I går dunket det et brev fra Stockhol maraton i postkassa. Nå er det alvor! Det er bare 30 dager igjen til jeg skal pine meg gjennom Stockholm gater og ender opp med et smil fra øre til øre, eller hjelpeapparatet må skrape meg fra asfalten!?
Kartet over løpet ligger fortsatt på bordet. Løypa ble nøye studert og jeg kom i hvertfall til denne konklusjonen; " oppover brua på 32km da går jeg..., klarer garantert ikke å løpe nesten 1 km-strekning med 30m opp!!! Hva er det de tenker egentlig?
1.mai ble jeg på min nest siste langtur. Jeg klarte å løpe 32 km i solskinn og liten bris.Beina føltes tunge fra 28km og jeg tok noen pauser derfra ;(. Men til min unnskyldning har jeg at min løpebeltet røyk og jeg måtte bære på vannflaska hele veien. I tillegg det var ikke nok med 350ml Powerade for denne distansen i denne varmen. Kneet føltes OK. Dvs jeg følte at det er noe ikke helt greit med høyre kneet, men jeg klarte å løpe over 3 mil uten å syte og å bry seg alt for mye om det. I dag ble kneet profesjonelt taipet med KT-tape og jeg har store forhåpninger til at det kommer til å løse problemet.
I går bestilte jeg RoadId (1dolar fra meg ved bestilling) (kuponnb ThanksAnia13868529) og anbefaler det for alle!!! På min lange tur på tirsdag, sluttet tlf min til å virke. Jeg ga beskjed at jeg skal løpe lang, men likevell (ingen trodde at jeg skal løpe i over 3 timer). Mannen prøvde å ringe meg 10 ganger. Til slutt pakket han alle barna i bilen og kjørte rundt over hele Konnerud og lettet etter meg. Syntes det var rart at på veien tilbake folk sporte om jeg har pratet med mannen min (han sporte alle om de har sett en gal 40-åring løpende?). Nå blir jeg i hvertfall merket, så om det skjer noe så vet folk hvem jeg er og hvem de skal ringe. (løper ikke alene dypt i skogen heller). Med tanken på hva som skjedde i det siste alt kan skje og jeg er ikke særlig ung heller
1.mai ble jeg på min nest siste langtur. Jeg klarte å løpe 32 km i solskinn og liten bris.Beina føltes tunge fra 28km og jeg tok noen pauser derfra ;(. Men til min unnskyldning har jeg at min løpebeltet røyk og jeg måtte bære på vannflaska hele veien. I tillegg det var ikke nok med 350ml Powerade for denne distansen i denne varmen. Kneet føltes OK. Dvs jeg følte at det er noe ikke helt greit med høyre kneet, men jeg klarte å løpe over 3 mil uten å syte og å bry seg alt for mye om det. I dag ble kneet profesjonelt taipet med KT-tape og jeg har store forhåpninger til at det kommer til å løse problemet.
I går bestilte jeg RoadId (1dolar fra meg ved bestilling) (kuponnb ThanksAnia13868529) og anbefaler det for alle!!! På min lange tur på tirsdag, sluttet tlf min til å virke. Jeg ga beskjed at jeg skal løpe lang, men likevell (ingen trodde at jeg skal løpe i over 3 timer). Mannen prøvde å ringe meg 10 ganger. Til slutt pakket han alle barna i bilen og kjørte rundt over hele Konnerud og lettet etter meg. Syntes det var rart at på veien tilbake folk sporte om jeg har pratet med mannen min (han sporte alle om de har sett en gal 40-åring løpende?). Nå blir jeg i hvertfall merket, så om det skjer noe så vet folk hvem jeg er og hvem de skal ringe. (løper ikke alene dypt i skogen heller). Med tanken på hva som skjedde i det siste alt kan skje og jeg er ikke særlig ung heller
Hei,
SvarSlettJeg er minst like spent som deg før Stockholm. Må innrømme at jeg også har tenkt litt på den bakken. Derfor regnet jeg ut hvor mye stigning det er pr meter. Det er bare 0.033 meter. Det klarer vi. Jada.
Jeg har løpt med roadid de siste åra. Jeg løper nemlig nesten alltid uten telefon. Jeg liker ikke å løpe med så mye greier i lommene. Heldigvis har det ikke vært behov for å bruke opplysningene på den, men det føles greit at de er der.
Lykke til med oppladningen. Jeg har igjen to langturer, 30 km nå til helga og så 32 neste helg. Det blir spennende.
Takk Det er litt letere å se på den bakken nå (hjelper å dele den i meter). Jeg har tatt min langtur denne uka på tirsdag. Da har jeg bare en til tur til uka (skal nok ta den på onsdag) den skal liksom være på 35km, men jeg tar den litt kortere.(ble veldig sliten i beina på siste langturen, så er ikke så sikkert på vellykket maraton om en måned) Skal også løpe Holmenkollen staffeten for lag fra jobben men bare 650m, så jeg ødelegger ikke hele opplege for det. Lykke til i Stockholm!
SlettHei! Denne vesterbroen (man løper vel over den to ganger?) er egentlig lett som en plett. Det verste er faktisk kneika som svinger opp og inn på broen. Men den er ikke ille den heller - og den er kort.
SvarSlettSå ikke noe å bekymre seg over. Det verste med stockholm maraton skjer faktisk etter løpet. Når alle har fått medalje. Fått drukket litt. Så går køen videre til idrettsplassen der chippen skal tas av skoen . Det er der man får tskjorte også. Problemet er bare at du må gå en jævelig lang trapp NED som IKKE har gelender. Der flasker det seg veldig opp, noen blir bare stående på toppen for å titte ned trappa.
Hvis dere ikke skjønner hva jeg mener - så finner dere ut av det 2 juni =)
kommer jeg så lang så kan jeg vente litt, men mest sannsynlig har jeg ikke mer i beina til å stå! jeg blir da den som sitter på toppen av trappa. Den brua ser bedre og bedre ;)
SlettHuff ja bruer kan ein jo grue seg til.
SvarSlettEg hugsar på maraton til IM Germany så skulle me passere to bruer pr runde, og det var fire runder!!
Omg, altså, hallo???
Dei fleste opp. Og ned.
Men det som var bra med bruene var at eg fekk strekt ut muskulaturen på baksida av beina.
Og det var godt.
Ein tapar ikkje spesielt mykje tid heller ved å gå framfor å jogge.
Dessutan er det jo stort sett fint å kikke ned frå ei bru, ein får nullstilt seg litt mentalt, noko som er bra også.
Du kjem til å greie deg fint, du har jo virkeleg lagt eit kjempegodt løpegrunnlag.
Og då skal det vel litt meir for å sette deg ut enn ei lite bru eller to?
Egentlig begynner jeg bare å be om at beina holder. Høyre kneet er ikke bra og nå kommer muskelstrekk på venstre😁
SlettSpennende spennende spennende ;-DDDD
SvarSlettSånn som jeg skjønner det, har du siste langtur ca to uker før løpet? Hvor mange lange langturer har du da hatt (altså 25 km +)?
SvarSlettJeg må si jeg flirer litt over den bro-skrekken din, men det er fordi mitt første maraton er i Nordmarka, og har en høydeprofil ut av en annen verden. De første 18 km er visst så og si oppover... Men nå har jeg heller inget tidsmål, skal bare komme meg igjennom. Og de bratteste kneikene, de går jeg!
RoadID er sikkert lurt, jeg har alltid med fullladet tlf. og visa-kort (litt unødvendig langt inni marka :-) Der står jo navnet mitt. Men nå møter jeg sjelden folk..
Den brua kommer to ganger!? Første ganger bare ved ca 10 km så det er helt greit, men når det er km 32 så trenger jeg virkelig ingen utfordring. Nå fikk du meg til å sjekke mine langturer. Jeg begynte med 22 km i uke 12 av programmet ( nå er jeg i uke 22) uka etter ble det 25 km og videre bare mer og mer. Denne uka løp jeg 32 neste skal det være 35 hvis jeg finer en fin løype. Til forrige maraton har jeg bare løpt 3 turer på 25 km før, men jeg hadde ingen forventninger heller. Jeg ville bare se om jeg klarer å løpe 42km. Nå er det høyre mål!!!
SlettDette takler du:-)Du har stålvilje når det kommer til de lange turene, og den tar deg garantert i mål på ei god tid i Stockholm, believe me:-)
SlettSpennende! Lykke til med de siste forberedelsene!
SvarSlett