I am back. :o)))

Nå er det på tide å løfte rumpa fra sofa. (ikke at jeg bare satt der, men mye løping ble det ikke pga vondt hofte).
Jeg har prøvd løping forrige  uke, det gikk fint til ca 5 km og da begynte jeg å kjenne vondt i hofte igjen. !,5 km til og jeg klarte ikke mer. Jeg følte meg fullstendig slått ut. Stockholm Maraton nærmer seg med store skritt og jeg føler at tiden begynner å bli knapp til å klare dette.

Slik var det før min første maraton ifjord. Jeg viste ikke hva jeg gikk "løp" til



I går var det så fint ute og hunden pippet hele morgen ved verandadøra. Da bestemte jeg meg å prøve igjen; kjente på hofte, litt ubehag, men må stå på en spesielt måte for å kjenne det, pytt pytt..vi får se.
Yes..det ble ikke særlig vellykket tur, både når det gjeller tempo og antall km, underlage også kjempeglatt og hunden måtte tisse hvert minutt. Så generelt ikke særlig vellykket tur, men hofte er ganske greit, det ble ikke være etter turen enn før, så jeg prøvde i dag også. Det ble over 9km (litt bedre) og hofte fortsatt ganske greit.
Nå fant jeg ut at jeg må følge en treningsprogram, tydeligvis min egenkomponert opplegg funka ikke (skader!). Skal følge den til 3,3 timer på marathon.se (ikke at jeg satser på slik resultat, men jeg føller at jeg klarer den). Den er jo kommet halvveis allerede. så jeg bare hopper inn....men hva i....... er en " koordinationslopp", "lopskolning" og hvor finner jeg bakke på 3-4km?

Aktiv idrettsutøver konta mosjonist (trening)

Hele min barndom og halvparten av ungdomstida trente jeg svømming. Jeg var ikke suppergod, men ikke dårlig heller. Ble rangert som nr 7 i 200m rygg og nr 5 i 200 m Butterfly. Når jeg ble 16 år sluttet jeg for å konsentrere meg på skole og utdannelsen. Da har jeg trent 2 ganger om dagen 6 dager i uka siden jeg var 6 år gammel. Jeg pleide å stå opp kl 5:30 for å være på trening 6.15. Først løp vi ute etterpå hadde vi svømming til kl9.00 skole og ny trening fra kl 15:00 Først i trimrom (styrke) og så svømming til 20:00. Vi pleide å svømme 5 -12 km om dagen.
Alt var planlagt, det var bare å møte opp, trenerene hadde forberedte trening, vi fikk ukentlig massasje, vi fikk maten levert på skole, når vi ble skadet fikk vi både legehjelp og fysioterapeut med en gang.
Det var stressfritt, jeg hadde ingenting annet å gjøre enn å trene (skolearbeidet på denne tiden var enkelt). Jeg ble tatt være på. I hele 10 år har jeg ikke blitt skadet, overtrent, alltid optimalt forberedt til de viktigste konkuranser.

Hele livet mitt dreide seg om trening. Ikke rart at jeg ble hekta på fysisk aktivitet. Jeg klarer meg uten svømming (det tar for mye tid og er for dyrt til å drive med det daglig), men jeg klarer meg ikke uten anna trening, uten bevegelse.
Dessverre nå er det ikke så enkelt. Nå må jeg sørge for alt selv.
Jeg må finne ut hva jeg skal trene, hvor lenge, når; hva jeg skal spise. Jeg må finne tid til å trene mellom jobb, barna mann, husvask, hund osv. Og når jeg blir skadet må jeg finne hjelp selv, og jeg må vente pent (2 uker) på time hos fysioterapeut. Og det viktigste jeg må betalle for alt selv; konkuranser, transport, trening, utstyr, lege osv.

På mange måter var det mye enklere før, jeg savner å være tatt være på , jeg savner det at noen ordnet ting for meg, jeg mangler tid, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg blir nok ikke Norges mester i maratonløping (jeg blir glad hvis jeg blir i de første 100 kvinner i min aldersgrense). Det må jeg leve med. Mine barndomsår med trening har lært meg å være dedikert, å satse alt, å ha sterk vilje og å satse alt, men i "skyggen" av siste skade skjenner jeg også at trening er ikke hele mitt liv nå, at jeg kan ikke trene like mye som de som driver med idrett aktivt. Jeg kjenner mer og mer mine begrensninger.
Håper bare at jeg klarer å gjennomføre mine maraton (nå er jeg påmeldt både til Stockholm og til Oslo) og leve med det!!!

Stockholm Maraton 2012

Ikke så lenge siden skrev jeg med skuffelsen at jeg ikke fikk plass til å delta i Stockholm Maraton i år. Jeg meldte meg på ventelista, men hadde ikke store forhopninger. siste frist for å få beskjed om man fikk plass skulle komme 15.02 siden jeg ikke hørte noe regnet jeg at jeg skal ikke løpe i Stockholm i år.
Idag i all elendighet og fortvillelse (sjekk mine innlegg om vond hofte) har jeg fått mail :" Velkommen til ASIC Stockholm Marathon 2012. Den 16 februari har 150 løpere från reservelistan fått plats i årets ASICS Stockholm Marathon. Du er en av de løpere som nu har mulighet til å melde seg til løpet."

Nå er jeg kjempelykkelig, men samtidig litt i tvil: "klarer min hofte treninga, klarer jeg å bli frisk i tide, finner jeg overnatting i Stockholm?  hva skal jeg gjøre.....jeg vil jeg vil, men klarer jeg dette?
HJELP!!!!!

Kanskje 2 juni skal jeg løpe den løypa

Vond hofte del2

Nå har jeg vart hos legen og hos fysioterapeut og fikk konstatert betennelse i slimposen i høyre hofte. Må absolutt ikke drive med noen trening med hopp o.l på lenge. Jeg kan visst gå på ski (bare klassisk, men det er ingen problem kan ikke skøyte uansett), drive med styrke uten hopp kanskje sykle og svømme. Men når vi tar min brukne gipset hånd i tillegg  kan jeg egentlig ikke gjøre noe som helst. Så i dag har jeg "brette" tredemølle og satt dem bak et skap, vasket all treningstøyet og lagt i skuffen. Nå følger at depresjonen sniker seg på meg. i dag gråt jeg i bilen når jeg så en man jogge ute. Det verste er at jeg må være tålmodig og ta veeeeldig god tid, ellers risikerer jeg visst at denne bettenelse blir kronisk. Og det skal ta mer enn 2 uker i hvert fall.
Jeg kommer å bli sur, fet, og ikke til å leve med. Bra at jeg ikke fikk plass på Stockholm Maraton for det ville nok ikke godt. Håper at jeg blir klar til Sentrumsløpet.
Tenker meg en maraton ifjord å min løpekarieren er over? nå når jeg har funnet noe som gjør meg glad?

Styrketrening

Ikke tro at du kan være en god skadefri løper uten å trene styrke! Det var det jeg må nok godta. Trodde faktisk at jeg klarer meg fint med bare løping og jo mer og jo lengre jo bedre, men dessverre i lyset av siste skader og mangel på framgang må jeg nå innrømme at alle de som trener variert vet hva de gjør. Siden min skade/vond i hofte forhørte jeg meg litt her og der og alle (fra leger, fysioterapeuter, vanlige mosjonister, personlig trenere osv) hadde omtrent samme råd; tren moderat, tren styrke.

slik ser det ut på iphon og på Ipad

Jeg lastet ned Nike Training Club og valgte den første trening fra gruppe Get strong , begynner nivå. 30min og jeg var dryppende våt av svette, etter ca 10 min begynte jeg å tvile på at jeg klarer dette, beina skjelver. Og i dag har jeg så vondt i i lårmuskler og rumpe muskler at jeg kjenner ingenting til vondt i hofte. De nye smertene overdøver nok den opprinnelig. Å gå ned trappa er en ordentlig tortur.
Ja ja jeg ler av det, men det bare beviser hvor svak jeg er. Barna mine på 10 og 7 klarer planke lengre enn meg (heldigvis slår jeg min fireåring ennå). Kanskje ikke rart at jeg overbelaster kroppen min når den er egentlig veeeeldig svak.
Jeg anbefaler Nike Training og jeg lover å ha 2 styrketreningsøkter i uka. Bare de smertene gir seg og jeg slutter å gå som en gås

Den magiske balansen mellom for lite og for mye trening. (/hofteledskade)

Ja denne klarte jeg ikke å finne ennå.
Jeg ble hele tiden kjempe glad og fornøydt med å være skadefri. synes utrulig synd på alle dere som sliter med skader og klarer ikke å trene så mye som dere vil. Min ankelskade er ikke noe problem, det oppstod fordi jeg skled ikke fordi jeg løp for mye, bruket hånd er egentlig ingen unnskyldning og med sykemelding fikk det meg faktisk til å løpe enda mer. Det er ikke noe problem å løpe med gips på hånda. (bortsett at jeg får ikke ta på meg verken hanske eller jakke og må løpe på mølle) og med alle DVD-filmer jeg kjøpte klarte jeg faktisk å gjennomføre en gang 20km på mølle.
Jeg har klart å løpe over 70 km i uka og det var en ny rekord.

det er i de ledene jeg har vondt

Men det har ikke vart bare for det bedre for meg. Jeg merket stikkende vondt i høyre hofte og det vil ikke forsvinne. Går greit til daglig bruk av beina, men med en gang jeg begynner å løpe gjør det vondt som blir bare verre jo mer jeg løper. Nå klarer jeg de smertene, men jeg vil ikke gjøre vondt verre og lurer på om jeg må kanskje:
1 ta en pause
2 løpe mindre og langsommere
3 begynne skikkelig med styrketrening
4 gå til legen og spørre om råd
5 melde meg på en helsestudio, få noen timer med en personlig trener og begynne med skikkelig tren ingsopplegg
Har nok flere alternativer, men noen blir for triste.
Foreløpig har jeg lest meg fram til mulig, senebetennelse, muskelskade (brukne Zlinjer i musklene), overbelasting.
Og alt kan skyldes for mye belastning (ikke bare for mye trening, men det at jeg er alt for tung), eller feil løpeteknikk (mest sannsynlig spesielt når jeg løper litt ujevne siden ankelskaden i nettopp høyre foot)
Har har jeg lest meg til noe som stemmer mest: hofteskade

Bursdag= kosedag

dagens kos

I dag er det bursdag og jeg koser meg, leser blogger, spiser is og kaffe latte og tar meg en løpetur på tredemølle. Man trenger ikke mye.

Slik luxus er ikke dagligdags, men en gang i året skal man tillate seg alt hjerte ønsker.

Mit hjerte ønsker å kunne løpe (helst ute, men ikke i -20 grader og uten brukket hånd) og unne seg noen godsaker. Så HAPPY BIRTHSDAY TI ME!!!

Og jeg fortsetter som vanlig. Jeg ønsker meg under 3:50 på Oslo Marathon i år og ingen flere skader.