Nå var det utrulig lenge siden det skjedde noe spennende ang løping her i huset.
Jeg løper mine turer, km etter km, uten noe progresjon. Føler som jeg står på stedet vil, blir ikke bedre, men i hvertfall blir ikke verre heller. Begynte å vende meg til tanken at jeg er blitt gammel og kan ikke regne med å bli så mye bedre, nå å holde på resultater fra før er en bragt i seg selv.
Jeg har fortsatt Berlin maraton i år, Drammens halvmaraton, halvmaraton i Oslo og kanskje noen 10kmløp foran meg og jeg har store planer om å få flest mulig venner og kjente til å starte å jogge.
Nå terroriserer jeg mannen min hver helg og fikk ham til å løpe med meg 12 km hver lørdag. Han lovte å løpe både lørdag og søndag, men etter lørdagsturen fikk han nesten ikke løfte beina på søndag, så jeg lot ham slippe. Det blir ikke like enkelt neste uke.
De turene med selskap er mye hyggeligere enn de ensomme km jeg løper, uansett musikk eller bok på øret , levende selskap er den beste, tiden går så fort og vi begge blir i en fantastisk humør resten av dagen. Gratis terapi. Kan ikke tenke meg å vøre deprimert når jeg løper . Bare Happy, happy... og om jeg ikke får klare en halvmaraton på under 1:50 min, 10 km på under 50 min eller en maraton på under 3:50 min så har jeg alltid dette "happy happy" følelsen.
Jeg fant en ny temposang. Det går ikke annet å løpe langsomt med denne i øret. (jeg har til og med sprintet oppover bakken).
Jeg løper mine turer, km etter km, uten noe progresjon. Føler som jeg står på stedet vil, blir ikke bedre, men i hvertfall blir ikke verre heller. Begynte å vende meg til tanken at jeg er blitt gammel og kan ikke regne med å bli så mye bedre, nå å holde på resultater fra før er en bragt i seg selv.
 |
| Ok kanskje ikke helt der ennå, men nærmere hver dag... |
Jeg har fortsatt Berlin maraton i år, Drammens halvmaraton, halvmaraton i Oslo og kanskje noen 10kmløp foran meg og jeg har store planer om å få flest mulig venner og kjente til å starte å jogge.
Nå terroriserer jeg mannen min hver helg og fikk ham til å løpe med meg 12 km hver lørdag. Han lovte å løpe både lørdag og søndag, men etter lørdagsturen fikk han nesten ikke løfte beina på søndag, så jeg lot ham slippe. Det blir ikke like enkelt neste uke.
De turene med selskap er mye hyggeligere enn de ensomme km jeg løper, uansett musikk eller bok på øret , levende selskap er den beste, tiden går så fort og vi begge blir i en fantastisk humør resten av dagen. Gratis terapi. Kan ikke tenke meg å vøre deprimert når jeg løper . Bare Happy, happy... og om jeg ikke får klare en halvmaraton på under 1:50 min, 10 km på under 50 min eller en maraton på under 3:50 min så har jeg alltid dette "happy happy" følelsen.
Jeg fant en ny temposang. Det går ikke annet å løpe langsomt med denne i øret. (jeg har til og med sprintet oppover bakken).
