Beklager at det ikke ble en mer motiverende innlegg. Ble selv motivert av blogger til Lettbent og Mosjonisten til å løpe den lange turen i dag. Men.... ble ikke like heldig eller ikke godt nok trent.Likevel kan jeg notere nesten 24km i dag og på vimse underlag, med ikke helt perfekt hofte.
Underlaget på 50% av veien i dag |
I dag var det tid for en langtur. Ifølge planen jeg prøver å følge skulle jeg løpe 25km. Jeg gruet meg til denne lenge. Det gjør jeg hver gang jeg ser over 20km på planen. men det må jo løpes også hvis jeg vil ikke være helt død på 20km på maraton. Etter noen uker med null løping og lite trening ble det ekstra skummelt å løpe i dag.
Høyre hånd etter 5 uker i gips
Tilbake til løpeturen... Det ble nesten 24km og jeg ga opp, ringte mannen min å ba ham å hente meg ved bunnen av Konnerudbakken ( det er 6km hele veien opp forskjell på over 120m i høyden) den orket jeg ikke.
Generelt ble det ikke bare vellykket tur. Hvis jeg skulle løpe maraton i dag ville jeg ikke klart det. Jeg var glad at jeg var ferdig og jeg kunne ikke løpe mer. Beina var slitne, kroppen var sliten og jeg ble ikke i så god humør jeg pleier etter løpeturen.
For prøve igjen kanskje om en uke bra at det er over 10 uker til Stockholm Maraton
Æsj, så kjedelig at du ikke synes langturen din ble så bra - men 24 km er en virkelig god distanse! Du vet jo hvordan det kan være når det er bra, så det er bare å prøve igjen. Godfølelsen ligger der foran deg, det er bare å jage den. Lykke til. (c:
SvarSlettJa, 24 km er kjempelangt!! Særlig på delvis glatt føre. Var ute og løp på slik føre selv i går, og det ble en blandet opplevelse. Håper hofta di holder framover! Og det er jo alltid annerledes å løpe langt i et løp enn å løpe helt alene på en treningsøkt!
SvarSlett