løping

løping

søndag 23. september 2012

Oslo maraton 2012 galskap og glede

Som jeg har skrevet flere ganger før, jeg følte meg ikke klar for maraton. Jeg har ikke trent riktig, leggen var ikke helt bra, mentalt var jeg forberedt til å bytte distanse og løpe halvmaraton!

(Jeg prøvde virkelig alt, satt ved telefonen hele fredag, prøvde å kontakte Morten som ville bytte med meg, men noen der oppe ville ha det slik som det ble.)
Skikkelig fortjent kaffe og sjokolademuffin.
Medaljen like imponerende hver gang
Jeg har spurt på bloggen og fått masse råd og jeg var egentlig bestemt på å løpe så lenge det ble behagelig (ha, ha...som jeg ville gi meg halvveis?!).

På fredag ble det klart for meg at jeg får stille opp til start kl 10:20..thats it. Jeg slapp flere uker med førmaratonnerver og alt dukket opp plutselig fredag ettermiddag. Jeg fikk kjempemigrene, slik at jeg kunne bare ligge i et  mørk, stille rom og sove. Barna fikk "god morgen yoghurt" til middag (pappa laget pannekaker når han kom hjem kl 19:00, for de som ville anmelde meg til barnevernet), de ble plassert foran TV og IPaden og jeg gikk og la meg. Jeg småsov helt til neste morgen. Stod opp kl 07:00 spiste en brødskive med brunost, en banan, drakk te og en flaske Powerade. Ikke særlig optimalt med tanke på 42,195km i ruskevær.

Super antrekket rett før start.
Jeg droppet jakken før start og etter 3 km også "reinpose"
Da jeg stod på startstreken var jeg egentlig klar over at jeg skulle løpe hele maraton, så lenge ikke noe alvorlig galt skjedde med leggen.
Starten gikk (cool musik forresten) og jeg begynte å løpe. Prøvde å plassere meg ved siden av 4 timers ballongen, men det var utrulig folksomt akkurat der.( det kunne markes at det var flere deltakere i år enn ifjord). Jeg hadde jo min Garmin så kunne regulere tempo selv. Jeg løp noen meter foran og passet på å holde ca 5:30 tempo (forresten både Garmin og Sports Tracker viste at jeg løp 43km?, løp jeg virkelig så mye i ziggzagg?). Det gikk overraskende bra. Mye bedre enn for 2 uker siden i Drammen. Første halvdelen av maratonet løp jeg forresten like fort som hele halvmaraton i Drammen for 2 uker siden (enten så MÅ jeg løpe laaang, eller så ble jeg utrulig mye bedre på 2 uker). Jeg må si at jeg tråkket litt feil ved 16km og leggen begynte "å si fra", men ikke så mye at jeg ville stoppe, bare den hold seg slik hel 42,2 km så gikk det bra.
Jeg så familien min ved passering 21km å se barna det ga piffen tilbake (og hvordan skal man gi seg, når de har sånn tro på at mamma er en superwomen?). Ved 29km så jeg dem igjen, mannen min ble litt bekymret "skal du da løpe hele veien?....Ja det skal jeg, nå har jeg kommet så lang og så lang hold jeg fortsatt min tempo (som Mosjonisten kaller det"komfortsona"). Beina gikk på autopilot, jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg ble som en slik leke som man vrir nøkkel rundt og beina går og går og går og går, helt automatisk, av segselv.
Det var noen tunge strekninger; oppover den gamle trafikkmaskon, rett etter den kjedelige strekningen på kaia, brusteiner langs Karl Johan (trodde at jeg brekker beina), når man løp i motvind og ble nesten blåst av veien. På den kjedeligste strekninger hjalp det å se etter Janicke jeg fikk øyet på henne to ganger, lang fremme i nærheten av 3:30 ballongen !!! Hun så kjempepigg ut. (på denne tida var jeg ganske pigg selv). Noen småjenter stod utstyrt med pomponger og bjeller, helt fantastisk. Slike småting gjør så mye for meg " de gir meg vinger". Bare synd at ikke flere heiet på oss som slet gjennom Oslos gater. Årets løypa mye bedre enn 2011. Kanskje litt flere bakker, men definitivt mindre kjedelig.
Må også takke de fantastiske fartsholdere. Ikke bare at de gir sin tid og løper maraton for å hjelpe andre, så er de så blid og imøtekommende og så optimistisk og oppfordrende. Jeg løp hele veien foran 4 timers ballongen, men ved 35km bokstavelig talt kjente jeg ballongen bak meg. Ha? jeg trodde jeg hadde bedre tid?  (Vet ikke hvorfor , men jeg var overbevist om at maraton er på 41km og beregnet alt feil). Jeg satt opp farten litt. 3 km før mål dukket den ........ ballongen igjen. Og han som løp med den,  lot meg rett og slett ikke å slakke av og gi meg. Han ga meg en vennlig dytt "kom igjen bare 3x1000m igjen, det er ingenting, legg deg foran meg nå".
Akkurat der hadde jeg lyst å bare bremse ned, hvis det ikke var for ham ville jeg nok ikke klart å komme på under 4 timer. Tusen takk!
En gal kvinnemenneske løper i mål på Oslo maraton 2012.
Vel i mål på 3:57:44 presis 2 min raskere enn i Stockholm og uten riktig forberedelser verken fysisk eller mentalt. Fra mål rett til ambulansen og legge is på leggen. Hadde mageknipp hele kvelden, leggen er fortsatt vondt (ingenting, superfusioterapeuten  ikke kan ordne), høyre kneet er kjempestiv (går nesten ikke av å bøye), men jeg er LYKKELIG!!!
I kveld skal jeg på jobb (jeg meldte meg til x-tra vakt frivillig, da jeg trodde at jeg skulle bare løpe en halvmaraton), så hele Buskerud befolkning bør holde seg frisk. Jeg har ikke krefter til å løpe opp og ned å ta blodprøver.
Neste maraton om 11 uker!!!

8 kommentarer:

  1. Virkelig gøy å lese. Gratulerer så mye igjen! Og når det går så bra med den elendige oppladningen du har hatt - tenk hvor bra det kan gå om 11 uker! :)

    Lykke til på jobb i kveld :)

    SvarSlett
  2. Vet ikke hav jeg si. Gratulerer, først og fremst. Og som jeg skrev i en annen kommentar; det er kanskje når forutsetningene er så som så, og forventningene er minimale, at man klarer å slippe prestasjons"angsten" og bare løpe.
    Men du er litt gæern da, med vond legg og det hele. Viser at maraton førts og fremst er en mental øvelse, som du behersker!
    Hvil deg godt, og vær stolt over deg sjøl!

    SvarSlett
  3. Du er helt sprø og veldig sterk. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å gjøre det du gjorde i går. Tenker på det du har skrevet om formen din og smertene i leggen i det siste. Det er helt rått at du fikk det til. Jeg håper at du ikke har ødelagt leggen igjen, da. Det blir morsomt å se hva som skjer i Honolulu.....

    SvarSlett
  4. Crazy woman.
    Gratulerer og tenker du kjenner det i leggene idag!
    (Du så forbaska sprek ut på det videoklippet.)

    SvarSlett
  5. Gratulerer så mye! Du er fantastisk altså, du beviser at det meste sitter i hodet;)
    Jeg er stolt over å ha gjennomført, enda jeg kom en time seinere i mål enn deg - var virkelig kjekt med flinke og motiverende fartsholdere selv for oss treige debutanter:)

    SvarSlett
  6. For ein fantastisk prestasjon, gratulerar så mykje!
    Så bra da at leggen holdt ut.
    Eg var vel aldri i tvil om din mentale forberedelse, du virkar jo så fokusert (og kanskje litt sta, sånn på ein god måte, meiner eg).
    Eg er einig i at når forberedelsane ikkje er optimale, så senkar ein skuldrane litt og blir meir avslappa, og yter faktisk bedre.
    Super kult!

    Ønsker deg riktig god restitusjon nå!! :)

    SvarSlett
  7. Wauv, jeg er ganske imponeret! Tillykke med det flotte resultat. Jeg håber, at du restituerer hurtigt og at du snart er skadesfri.

    Kh. LisbethK

    SvarSlett