp jeg forresten like fort som hele halvmaraton i Drammen for 2 uker siden (enten så MÅ jeg løpe laaang, eller så ble jeg utrulig mye bedre på 2 uker). Jeg må si at jeg tråkket litt feil ved 16km og leggen begynte "å si fra", men ikke så mye at jeg ville stoppe, bare den hold seg slik hel 42,2 km så gikk det bra.
Jeg så familien min ved passering 21km å se barna det ga piffen tilbake (og hvordan skal man gi seg, når de har sånn tro på at mamma er en superwomen?). Ved 29km så jeg dem igjen, mannen min ble litt bekymret "skal du da løpe hele veien?....Ja det skal jeg, nå har jeg kommet så lang og så lang hold jeg fortsatt min tempo (som Mosjonisten kaller det"komfortsona"). Beina gikk på autopilot, jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg ble som en slik leke som man vrir nøkkel rundt og beina går og går og går og går, helt automatisk, av segselv.
Det var noen tunge strekninger; oppover den gamle trafikkmaskon, rett etter den kjedelige strekningen på kaia, brusteiner langs Karl Johan (trodde at jeg brekker beina), når man løp i motvind og ble nesten blåst av veien. På den kjedeligste strekninger hjalp det å se etter Janicke jeg fikk øyet på henne to ganger, lang fremme i nærheten av 3:30 ballongen !!! Hun så kjempepigg ut. (på denne tida var jeg ganske pigg selv). Noen småjenter stod utstyrt med pomponger og bjeller, helt fantastisk. Slike småting gjør så mye for meg " de gir meg vinger". Bare synd at ikke flere heiet på oss som slet gjennom Oslos gater. Årets løypa mye bedre enn 2011. Kanskje litt flere bakker, men definitivt mindre kjedelig.
Må også takke de fantastiske fartsholdere. Ikke bare at de gir sin tid og løper maraton for å hjelpe andre, så er de så blid og imøtekommende og så optimistisk og oppfordrende. Jeg løp hele veien foran 4 timers ballongen, men ved 35km bokstavelig talt kjente jeg ballongen bak meg. Ha? jeg trodde jeg hadde bedre tid?  (Vet ikke hvorfor , men jeg var overbevist om at maraton er på 41km og beregnet alt feil). Jeg satt opp farten litt. 3 km før mål dukket den ........ ballongen igjen. Og han som løp med den,  lot meg rett og slett ikke å slakke av og gi meg. Han ga meg en vennlig dytt "kom igjen bare 3x1000m igjen, det er ingenting, legg deg foran meg nå".
Akkurat der hadde jeg lyst å bare bremse ned, hvis det ikke var for ham ville jeg nok ikke klart å komme på under 4 timer. Tusen takk!
video
En gal kvinnemenneske løper i mål på Oslo maraton 2012.
Vel i mål på 3:57:44 presis 2 min raskere enn i Stockholm og uten riktig forberedelser verken fysisk eller mentalt. Fra mål rett til ambulansen og legge is på leggen. Hadde mageknipp hele kvelden, leggen er fortsatt vondt (ingenting, superfusioterapeuten  ikke kan ordne), høyre kneet er kjempestiv (går nesten ikke av å bøye), men jeg er LYKKELIG!!!
I kveld skal jeg på jobb (jeg meldte meg til x-tra vakt frivillig, da jeg trodde at jeg skulle bare løpe en halvmaraton), så hele Buskerud befolkning bør holde seg frisk. Jeg har ikke krefter til å løpe opp og ned å ta blodprøver.
Neste maraton om 11 uker!!!

lørdag 22. september 2012

jeg løp hele veien

jeg vil bare si; Oslo Maraton 2012 3:57,44


og jeg løp hele veien. Selvfølgelig, jeg gjør ingenting halveis. Det viste jeg nok allerede i gå. Jeg holdt min 5:30 tempo ganske lenge og da var det synd å gi seg. Leggen klarte seg bra, men det er j....la vondt nå. Den fikk seg nok en bank. Håper det ordner seg. Nå bare en boblebad og hvile beina så mye som mulig. Rapporten kommer når jeg klarer å sette meg.
Takk for rådene til alle sammen. Godt å ha dere!!!

fredag 21. september 2012

maraton/halvmaraton/?

Ok..da har jeg rotet det til. Maraton og halvmaraton i Oslo er nå fulltegnet. Hurra for arrangørene, bra gjort!, men...
Jeg var veldig treg i å ombokke distansen og ventet til å hente startnr for å gjøre dette. Sendte mannen min presis kl 12:00 på Rådhusplassen for å sikre meg en av de siste plassene for halvmaraton. Hvis jeg bare sjekket nettet før ville jeg spart ham for det masset. _Halvmaraton var fulltegnet dagen før. Så nå har "damen" fåt mitt tlfnr og ringer hvis det blir noen som trekker seg og jeg får lov til å bytte distanse. Jeg sitter med telefon 5 mm fra meg, men begynner å innse og forberede meg mentalt på at jeg skal løpe kl 10:25 i morgen. Men er jeg god nok til å løpe maraton? Klarer jeg å være fornuftig å gi meg før målet er nodd? (jeg er ikke så god at jeg kan bare løpe 42km på sparken)

Fra siste løpeture på 16,3km
Været ble litt bedre enn det som er meldt i morgen

Når det er sagt, så tenker fortsatt at jeg kan løpe med maratonpulje og løpe bare en runde. Jeg kan løpe langsomt og prøve å klare hele maraton. Jeg kan også løpe i 5:30-5:40 tempo og for løpe så lenge det føles greit. Har også merket meg at ca 29km er vi tilbake ved Rådhusplassen så det ville passe å gi seg der.
Det er alltid dumt å få DNF på resultattlista, men det er jo bedre enn DNS og definitivt bedre enn DOA (dead on arrival) som en av mine kollegaer påpekte på jobben i går.
Mannen min kjenner meg så godt; han er redd  for at jeg kommer å løpe hele 42,195km. Jeg er litt redd for det også, for jeg vet at jeg er ikke forberedt slik jeg ville. Den lengste turen i siste 3 måned var på 25km. Jeg løp noen lange turer i det siste som gikk greit, leggen er nå greit, kan ikke skylde på skaden lenger, men maraton er jo laaang.
Roy (mannen min) truer at han skal ringe og masse på meg, eller dra meg fra løypa hvis jeg løper for lang.Men hva er for lang?
Tshorta er hentet. Fint modell dette året. Den skal nok brukes
Jeg har fri i dag; sitter bare i sofa med laptoppen på fanget og vannflaska ved siden av og grubler. Begynner å forberede meg mentalt på å løpe maraton, for de fysiske forberedelsene er det for sent nå.
Jeg skal ikke løpe i dag, skal ikke trene, skal spise pasta og ligge på sofa og vente på råd fra dere. Takk 

lørdag 15. september 2012

Om å ta seg sammen etter en skuffelse.

Etter skuffelsen under Drammens halvmaraton på søndag (etterhvert kom jeg frem til a det var ikke helt en katastrofe) velger jeg å ta på joggeskoene og prøve å rette på det som kan få skylda. fDet gjenstår siste økter før Oslo halvmaraton om en uke.
Foreløpig er jeg fortsatt påmeldt maraton, men håper at det blir mulighet å bytte distanse under henting av startnr. Hvcis ikke så får jeg nøye meg med å  bare være en tilskuer.
Tilbake til "å rette feilene"; treningen de to ukene ble nøye planlagt. Leggen føles bedre enn på lenge. Jeg kan endelig løpe intervaller og jeg kan smått løpe oppover. Nå er det på tide å "spise formen".
Uken startet med kort, restitusjonstur på tirsdag og korte intervaller på onsdag. Jeg klarte å løpe 2x5x300m i tempo mellom 3:50 og 4:10. ( Husker når i april for første gang så jeg 3 tallet på tempomåler på pulsklokka...det var så deiligt!). På torsdag løp jeg en langtur på 23.5km. Også den gikk betydelig bedre enn løpet på søndag. Jeg løp jo langsommere, men turen var perfekt; behagelig omtrent helt til 18 km, det ble tyngre etter da, men fortsatt greit. I helgen jobber jeg på nettene, men skal skvise to økter til, det lover jeg.
Når det gjelder ekstra kg fra "slappetida". En uke uten kaker, is og boller og jeg er 3 kg lettere. Kan ikke tro at det gikk så lett. Det er mest sannsynlig bare vann jeg ble kvitt, men pytt pytt det er tross alt 3 kg mindre å bære.
Alt ser lrosa ut... Nå må det bare være plass på halvmaraton i Oslo slik at jeg får bytte distansen. (med min flaks vet man jo aldri)

mandag 10. september 2012

Drammens Maraton 2012. Man får det man fortjenner

Ja da..og i min tilfelle fortjenner jeg ikke så mye etter dårlig forberedelser og lite trening hele sommer.

Jeg kom meg i mål men tiden (1:55min) ble dårligere enn debiutten i Holmestrand (1:53). I Holmestrand var det sludd, 2 grader, krevende løype likevel føltes det behagelig hele veien. Jeg løp i jevnt tempo og siste km var den raskeste på 4:50min. Etter at jeg var ferdig kunne jeg bare fortsette, ingen vonde minner.
I går imidlertid var det tungt fra starten av. Jeg pesset og grynte omtrent fra første km (og i hvertfall fra 5km). Leggen gjorde vondt fra 3 km, men ikke så vondt at det bremset, eller for Guds skyld stoppet meg. Siden skaden (i begynnelsen av juli) klarte jeg ikke å løpe oppoverbakker. Jeg kunne klare det i går men jeg var for sliten, beina klarte så vidt å bevege seg oppover. Ved 13km hørte jeg NABOEN hilse bak meg...skrekk og gru, jeg skulle i hvertfall slå ham! Han begynte å jogge om våren!!! Og han klarte å holde sammes med meg helt til 16 km. Herfra fikk jeg litt ekstra krefter (ambisjonen slo til) og jeg klarte å løpe fra ham. Jeg ble forbiløpt av omtrent alle og jeg løp ikke forbi noen som helst.
På slutten så jeg Silja  (fantastisk løp , forresten, jeg skulle løpe slik). Jeg klarte å komme i mål, men jeg ga alt. Jeg ble helt tom. Rart at jeg klarte å komme til bilen, men derfra rett i sengs, spise litt killingsuppe og hvile. Jeg tilbrakte ettermiddagen i senga i et mørkt rom med vondt i hodet og frysninger. Hjalp ikke at jeg måtte dra på jobb på nattevakt. Etter litt søvn i dag er jeg klar for revange. Nå må jeg bare bytte distanse og løpe halvmaraton i Oslo!!! Men først to uker med forberedelser.


Legg merke til Theo nr 120.
Gleden ble ikke like stor når mamma løp sin løp
Det positive;
1:Jeg likte at det var i Drammen, syntes at byen er så fin for tida, temperaturen og været generelt var perfect.
2:Alle andre jeg vet om gjorde det kjempebra
3:Jeg skulle teste formen før Oslo og det gjorde jeg. Jeg er IKKE i form i det hele tatt! Maraton om to uker er UTELUKKET.
4:Leggen klarte seg bra. Jeg fikk vondt ved 3km og for en liten stund tenkte jeg at jeg blir den eneste i hele løpet med DNF på resultatlista. Det ble bedre etterhvert, det gjorde vondt, men ikke så vondt at jeg kan skylde det dårlige resultatet på den. Jeg løp ikke så dårlig pga leggen!
5:Jeg opdagget at jeg får det jeg fortjenner. Jeg er er ikke en løpetalent, jeg har ikke kroppen til å løpe jeg har ikke unge, raske bein og ung hjerte til å ta meg til mål. Jeg må trene hardt og målrettet og jeg må TRENE. Punktum.
Da er det bare å brette armene og begynne.Leggen føles bra, den klarte 21km så den klarer nok mer også. (rask løping er ikke så bra ennå og bakkene..vell? , men håper at det kommer). Jeg må også se på hva jeg spiser. (jeg er 4 kg tyngre enn før sommer og det må da telle). Jeg skal ikke slanke meg!!! (for all del må ha krefter til å løpe) men jeg kan slutte å spise kakker og godteri en liten perode.
Vi sees i Oslo

lørdag 8. september 2012

I dag har vi vart i byen for barnas minimaraton.
Theo (4 år) debuterte i en løp. Han løp 421,95m og han løp det to ganger for det ble for kort. Ved målgang fikk han medalje, saft og banan. Sjelden ser man så mye glede!!!
Helt utrulig at det er så enkelt å glede barn og de elsker å konkurrere. Må bare tilføye at jente som vant i klasse n 8-10 år løp 1200m på 4:20m. Jeg er ikke sikkert om jeg ville klare å slå henne.




Theo har vunnet !!!



Og nå til voksnes løp. I morgen er det tid for Drammen halvmaraton. Må si at jeg gruer meg for jeg er redd for at leggen holder ikke og jeg kan ikke tillate å ha noe DNF ved navnet mitt. I tillegg halve jobben skal heie på meg langs løypa. De skal visst ha piknikk ved elva spesielt for å se på meg. Og jeg klarte å overbevise naboen til å prøve løpet og han skal løpe 21km i morgen også. Han begynte visst å trene fordi han så meg hele tiden løpe utenfor stuevinduet hans. Min egen skyld men nå må jeg nesten bevise det jeg preker om!. Oppkjøring som vanlig ikke optimalt..måtte jobbe ekstra natt i dag og har migrene i nesten 2 dager, men det er vanlig for meg. Trenger tøffe kår.
Silja skal visst også løpe sin første halvmaraton. Lykke til!
Løpsrapporten kommer uansett om jeg blir glad eller trist i morgen
Og nå liten video Theo har nr 120 (mamma roper som vanlig høyest og tårene triller..jeg blir så rørt)
 
 

video