løping

løping

søndag 4. november 2012

Å være god mor og en maratonløper. På min måte

Nå har jeg lest flere innlegg på bloggene om tidsklemma og hvordan noen av oss har dårlig samvittighet, eller burde ha dårlig samvittighet fordi vi tilbringer tid på utallige løpeturer.
Jeg har 3 barn (4,8 og 10) en hund som krever sitt og jeg jobber fulltids (plus en del til...) i en turnus jobb. Likevel mener jeg at jeg tar ikke tida til trening fra tida med barna mine eller ting man bare MÅ gjøre.


Før dagens tur, den fikk jeg faktisk på søndag
 for barna ble med pappa til lekeplassen.
 De hentet meg etter turen.
Legg merket til min nye innkjøp "cammel back" kjempegøy
 

Jeg har ikke mye fritid..sant, men jeg klarer meg, jeg visner ikke av søvnmangel, mine barn får mat og alt de trenger, de blir kjørt til alle treningene sine og de har foreldrene (i hvertfall en av dem) på sine kamper og turneringer. Mitt hus ser ikke som et visningshus, men den er ikke skitten og så rotete at jeg ikke finner ting. Klarne blir vasket (men ikke stryket, det må være måte på), gulvet støvsugget, støvet tørket, maten (også hovedsaklig fra bunnen av pga Kaspers cøliaki) blir laget.
Jeg har til og med tid til bloggen og til å sladre litt med naboene.
Superwomen?!
Nei som Trude har sagt det handler om prioritering!!!
Det at jeg har ønsketurnus (dvs må selv plassere 15 netter, 5 helger, 10 kvelder og 6 aftenvakter i 18 ukers periode) gjør at jeg kan løpe de lengste turene når barna likevel er på skole og i barnehagen. Jeg planlegger min turnus slik at jeg kan løpe omtrent like ofte hver uke. Jeg kan ikke ha bare dagvakter 5 dager i uka for da for jeg ikke trent. Jeg løper på formidager når jeg har kvelds eller aftenvaker og jeg sover litt kortere etter nattevakter (legger meg istedenfor igjen kl 19 for å sove litt til). Jeg setter på vaskemaskin og oppvaskmaskin før jeg skal ut å løpe. Jeg prøver å få barna til å rydde etter seg (ikke alltid mulig, men hvis man truer med å ta fra dem IPad eller, fotballtrening, så fungerer det)
Jeg driver ikke med håndarbeid (bortsett fra stikking av skjerf og hals på rolige nattevakter), jeg leser ikke bøker, men jeg hører på dem, mens jeg løper (anbefaller "audiable").

Jeg blir i hvertfall sintt når folk sier at min løping tar for mye tid , er jeg liksom dårlig mor, husmor, hustro, fordi jeg vil trene, vil få meg i bedre humør, bli friskere (bortsett fra skader på beina;(). Barna mine har det bra, de er stolt av meg. Min trening gjør at også andre i huset har mer aktiv livsstil.
SÅ det var det. Punktum, skal aldri mer unnskylde meg og rettferdig re min løping!

11 kommentarer:

  1. Herlig:-) Liker måten du planlegger på, slikt gjør jeg også. Jobber jo turnus og har fri annenhver onsdag og mandag, mens jeg slutter tidlig enkelte fredager. Man må planlegge og prioritere. Da får man et "hav" av tid, uansett hvor mye man har å gjøre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Et hav og et hav.... Jeg vet bare at jeg ville ikke klart det hvis jeg hadde slik 8-16 jobb. Og det hjelpåer å ha mølle på soverommet

      Slett
  2. Dårlig samvittighet for at jeg trener har jeg ALDRI! Og det kan kun tolkes på en måte: jeg opplever nemlig ikke at treningen min stjeler ikke av familietiden vår! Hadde jeg følt det så hadde jeg kanskje følt et snev av dårlig samvittighet ja. Jeg vet at ikke alle har det slik og det er trist fordi fysisk aktivitet burde ikke forbindes med dårlig samvittighet.... i alle fall ikke i det omfang vi bedriver fysisk aktivitet. For hvis vi spør oss selv om vår aktivitet går på bekostning av familielivet så tror jeg vi alle har 99% ren samvittighet; og da er det mer enn godkjent!

    Derimot føler jeg, konstant, at jeg ikke har tid nok til noe. Og det er ikke treningen sin skyld; det er min egen skyld fordi jeg vil så mye mer enn hva jeg orker i løpet av et døgn! Jeg møter min mentale og fysiske grense mye tidligere enn hva jeg selv skulle ønske.... og det er noe jeg har måttet lære meg å forholde meg til (etter å ha gått på tre kraftige smeller i mitt liv). Jeg elsker mitt hektiske liv med tidvis alt for mye å gjøre, men samtidig må jeg tøyle meg selv for jeg vet at dette hektiske turbolivet gir fysiske, negative utslag (feks. stiv nakke, søvnløshet, utbrenthet.... etc) LENGE før jeg selv opplever det hektiske livet mitt som mentalt negativt og belastende stress (hvis du skjønner hva jeg mener). Det er et stort gap mellom min opplevelse av det hektiske og kroppens ;-)

    Men, nok om meg! Du er en av de jeg beundrer mest fordi jeg vet at du jobber mye, du jobber skift, har hund og tre barn; og likevel har du overskudd til å trene og du er flink til å se mulighetene!! Og det er noe du skal være stolt av, og slettes ikke ha dårlig samvittighet for!!! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Silja. Ikke beundre meg i det hele tatt. De som har jobb fra 8-16 hver dag har det nok mye verre enn meg. JEg ville nok ikke fått gjort noen slik (eller kanskje tilvenningssak). Jeg har egentlig ikke dårlig sammvitighet for å trene, men noen prøver å gi meg det, så det er bra å høre at jeg gjør ikke noe galt.Jeg har fortsatt ikke fått noen smeller i livet, bare noen ganger føler at jeg er sliten. I år var jeg "heldig" jeg brakk hånda når jeg var mest sliten og fikk 8 ukers fri.,)

      Slett
  3. Som Trude sier, du har så rett.
    Det handler kun om planlegging prioriteringer. Bare synd at jeg ikke alltid er så flink til å prioritere på riktig måte... ;)
    Veldig fint at du poengterer dette for oss andre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror du klarer å prioritere nok. Noen liker ikke å føle planner andre som meg MÅ ha plan og liker å følge den helt slavisk. Hvis jeg hadde mer tid, ville jeg nok ikke trent mer, heller mindre

      Slett
  4. Jeg oplever, at andre klager over, at de ikke har tid til at træne, men min påstand er, at man ikke HAR tid, men TAGER tid til at træne - altså et spørgsmål om prioritering.

    Jeg har heller aldrig haft dårlig samvittighed over at træne, og selvom jeg bruger meget tid på det, så føler jeg bestemt ikke, at det går ud over familien - snarere tværtimod; jeg får mere energi og bedre humør - og er et godt forbillede for mine børn.

    Så slut med at vi skal undskylde og retfærdiggøre vores tidsforbrug på træning. :-D


    Kh. LisbethK

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk du forstår meg så godt

      Slett
  5. Svar
    1. Takk og kan skjenne at du har mange av samme utfordringer. Profesjonelle idrettsutøve har det lett det er småbarnsmødre som løper maraton som er helter!

      Slett
  6. Yes. Akkurat slik er det. (c: Keep it up.

    SvarSlett