løping

løping

mandag 10. september 2012

Drammens Maraton 2012. Man får det man fortjenner

Ja da..og i min tilfelle fortjenner jeg ikke så mye etter dårlig forberedelser og lite trening hele sommer.

Jeg kom meg i mål men tiden (1:55min) ble dårligere enn debiutten i Holmestrand (1:53). I Holmestrand var det sludd, 2 grader, krevende løype likevel føltes det behagelig hele veien. Jeg løp i jevnt tempo og siste km var den raskeste på 4:50min. Etter at jeg var ferdig kunne jeg bare fortsette, ingen vonde minner.
I går imidlertid var det tungt fra starten av. Jeg pesset og grynte omtrent fra første km (og i hvertfall fra 5km). Leggen gjorde vondt fra 3 km, men ikke så vondt at det bremset, eller for Guds skyld stoppet meg. Siden skaden (i begynnelsen av juli) klarte jeg ikke å løpe oppoverbakker. Jeg kunne klare det i går men jeg var for sliten, beina klarte så vidt å bevege seg oppover. Ved 13km hørte jeg NABOEN hilse bak meg...skrekk og gru, jeg skulle i hvertfall slå ham! Han begynte å jogge om våren!!! Og han klarte å holde sammes med meg helt til 16 km. Herfra fikk jeg litt ekstra krefter (ambisjonen slo til) og jeg klarte å løpe fra ham. Jeg ble forbiløpt av omtrent alle og jeg løp ikke forbi noen som helst.
På slutten så jeg Silja  (fantastisk løp , forresten, jeg skulle løpe slik). Jeg klarte å komme i mål, men jeg ga alt. Jeg ble helt tom. Rart at jeg klarte å komme til bilen, men derfra rett i sengs, spise litt killingsuppe og hvile. Jeg tilbrakte ettermiddagen i senga i et mørkt rom med vondt i hodet og frysninger. Hjalp ikke at jeg måtte dra på jobb på nattevakt. Etter litt søvn i dag er jeg klar for revange. Nå må jeg bare bytte distanse og løpe halvmaraton i Oslo!!! Men først to uker med forberedelser.


Legg merke til Theo nr 120.
Gleden ble ikke like stor når mamma løp sin løp
Det positive;
1:Jeg likte at det var i Drammen, syntes at byen er så fin for tida, temperaturen og været generelt var perfect.
2:Alle andre jeg vet om gjorde det kjempebra
3:Jeg skulle teste formen før Oslo og det gjorde jeg. Jeg er IKKE i form i det hele tatt! Maraton om to uker er UTELUKKET.
4:Leggen klarte seg bra. Jeg fikk vondt ved 3km og for en liten stund tenkte jeg at jeg blir den eneste i hele løpet med DNF på resultatlista. Det ble bedre etterhvert, det gjorde vondt, men ikke så vondt at jeg kan skylde det dårlige resultatet på den. Jeg løp ikke så dårlig pga leggen!
5:Jeg opdagget at jeg får det jeg fortjenner. Jeg er er ikke en løpetalent, jeg har ikke kroppen til å løpe jeg har ikke unge, raske bein og ung hjerte til å ta meg til mål. Jeg må trene hardt og målrettet og jeg må TRENE. Punktum.
Da er det bare å brette armene og begynne.Leggen føles bra, den klarte 21km så den klarer nok mer også. (rask løping er ikke så bra ennå og bakkene..vell? , men håper at det kommer). Jeg må også se på hva jeg spiser. (jeg er 4 kg tyngre enn før sommer og det må da telle). Jeg skal ikke slanke meg!!! (for all del må ha krefter til å løpe) men jeg kan slutte å spise kakker og godteri en liten perode.
Vi sees i Oslo

11 kommentarer:

  1. Vet du: du skal klappe deg selv på skuldra og være fornøyd! Å løpe langt når man er i form er ikke i nærheten så imponerende som å løpe langt når man IKKE er i form! Og jeg har slitt meg gjennom så mange løp med dårlig/manglende grunnform så jeg vet hvilken tøff reise du hadde i går; og jeg misunner deg den ikke. Det positive er at du har vært i god for og dermed vet at du kan komme dit igjen, du må bare jobbe deg sakte tilbake i god form, og DET klarer du ;-) Dra ut alt det positive fra helgens løp og ta det med deg videre. Leggen holdt, du kom deg gjennom selv om det var tungt, kun 2min bak debut er ikke dårlig når du nesten ikke har trent.... og du så smashing good looking ut der du kom løpende ;-) Moro å se deg selv om jeg ikke fikk snakket med deg; skravle får vi gjør en annen gang.

    Du gjorde en fenomenal innsats; vær stolt!!

    SvarSlett
  2. Jeg ble veldig glad da jeg leste slutten på innlegget ditt. Så bra at du kan peke på så mye positivt selv om du sleit. Og du; yrkesaktive trebarnsmødre omkring førti år som løper halvmaraton på under to timer, vokser ikke akkurat på trær. Jeg vet at det er vanskelig, men prøv å tenke på forutsetningene dine akkurat nå. Da bør du konkludere med at du gjorde et strålende løp. Når du er helt skadefri og får trent skikkelig en stund, kommer formen.

    SvarSlett
  3. Gratulerer, det var jo en solid prestasjon med tanke på hvor langt opphold du har hatt i sommer.
    I Oslo går det bedre.

    SvarSlett
  4. Takk Silja det skal jeg gjøre. Du så kjempebra du også. Neste gang prates vi!!!
    Du har helt rett Løpemammaen. Jeg skal fokusere på det positive. Helt enig at det ER en prestasjon å klare det jeg klarer med 3 barn, hund og full jobb i tillegg.
    Tusen takk Ingalill. Nå er jeg enda mer "sugen" på Oslo. Det skal gå bra det. Jeg ender ikke min løpekariere her. Håper heller ikke at jeg nådde toppen i våres og nå skal det bare gå nedover. Så gammel er jeg vel ikke?!

    SvarSlett
  5. Du er tøff og sterk! Å hive deg uti, trosse vondter og slit og fullføre på en tid mange bare drømmer om - det står det respekt av. Og det er en klok beslutning å gå for halv i steden av hel i Oslo når du ikke har fått lagt grunnlaget som hører med. Det er veldig få forunt å få løpsform gratis - og enda sjeldnere når man er på vår alder. Sånn er det bare. Men mental styrke - det har vi et større lager av! (c;

    SvarSlett
  6. Trods alt tillykke med gennemført løb - du har været igennem en hård sommer, som træningsmæssigt slet ikke blev, som du havde ønsket, og jeg tror, at du gør helt ret i at bytte distance i Oslo - der kommer flere marathons til dig, hvor du vil være i stærkere form.

    Og du er allerede godt på vej, når du så hurtigt kan finde de positive ting at fokusere på.

    Kh. LisbethK

    SvarSlett
  7. Jeg synes du er hard mot deg selv. Du som har hatt så mye vondt og flere skader må ikke sette like høye krav til deg selv som til hvis du ikke hadde disse skadene. 1.55 er kjempebra!
    Og jeg kjenner igjen den følelsen av at noen som nesten ikke har trent er like raske. Det er kjedelig!
    Lykke til med innspurten til Oslo!

    SvarSlett
  8. Syns du løp kjempebra, jeg, med tanke på alle problemene du har hatt! Og nå kan det bare gå én vei, vet du - oppover :) Sees i Oslo!

    SvarSlett
  9. Janicke
    Ville si i lige måde. Er helt enig med deg at jo eldre vi er jo mer må vi jobbe. Bra at jeg har ny sjangse for halvmaraton i Oslo
    Lisbeth
    Takk! Synes du leverte fantastisk halvmaraton. Jeg er som en unge : vanskelig å godta at man er ikke helt klær
    Lille søster
    Bra at det er ikke bare meg. Noen gang har folk flaks, men i det lange løp tror jeg alle må jobbe hard for sine resultater.
    Astrid
    Ja vi sees i Oslo. Ny sjangse! Jeg er kanskje litt strengt generelt mot alle ikke bare megselv. Må definitivt lære meg å godta forutsetningene


    SvarSlett
  10. Du slo naboen din med god margin, men hadde det ikke vært for den krampa i hamstringen og etterfølgende krampe i høyreleggen så var planen å gi deg konkurranse helt inn på oppløpet. Bør jo tillegges at det lengste jeg hadde løpt i oppkjøringen var 16 km, så jeg visste jo ikke helt hva jeg hadde begitt meg inn på.

    Forsøker meg igjen i Oslo neste helg, så får jeg håpe beina holder helt inn denne gangen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt utrulig man finner alt på internett!!! Jeg synes du løp kjempebra Claus, i har faktisk ikke forventet dette og du løp forbi meg der var på det verste. Jeg vurderte å løpe med deg hele veien før løpet men fikk klar beskjed fra Roy om å slå deg!!! Vi prøver igjen i Oslo. Nå vet du hva det er å løpe 21 km og ta Mg så du ikke får krampe😘

      Slett