løping

løping

fredag 31. januar 2014

Løse tanker om alder og vekt og løping

Jeg ble veldig opptatt av det med alder i det siste.




Jeg føler meg eldre hver dag og er redd for at mine løpeprestasjoner har nådd sin topp alerede. Jeg tror ikke jeg kan bli bedre bare ved å trene mer eller trene bedre.
Jeg er veldig disiplinert og når jeg velger et treningsprogram, så følger jeg den så og si slavisk. Likevell får jeg ikke de resultater programmet lover. Jeg skulle tro i hvertfall at jeg blir bedre en usle 2 min på en maraton etter å ha virkelig trent eksemplarisk, uten skader, sykdommer og uten skulking i et år. Kanskje jeg trener feil, men …. jeg følger et program (enten på marathon.se, eller program til Oslo maraton) regner med at de er laget av profesjonelle som vet hva de prater om. Kanskje jeg er spiser feil?
Jeg legger ikke på meg, men går ikke ned heller og er nok et par, 5kg for tung.


 Kanskje jeg er rett og slett for gammel? Jeg er 43 (44 på mandag) og når man ser på kvalifiseringstider; de til Boston eller New York maraton, så kravene synker med alder, da har noen fant ut at prestasjoner også synker med alder.
Jeg har funnet et kalkulator som beregner hvor fort jeg ville løpt hvis jeg var yngre. og hvis jeg var 25 år ville jeg (ifølge  denne kalkulator ) løpt maraton nesten 20 min raskere.
En annen kalkulator beregnet at hvis jeg var 5 kg lettere ville jeg løpt maraton ca 9 min raskere.
Skal jeg stole på det, eller skal jeg bare leke og drømme meg til bedre tider.
Jeg kan ikke gjøre noe med alder ;((( og det er vanskelig å gjøre noe med vekta også.
Skal jeg være tilfreds med min 3;55 på en maraton, holde kjeft og kose met med løping videre?
Skal jeg sulte meg til 5 kg mindre og kanskje besvime midt i en maraton, men kunne si at jeg prøvde alt?
Og hvordan skal jeg gjøre dette? og hvorfor er det slikt?



Jeg har prøvd å finne ut hvorfor vi blir langsommere med alder, hvorfor alt blir tyngre, men jeg ble ikke klokkere av det. Jeg skjenner at våres motor, våres pumpe (hjerte) blir tregere, mer sliten hvert år
 ( lignenede med bilmotor eller hvilken som helst motor). Kroppens ledd blir stivere etter å ha jobbet lenge
(samtidig aktivitet er bra for leddene). Beinmassen blir lavere (vi mister kalsium) og beina mister styrke. Kroppen skades lettere, både pga mindre styrke i beina og svakere ledd. Samtidig er livet vårt mye fullere når vi har jobb (eller flere jobber) barn og barnas aktiviteter og vi har definitivt mindre tid til trening og til å pleie kroppen.
Fra jeg var 6 år til jeg var 16 trente jeg svømming. Jeg var på landslagget og jeg trente ca 5-7 timer hver dag; 2 ganger i bassenget pluss løping og styrke i et trimrom. Jeg klarte det fint, men skolen var nedprioritert, vi kunne bli sendt på treningsleier midt i skoleåret og tok 2 lærere med oss for 2 timers undervisning hver dag. Vi hadde ikke hjemmelekser (når skulle vi gjøre dette?) og vi hadde både trener, fysioterapeut og kokk som tok seg av oss. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg hadde nå slike forhold så ville jeg klare å løpe maraton ikke bare på under 3:45, men også på under 3 timer blank.



Men nå er jeg mosjonist(….noen vil si "supermosjonist") og har noe liv ved siden av løping. Jeg har ikke råd til personlig trener, ernæringsfysiolog og å ta fri til å trene. Hei jeg har knapt råd til fysioterapeut når jeg skader meg og til å betale for løpene jeg vil delta.
Det med vekt er egentlig ganske innlysende, når man er tyngre er det mer å bære. Prøv å løpe med 5 kg sekk på ryggen så kjenner du selv. Likevel å slanke seg mens man trener til maraton er ikke lett. Mange økter er lange og krevende og det g¨r ikke annet ¨løpe på tom, eller nesten tom mage. Jeg har prøvd å løpe før frokost og det er tungt. Jeg spiser ikke spesielt mye og hvis jeg spiser mindre har jeg tendens til å besvime. Mine 63 kg trenger nok det jeg gir den for å opprettholde LIVET i den. Jeg kunne kanskje spist bedre, men som nevn tidligere ingen ernæringsfysiolog i siktet.

Kanskje jeg skal vøre godta min nederlag og være fornøyd med å klare maraton?
Jeg vet jeg har sagt det før, men virker ikke trening dette året, så skal jeg bare melde meg til 1 maraton til (New York) neste år og etter dette er jeg ferdig.
Jeg skal nok ikke slutte å løpe, men jeg skal slute å trene og slute å delta i løp. Kanskje jeg skal vøre stolt av det jeg har prestert og gi meg med dette?



Hva synes dere; unge og eldre….Jeg godtar gjerne tips og vil høre deres tanker rundt alder og vekt. Tusen takk

19 kommentarer:

  1. For det første: «godta dine nederlag» skriver du: hallo, du løper og du løper maraton! Så i mine øyne har du ingen nederlag å vise til! At tidene ikke har forbedret seg slik du håpte de skulle gjøre er ikke et nederlag og det kan hende at det finnes logiske forklaringer på dette. En forklaring er følgende: noen hevder at man ikke kan ha fremgang hver sesong og at «toppårene» går i sykluser av 3-4år. Kroppen må nødvendigvis ha tid på seg til å adaptere til mer mengde, høyere fart etc. Så at formen virker som at den står stille noen sesonger er ikke unormalt. Neste spørsmål er jo hvorvidt disse programmene du har fulgt er riktig for DEG, og om «å følge programmene slavisk» er det riktige; for det er vel så viktig å evne å lytt til kroppen som å evne å følge et program! De som er flinke til å lytte til kroppens signaler og følge kroppens kompass har større sannsynlighet for å lykkes enn de som kun gjør slavisk det som programmet sier! Det siste er min påstand men jeg tror fler vil være enig med meg i dette! Så er det riktig at vekt og alder jobber mot oss men der vil alltid være MANGE mosjonister som veier MYE mer enn oss og som likevel løper MYE raskere enn oss! Så at (over)vekt er den avgjørende faktoren for alle: nei! Det som er viktig er at du ikke beveger deg for langt unna din trivselsvekt for gjør du det så vil du miste energi til å trene. Hvis du må pine deg selv for å gå ned i vekt og hvis du må underspise for å tape vekt; ja så indikerer det mest sannsynlig at du allerede ikke spiser mer enn du må. Og da kan det bli veldig feil å prøve å slanke seg. Alle kunne vi tenke oss å veie mindre for det er som du sier merkbar forskjell om man løper med 5kg sekk på ryggen. Jeg har likevel bare måttet akseptere at jeg verken kan eller vil slanke meg fordi jeg er helt avhengig av det matinntaket jeg har pr i dag. Spiser jeg mindre så vil det medføre 1) svimmelhet 2) for lite energi på trening 3) mister konsentrasjonen og hjernen fungerer ikke (og en hjerne som fungerer trenger jeg virkelig på jobb!) og jeg greier ikke å utføre jobben min!!! 4) lave jernverdier 5) dårlig restitusjon 6) ustabilt blodsukker (som igjen fører til ubehag og kvalme) 7) orker ikke ta meg godt nok av sønnen min osv osv osv. Og vil jeg virelig dette for å løpe noen sekunder/minutter raskere? Nei. SÅ, for meg finnes der ingen andre alternativer enn å holde vekten rundt trivselsvekt og heller veie noen kilo for mye enn for lite. Har man noen kilo overvekt som man kan kvitte seg med uten at det går på bekostning av livet generelt så kan man selvsagt prøve å gå ned disse – men det må bli opp til den enkelte å avgjøre hvor grensen går mellom trivsel og mistrivsel! Så, da tenker jeg at jeg har sagt nok for i dag, hehe. Lykke til Ania – du finner nok ut av det og finner nok din vei! :-) GOD helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Silja. JA du har rett i det meste. Kunne ikke sgat det bedre om slanking enn det du sier. Og ja, jeg er nok elendig til å høre på kroppen. JEg tror alltid at jeg klarer mer enn jeg bør og ikke selden påtar jeg meg for mye. Vet ikke om jeg skal satse på 3,4 år før jeg får god år igjen. Jeg skal definitivt ikke slutte å trene!!! men hvor mye skal man satse på å konkurere? Er i tankeboksen for tiden.

      Slett
  2. Veldig fint at du skriver om dette Ania; jeg tror mange av oss hobby-mosjonister tenker på det du skriver om.
    Å eldes er ufravikelig. Det gjelder å gjøre det med verdighet. Selvsagt vil de fysiske forutsetningene bli annerledes, men så kan vel også målene endres? Fremfor å tenke fortere, hvorfor ikke lengre (løp) eller flere? Der tror jeg alder og erfaring bare er en fordel. Og sett det i et perspektiv. Hvor mange mennesker i verden har tid/ ressurser til å løpe maraton, og attpåtil betale for det? Og hvor mange kjenner du (bortsett fra oss bloggerne) som har fullført et maraton? Bare det å forflytte kroppen i 42 km er en prestasjon i seg selv, fort eller sakte.

    Når det gjelder vekt, så sier jeg bare: kast vekta!!! It´s only a number. Bruk heller målebånd, eller enda bedre, ta en analyse av muskel-fett-vann i kroppen (på feks SATS). Det koster bare et par hundre kroner, men gir deg mye mer (viktig) informasjon en antall kilo gjør. Den eneste gangen jeg har gått ned i vekt i mitt liv (utenom etter graviditet) var ved et samlivsbrudd. Hverken jeg eller kroppen min hadde det bra. Nå har jeg hatt den samme trivselsvekta i flere år, men ser tydelig forandring dersom jeg trener mer/ mindre styrke. Vekta derimot, den er tilnærmet den samme (jeg har ikke vekt da, men buksene passer :-)

    Og siste men ikke minst, så må du tenke: lever du for å løpe, eller løper du for å kunne leve (lenge). Jeg for min del er ikke i tvil.

    PS. Med den svømmeerfaringen du har kunne du gjort det stort i triathlon. Kanskje det er nettopp det du trenger, endre fokus og treningsform? Det er jo ofte da fremskrittene kommer, ikke når man tråkker i de samme sporene, økt etter økt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja Anna jeg tenkte på Trithlon før. Er bare redd denne delen med sykling. Ikke å sykle, men å punktere og måtte bytte dekk. Her hjemme nemlig punkterer jeg hver gang jeg er på tur. Må nok bytte dekk. Viste nok at jeg får de svarene om slanking. Det er sant det du sier… trening har nok ikke så mye påvirkning på vekta lenger. For to år siden måtte jeg ta pause i nesten 2 måneder trodde at jeg kommer å trille rundt etter de månedene uten treninng, men jeg veide det samme. Det er nok ikke mange rundt meg som klarte maraton, men samtidig det er så mange som er så mye bedre og så mange som blir bare bedre og raskere, mens jeg står stille. Jeg løper definitivt for å leve lenge og være lykkelig uten trening var livet definitivt mye mindre gøy

      Slett
  3. Først: å løpe maraton på 3.55 er bra!! Maraton er langt og bare det å fullføre er en seier i seg selv. Jeg er allerede blitt 44 og jeg tror faktisk at vi fortsatt kan klare å forbedre tidene våre. Kanskje ikke til å bli best i våre klasser, men med noen minutter.

    Og det er viktig å tenke på hvorfor vi løper. Jeg løper fordi jeg elsker å løpe og fordi jeg vil og har tro på at jeg kan forbedre mine egne tider. Og jeg kommer til å løpe til jeg blir 100 fordi jeg liker det.

    Og som du sier at hvis vi hadde trent i stedet for å ha jobb og hatt personlig trener og ernæringsfysiolog, så hadde vi kanskje også forbedret tidene mye. Men nå er jo livet sånn at vi som har både familie og jobb, må gjøre prioriteringer som innebærer at vi ikke får trent så mye som vi vil alltid og sånn må det jo bare bli.
    Ut fra hva jeg skjønner er du veldig målrettet med løpingen din. Trener du styrke også?

    SvarSlett
  4. Ho Ingunn Jeg vil nok også dø med løpeskoa på beina. Har faktisk instruert alle at jeg vil begraves med løpeskoa på. Det er bare så frustrerende å stå stille, for det krever så mye jobb, noen kunne ha sagt mye slitt å være så disiplinert. Og ja du påpeker det også….Jeg trener ikke mye styrke. Det begrenser seg til planke noen min her og der og noen øvelser for beina et par ganger i måned. KAnskje der jeg skulle satse

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, på styrketrening kan du også ha litt å hente. Jeg merker forskjell når jeg er flink til å trene styrke fremfor de periodene jeg har vært litt slapp med styrketreningen. Og jeg har litt lett for å hoppe over styrken hvis jeg har litt dårlig tid.... Bare det å gjøre tåhev et par ganger i uka styrker løpeleggene. Og litt annen styrketrening for løpere som planken som du selv skriver om og hamstringsmuskeltrening tror jeg er viktig i tillegg til løpetrening :)) men nå er ikke jeg noen ekspert altså :))

      Slett
    2. Og du, det er forresten meg som har begynt å følge deg på Instagram :)))

      Slett
  5. Ingunn har svart bra :) Trening/løping skal være en glede det. Og det man har lyst til fungerer som regel best. Sikkert derfor noen av oss ikke trener styrke( jeg gjør heller ikke det)...
    Jeg vil jo mye heller være ut å løpe, se verden, få inn intrykk liksom!

    Og alder og tider....Ikke tenk på det! Hvis man skal begynne å følge rigide opplegg for å bli bedre, så har det sin pris. Ikke sikkert at du føler noe bedre selv med pers, etter å ha brukt mye tid på å komme dit.
    Jeg er 50 neste år. For meg så er alder helt bekymringsløst - jeg er redd for å dø ja - men ikke redd for å bli dårligere til å løpe :)

    Så lenge jeg løper med hjertet, så blir jeg aldri dårlig!

    3.55 på maraton ER bra uansett! Vekt er dumt! Og uansett - se fremover, ikke bakover. Det spennende ligger foran deg :)

    SvarSlett
  6. Takk Tim oj løping virkelig gjør deg en tjeneste du kommer aldri å se 50 år gammel ut. Og ja man skal løpe fordi man har glede av det... Og jeg har mye glede av det ikke bare når jeg løper men ellers også. Må bare prøve å ikke være så "competitiv" det har jeg nok i genene😉

    SvarSlett
  7. Ja her var det mange tankar.
    Eg har gjort meg liknande tankar ein gong imellom, f.eks., kan eg virkeleg bli raskare med alderen, samanlikna med f.eks. for 7-8år sida, då eg starta med løp og triatlon?
    --> Men eg slår tankane ifrå meg, det er mange som har vist at det går an, eller som Henry Ford seier: "Seier du kan, så stemmer det, seier du at du ikkje kan, så stemmer det også."
    Fysisk vil det bli meir krevande, men umogleg er det ikkje.

    Eg trur kanskje at du stoler for mykje på treningsprogrammene du brukar.
    Eit treningsprogram er laga for alle: ONE SIZE FITS ALL.
    Ja vel, kan det stemme da?
    Det at du følger programmet slavisk vil ikkje automatisk føre til suksess.
    Du er jo nødd til å tilpasse det til dine behov.
    Det er for eksempel mykje "junk miles" i ein del maratonprogram, som du kanskje ikkje treng. Det kan til og med hende at du hadde restituert deg bedre etter mindre trening, og dermed fått større treningseffekt?

    Når de gjeld aldringsprosessen, så er det slik at det mange teoriar om hvorfor vi blir eldre/kroppen endrar seg (eg er med på ein nettbasert kurs som handlar om treningsfysiologi og der belyser dei alderen litt, kjempespennande!).
    Kroppen blir mindre effektiv, og spesielt mekanismar for å reparere skader blir mindre effektive. Ting tek altså tid.
    Då du kunne trene dagleg i timesvis som ung jente, treng du nok meir restitusjon nå for at kroppen skal få best mogleg treningseffekt (er berre å akseptere det, men det betyr ikkje at du får DÅRLEGARE effekt, timingen er berre ein annan enn før).

    Når det gjeld vekt, så ja, er ein lettare, så blir ein raskare.
    Problemet er berre det å finne "idealvekta" si, altså den vekta som kroppen finn det naturleg å ha (og det virkar som du har funne din vekt slik du nevner). Det KAN jo vera eit poeng å redusere fettandelen viss ein i utgangspunktet har for stor fettprosent (det ser ikkje ut til å vera tilfellet hos deg).
    Det er derimot ikkje anbefalt å både slanke seg OG drive maratontrening samtidig. I alle fall for langdistansetriatletar anbefalar dei å ANTEN tenken slanking eller langdistansetrening.
    Samtidig skal ein passe på å ikkje miste muskelmasse, så det blir eit stort fokus på kosthold, og det tek mykje plass i livet.
    Du skriv sjølv at du treng den maten/den vekta for å halde deg i gang, så vektendring hadde ikkje prøvd meg på viss eg var deg ;)

    Så har eg berre lyst til å "filleriste" deg litt for denne setninga her:
    "Kanskje jeg skal bare godta min nederlag og være fornøyd med å klare maraton?"
    HALLO??? Nederlag??
    For du skulle koma under 3:50 men løp på 3:55 i Berlin, var det dette? Eg kan ikkje koma på noko nederlag når du har familie, barn, jobb, og løper maraton, halvmaraton, bloggar osv...?

    Det er jo skuffande når ein ikkje når sine mål (eg blei litt skuffa at eg ikkje kom under 6t i Haugesund i fjor. Eg bruka 6:05. Er DET eit nederlag? Eg blir berre meir gira, og tenker: Eg greidde det nesten. Så noko har eg gjort riktig. Noko kan gjeras enda betre. Så neste år, så prøvar eg igjen!)

    "Skal jeg være tilfreds med min 3;55 på en maraton, holde kjeft og kose met med løping videre?"
    Svaret er JA!!!
    (men set deg gjerne nye mål, trur ikkje det er så dumt å vera competitive, har du det i blodet, så bruk det til din fordel!)

    Er spent på kva du gjer vidare!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har nmok rett i det at jeg skal gå litt mer individuelt med de treninngsprogrammer. Og ja jeg skal kose meg med løping. Dette innlegget kom nok pga bursdagsangst. Jeg kan ikke gjøre noe med alder, men jeg kan fortsatt kose meg så lenge beina holder

      Slett
    2. Så bra! Det skal jo først og fremst vera moro å drive med løping.
      Eg kom på ein nyttig ting angåande fartstrening, og det er at ein skal begynne med "speed skills" dvs trene på raske steg. Mange steg i minuttet.
      Det er visst slik at med alderen så avtar muskelmasse type II, dvs dei explosive muskelfibrane, og då blir ein ikkje så rask.
      Det har eg begynt med på løpeturane, telle antall skritt, prøve å auke dette, venne beina til å ta raskare steg.
      Teorien er at viss du har same steglengde men aukar antall steg i minuttet, så blir du raskare!

      Lykke til og kos deg med treninga :)

      Slett
    3. Takk for tipset. Må bare prøve dette. særlig at jeg har en pulsklokke som måler det for meg! (Julegave). Må bare komme meg ut mer vanskelig å drive med teknikk på mølle

      Slett
    4. Pulsklokke som måler stegfrekvens? KULT!
      Når eg trenar på stegfrekvens ute, brukar eg ofte musikk med rask takt, for å sjå kor lenge eg kan halde den (i starten er det berre nokre sekund, og det er faktisk også mykje tyngre, så pulsen vil gå opp, men det blir lettare etterkvart).

      Lykke til!
      (du må skrive litt om klokka da også, den er eg spent på!)

      Slett
    5. Og så må du vera forsiktig ute viss det er is og snø (og spesielt dei to saman), slik at du ikkje ramlar slik eg gjorde :) :)

      Slett
  8. Du setter nok fingeren på det selv når du sier du er - for competetive -).
    For meg som løper maraton over timen (vel mitt eneste maraton -), langsommere enn deg og faktisk veier 10kg+ for mye, er det nok derimo endel å hente både i vektreduksjon og styrketrening, og jeg lovet meg selv å være noen kilo lettere i neste forsøk. Dessverre suger jeg på kosthold og det er nok større sjanse for at jeg dør av mangelsykdommer enn i løpesko. Vi har alle våre ting -)
    Trialthon er en glimrende ide. Og ultraløp!
    Hør på Tim - hans
    - redd for å dø - men ikke for å bli dårligere til å løpe -
    = mantrisk gullkorn!

    SvarSlett
    Svar
    1. denne mantra fra Tim skal jeg nok jenta maaange ganger. Kan ikke blir redd for å være gammel, for slik er det bare. Nå hadde jeg bursdag i går og JAnicke skrev "gratulerer, et år bedre" det er nok slik skal man tenke på alder. Og neste år blir jeg i en annen løpeklasse så da blir jeg automatisk mye bedre!. Kosthold er jeg dårlig på også. Ikke at jeg ikke vet hva jeg bør spise, men i praksis har jeg lyst på noe annet. Da var jeg nok mye sterkere i mi9n ungdom. Noe må vi kose os med

      Slett