I går løp jeg Holmenkollen Stafetten. Jeg løp for et lag fra jobben i gruppen mosjonister flest kvinner. Vi er ikke særlig bra og tar det ikke så seriøst, men det er morsomt, sosialt og det er litt gøy å samenligne seg med andre. I år fikk jeg løpe 9-etappe 650m lett nedover og medvind,....
Jeg regnet litt på det og jeg løp i 18km/h (WHOW). Jeg tror fortsatt at det er feil. husker når vi kjøpte tredemølle så valgte vi den med max speed 16km/h og jeg tenkte jeg klarer jo uansett aldri å løpe fortere. Og se på meg nå. Tiden min på denne etappen er visst 77 beste og jeg klarte å løpe forbi over 35personer. (ifølge resultat lista). Husker en jente som sprang bakfra. Det kunne jeg ikke godta, sprang forbi henne i siste liten)
Denne følelsen å løpe fordi folk, å gi alt, å lykkes, å slitte seg helt ut og klare det...ja den kan ikke kjøpes for pengene, den må bertales for i svette, slitt og vonde bein. Det er løpelykke for meg (hvis jeg kan bruke det ordet Janicke?)
Jeg tror at jeg er så glad for dette resultatet fordi jeg vet hvor mye ligger bak.. Alle de lange turer, alle de løpeturer i reinvær og alt jeg løp i vinter i piggsko i -10grader, alt dette HAR mening alt dette lønner seg, alt dette må til (i hvertfall i mitt tilfelle).
For å oppsummere så gikk det ikke så bra med laget; vi datt ca 100 plasser sammenlignet med resultat fra ifjord, men det er ikke det som teller. Synes at det er så bra at så mange folk som aldri har løpt tar på seg løpeskoa og trener litt for å være med i stafetten og kanskje de fortsetter med det litt etterpå, Det er det som er Holmenkollen Stafetten; alle de rare bedriftslagene og de "symøteklubber" og "nabolagetsvenne"r osv. Alt rot ved veksling, forvirrede løpere som vet ikke hvem de skal veksle med (stakkars mann som kom løpende i vekslingsfelte å ropte etter noen fra sitt lag..."jeg har allerede løpt 2 ettaper løper ikke mer").
Vårens vakreste eventyr som vanlig!!!
Stakkars beina mine. De har vart gjennom mye.
(så tjukke de er?)
(så tjukke de er?)
Denne følelsen å løpe fordi folk, å gi alt, å lykkes, å slitte seg helt ut og klare det...ja den kan ikke kjøpes for pengene, den må bertales for i svette, slitt og vonde bein. Det er løpelykke for meg (hvis jeg kan bruke det ordet Janicke?)
Jeg tror at jeg er så glad for dette resultatet fordi jeg vet hvor mye ligger bak.. Alle de lange turer, alle de løpeturer i reinvær og alt jeg løp i vinter i piggsko i -10grader, alt dette HAR mening alt dette lønner seg, alt dette må til (i hvertfall i mitt tilfelle).
Folk varmer opp og mengden av løpere øker i vekslingfelte
For å oppsummere så gikk det ikke så bra med laget; vi datt ca 100 plasser sammenlignet med resultat fra ifjord, men det er ikke det som teller. Synes at det er så bra at så mange folk som aldri har løpt tar på seg løpeskoa og trener litt for å være med i stafetten og kanskje de fortsetter med det litt etterpå, Det er det som er Holmenkollen Stafetten; alle de rare bedriftslagene og de "symøteklubber" og "nabolagetsvenne"r osv. Alt rot ved veksling, forvirrede løpere som vet ikke hvem de skal veksle med (stakkars mann som kom løpende i vekslingsfelte å ropte etter noen fra sitt lag..."jeg har allerede løpt 2 ettaper løper ikke mer").
Vårens vakreste eventyr som vanlig!!!
haha jeg har aldri tenkt på hvilken fart man løper i og måtte selvsagt sjekke min etappe; 19,8km/t fikk jeg. Vel blåst og jeg regner med du løper til neste år også!
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettDet må du tenke på. Det er gøy. Jeg tenker at nå er jeg en barnesykkel, om et år kanskje en moped! Tenk om vi klarte å holde slik tempo i 10km og enda lengre.... Nå drømmer jeg.
SvarSlettSå bra! Så raskt!
SvarSlettGratulerer med kjempeløp og en bra opplevelse! :D
SvarSlettGratulerer så mye - for ei flott tid:-))) Raske-Ania.
Slett