hot hot hot, løping på ferie

Under sommer ferien skal man hvile, man skal ha mye fritid...tid til å trene, løpe kose seg, men det er ikke alltid slik man planlegger det.

I år viste jeg at jeg klarer ikke å holde meg til maratonprogrammet på ferien.
Jeg regnet med varmen, ekstremt fuktighet og ukjent terreng og regnet med at jeg kommer nok ikke løpe mye turer på lengre enn 10 km. (selvom at i programmet mitt var det planlagt tur på 30km viste jeg at den kommer jeg å droppe)
Sant nok jeg visste det men håpet på at jeg klarer litt mer trening enn det gikk annet å utføre.
I 36 varmegrader, 99% fuktighet og fullstendig ukjent terreng i et ukjent land.

jeg mistet 4 kg under ferien og det ble 4kg svette.

har etter en kort løpetur på 8km, jeg kunne bade i svette

Å løpe i denne varmen var ikke lett, jeg prøvde å starte kl 06:00 om morgen, men det var varmt allerede og det virket dumt å ofre late morgentimer på ferien. Jeg løp bare rundt i sirkler og langs motorveien siden jeg var ganske usikker på hvor jeg kunne havne hvis jeg begikk meg på en lengre tur (hele Florida er jo en svar sump og jeg ville ikke ende som en snacks for en alligator). 

ikke så veldig innbydende!?

Jeg fant ut at i varmen svømming er den beste form for trening og jeg klarte å få noen behagelige svømmeturer i bassenget. Fikk skikkelig blod på tanna og har kjempelyst å fortsette med noe svømming, bare at det blir så dyrt i lengden i Norge.

Og tilbake til formen... Det ble ikke bedre enn forrige innlegg. Begynner å lure at kanskje mannen min har rett i at jeg er for gammel til å trene så mye. Kanskje jeg er overtrent (selvom i ferien fikk jeg skikkelig lite trening), jeg finner ikke ut av dette. Knasker jern, prøvde å løpe mindre , ingen bedring, så bare fortsetter med planen. Jeg skal stille opp i Berlin og gjøre min beste. Får tenke om framtiden ut fra resultatet. Skal ikke gi opp ennå, men kanskje jeg gir opp konkurranser vi får se. 

Lykke til til dere som skal konkurrere denne måned og tvi tvi til de som skal til Berlin og Oslo maraton

kl 06:00 i Orlando og allerede 36 grader

Jeg skal på løpetur.

Min lengste der på 12km

Formen!?

Jeg er definitivt veldig sliten for tiden.

Løper langsommere enn for 2 år siden og klarer ikke mine langturer uten å gå oppover bakker. Jeg har ikke noe speseilt vondt i kneet eller i ankelen, ikke noe muskel vonder, jeg er ikke forkjøllet, har ikke noe lurende sykdommer, men det går generelt ikke. Alt er slitsomt. Først trudde jeg at det er så mye verre for beina å løpe ute enn på mølle og at det gjør at alt blir så tungt, men nå løp jeg bare ute hele uka og det er ikke blitt noe bedre. Jeg har tempo som nærmere seg 6 min/km på mine korte turer (måtte korte dem til 8km ikke 10). Jeg blir kortpustet og tung i beina bare etter 3km, 4 km. Ingenting virker og Sentrumsløpet er på lørdag. Jeg lurer på om jeg skal ikke bare droppe det, for jeg definitivt klarer ikke tiden på under 50 min.
Spørsmål til dere damer; har dere følt at det er noen dager i syklus som er verre å trene enn andre? (prøver desperat å finne grunnen til min dårlige form og mangel på resultater)

Så mye å gjøre så lite tid.

Januar og februar "løp av gårdet" og forsvant med snøen. Det er fortsatt nok snø hos meg på Konnerud både til å gå på ski og for å klage at det er glatt til å løpe, men nede i byen er det bart mange steder og på søndag fikk jeg langtur i sol, 7 grader og halvveis på bilveien, fullstendig tomt for snø.

nesten snøfritt

Denne uken klarte jeg å slå rekorden og løp 83 km. Aldri før løp jeg så mye per uke, men jeg pleide ikke heller å løpe nesten hver dag. Løping er blitt en vane at jeg må virkelig tvinge meg til den ene fridagen.

Men med mye sykdom, mye å gjøre på jobben og mange ekstra vakter plus min løpetrening, ble det ikke mye tid til internett og blogger.
Jeg leser fortsatt det jeg kan på nattevakter og når det er roligere på jobben, men vi har en sperre mot å skrive kommentarer eller skrive innlegg, kan ikke heller lese blogger fra World Press. Så SORRY!!!
Jeg virkelig følger med så godt jeg kan og prøver å gratulerer alle sammen. Jannicke 50km i denne tempo.... helt fantastisk, Silja.... Du må ta deg sammen og bli frisk ikke gøy å gå rundt svak og syk så lenge... og til de andre, fortsett med treninga, jeg setter virkelig pris på "likes" (som min sønn kaller det) og all peptalk på Endomondo. Det for meg alltid til å smile og gi litt ekstra.

Nå fortsetter jeg bare med treninga. Første styrkeprøve 7. april, Jeg skal løpe halvmaraton i Poznan (Polen) allerede påmeldt og flybilleter kjøpt. (by the way anbefaller til alle sammen; flybilett tur-retur Poznan -Torp 450,- løpsavgift 120,- og det inkluderer Tshirt, pastaparty, osv).

Vi sees nok ved Sentrumsløpet!!!

Å være god mor og en maratonløper. På min måte

Nå har jeg lest flere innlegg på bloggene om tidsklemma og hvordan noen av oss har dårlig samvittighet, eller burde ha dårlig samvittighet fordi vi tilbringer tid på utallige løpeturer.
Jeg har 3 barn (4,8 og 10) en hund som krever sitt og jeg jobber fulltids (plus en del til...) i en turnus jobb. Likevel mener jeg at jeg tar ikke tida til trening fra tida med barna mine eller ting man bare MÅ gjøre.

Før dagens tur, den fikk jeg faktisk på søndag

 for barna ble med pappa til lekeplassen.

 De hentet meg etter turen.

Legg merket til min nye innkjøp "cammel back" kjempegøy

 

Jeg har ikke mye fritid..sant, men jeg klarer meg, jeg visner ikke av søvnmangel, mine barn får mat og alt de trenger, de blir kjørt til alle treningene sine og de har foreldrene (i hvertfall en av dem) på sine kamper og turneringer. Mitt hus ser ikke som et visningshus, men den er ikke skitten og så rotete at jeg ikke finner ting. Klarne blir vasket (men ikke stryket, det må være måte på), gulvet støvsugget, støvet tørket, maten (også hovedsaklig fra bunnen av pga Kaspers cøliaki) blir laget.
Jeg har til og med tid til bloggen og til å sladre litt med naboene.
Superwomen?!
Nei som Trude har sagt det handler om prioritering!!!
Det at jeg har ønsketurnus (dvs må selv plassere 15 netter, 5 helger, 10 kvelder og 6 aftenvakter i 18 ukers periode) gjør at jeg kan løpe de lengste turene når barna likevel er på skole og i barnehagen. Jeg planlegger min turnus slik at jeg kan løpe omtrent like ofte hver uke. Jeg kan ikke ha bare dagvakter 5 dager i uka for da for jeg ikke trent. Jeg løper på formidager når jeg har kvelds eller aftenvaker og jeg sover litt kortere etter nattevakter (legger meg istedenfor igjen kl 19 for å sove litt til). Jeg setter på vaskemaskin og oppvaskmaskin før jeg skal ut å løpe. Jeg prøver å få barna til å rydde etter seg (ikke alltid mulig, men hvis man truer med å ta fra dem IPad eller, fotballtrening, så fungerer det)
Jeg driver ikke med håndarbeid (bortsett fra stikking av skjerf og hals på rolige nattevakter), jeg leser ikke bøker, men jeg hører på dem, mens jeg løper (anbefaller "audiable").

Jeg blir i hvertfall sintt når folk sier at min løping tar for mye tid , er jeg liksom dårlig mor, husmor, hustro, fordi jeg vil trene, vil få meg i bedre humør, bli friskere (bortsett fra skader på beina;(). Barna mine har det bra, de er stolt av meg. Min trening gjør at også andre i huset har mer aktiv livsstil.
SÅ det var det. Punktum, skal aldri mer unnskylde meg og rettferdig re min løping!

Om å ta seg sammen etter en skuffelse.

Etter skuffelsen under Drammens halvmaraton på søndag (etterhvert kom jeg frem til a det var ikke helt en katastrofe) velger jeg å ta på joggeskoene og prøve å rette på det som kan få skylda. fDet gjenstår siste økter før Oslo halvmaraton om en uke.
Foreløpig er jeg fortsatt påmeldt maraton, men håper at det blir mulighet å bytte distanse under henting av startnr. Hvcis ikke så får jeg nøye meg med å  bare være en tilskuer.
Tilbake til "å rette feilene"; treningen de to ukene ble nøye planlagt. Leggen føles bedre enn på lenge. Jeg kan endelig løpe intervaller og jeg kan smått løpe oppover. Nå er det på tide å "spise formen".
Uken startet med kort, restitusjonstur på tirsdag og korte intervaller på onsdag. Jeg klarte å løpe 2x5x300m i tempo mellom 3:50 og 4:10. ( Husker når i april for første gang så jeg 3 tallet på tempomåler på pulsklokka...det var så deiligt!). På torsdag løp jeg en langtur på 23.5km. Også den gikk betydelig bedre enn løpet på søndag. Jeg løp jo langsommere, men turen var perfekt; behagelig omtrent helt til 18 km, det ble tyngre etter da, men fortsatt greit. I helgen jobber jeg på nettene, men skal skvise to økter til, det lover jeg.
Når det gjelder ekstra kg fra "slappetida". En uke uten kaker, is og boller og jeg er 3 kg lettere. Kan ikke tro at det gikk så lett. Det er mest sannsynlig bare vann jeg ble kvitt, men pytt pytt det er tross alt 3 kg mindre å bære.
Alt ser lrosa ut... Nå må det bare være plass på halvmaraton i Oslo slik at jeg får bytte distansen. (med min flaks vet man jo aldri)

5 uker etter skaden

Liten oppsumering. Siste 5 uker har jeg løpt totalt 65km, syklet litt og svømt minimalt. Og det var de ukene jeg hadde ferie og stooore planer. Jeg skulle ha 2 økter hver dag og være kjempeforberedt på Oslo Maraton (som er om bare 5 uker!!!).

fra Oslo Maraton sin side

Det ble ikke slik og selvom det manglet ikke på motivasjon, viljen og tid, så kroppen ville ikke.
Hvis jeg gikk med en gang til spesialist istedenfor å regne med at leggen reparerer segselv, så ville jeg sikkert mye lengre i opptreninga nå. Mann lærer seg av sine egne feil!

Denne uken har jeg løpt 15km og 20km, leggen protesterer ikke noe nevneverdig, men jeg kjenner at den er ikke 100% og jeg skal visst være tålmodig og trå varsomt frem.

Det jeg oppdaget imidlertid er
1. Sykling gir meg ikke nok kondisjonstrening (det blir liksom for lett, eller kanskje jeg sykler for kort/langsomt)
2. Etter 5 uker nesten uten trening taper man masse kondisjon og det gir utslag på farten.
3. 5 late uker er lik 2kg plus, men det føles som om jeg la på meg omtrent 20kg spesielt når jeg løper.
Jeg løper nå kjempelangsomt og om jeg hadde en maratontempo på 5:30-5:40 så nå løper jeg lange turer (15 og 20km) på tempo lang over 6 min. Jeg kan løpe korte intervaller ganske fort, så det er ikke farten som ble dårligere, men jeg mangler utholdenhet, jeg blir sliten, tung og tørst og jeg MÅ stoppe, alle oppoverbakker må jeg gå (ikke på grunn av at det er så slitsomt, men fordi leggen tåler ikke oppoverbakker ennå).
Det lover ikke bra for maraton om 5 uker ! (skrek og gru), ble informert om dette på facebook i dag og fikk fullstendig panikk.Og jeg skal visst løpe halvmaraton i Drammen om 3 uker (enda bedre). Det blir en sjekk på formen. Klarer jeg ikke halvmaraton i presentabel tid, så har jeg ingenting å gjøre i Oslo.
Nå må jeg rekke 4 lange turer til; en halvmaraton og 3 turer på 25, 28 og kanskje 30km. Håper formen kommer tilbake i tide, regner ikke med PB i Oslo, men gidder heller ikke å traske i gatene i 5 timer.

Løping med Kasper (10)

Inspirert av Trude tok jeg i dag min eldste barn på en joggetur. Det var ikke hans idé, men han ble gjerne med etter bare en liten dytt fra min sida.. Det pøsregnet, men vi merket ikke noe til kulda eller til at vi ble søkvåte. Kasper klarte 4 km i gjennomsnitlig 6:30 tempo. Både ned og opp, uten stopp. (vi hadde med Felix, så vi måtte stoppe slik at hunden fikk tisse et par ganger, men det teller ikke).
Vi var ganske sørgelig syn når vi kom hjem; alle tre gjennomvåte, (vi valgte dagen for århundrets regn i Buskerud) Kasper pessende opp siste bakke, men det gjør ingenting.

Deiligt med aktive barn

Nå er frøet sådd!!! Kasper vil være med flere ganger," bar hvis løping er god for håndball da", (som den er det), helst 2-3 ganger i uka.
Kanskje om et par måneder får jeg oppdra meg en lekekamerat?

Alternativ trening og ingen trening!?

...That is the question.
Leggen er fortsatt "syk" eller rettere sagt skadet og jeg kan fortsatt ikke løpe. Etter 10 dager prøvde jeg første løpetur. <klarte 2 km uten noe smerte i det hele tatt og plutselig sa det "pang" 2 nye dager med krykker. Nå ventet jeg 18 dager..ingen vondt ikke en  antydning til noe en gang for 5km og første oppoverbakke..vondt. Klarte å løpe videre langsommere og langsommere for 4 km til og måtte hinke resterende 3 km hjem. Må bare innse at jeg for ikke løpe på en stund. Maraton i Oslo virker tvilsomt og om jeg blir klar til å løpe så blir det ingen god resultat, ingen  personal best!!! Nå har jeg tapt 3 gode uker av treninga ( og det var ferieuker, der jeg hadde god tid og masse av treningsmuligheter) mange lange turer som skulle være tatt mange intervaller og bakketreninger, jeg føler at jeg kommer aldri til å bli i god form igjen.
Jeg prøvde litt alternativ trening....siden jeg ikke er medlem av noen treningsklub, er det ikke mye å velge mellom; sykkel og svømming! Blaah!!
Jeg syklet 4 ganger, ganske langt da, men jeg følte ikke at jeg svettet en gang (er nok for dårlig teknisk til å kunne slite meg ut her). En av treningene var hjemme på sykkelrulle og her svettet jeg...men det var utruuuuulig kjedelig, trodde jeg sovnet på det lille sykkelsetet. OK, med tanke på at jeg skal ikke være i stand til å løpe på en lang tid framover kjøpte jeg sykkelbukse og ny sykkel (syklet på mannen min sin) så vi får se om det blir bedre.
Jeg svømte ...EN gang og det var når jeg var på¨ferie, siden været i Norge frister ikke og jeg synes at priser på Drammensbadet er altfor høye. Jeg må si at svømming ville nok få meg i bedre kondisjonsform, jeg blir skikkelig sliten av det, men som sagt enten er det for kaldt i vannet eller for dyrt. Styrke...? ok jeg trente 2 ganger 30 min program med det jeg har hjemme..dvs 2,5kg vekter. <nytter det i det hele tatt?

Beklager den deprimerende, grå og kjedelig innlegg, men det er omtrent slik jeg føler meg..
"suffering from running withdraw" . Har aldri hatt så lang pause fra løping. Løp 5 dager etter at jeg tråkket over, 2 dager etter jeg brukket hånda og løp hele tiden med "runners knee". Nå går det rett og slett ikke. Må bare innse at jeg må gi leggen tid til å heles. hver uke blir jeg bare dårligere og dårligere og lengre fra målet mitt. Har bedt mannen min å starte trening til maraton, så han kan overta plassen min i Oslo i år.

Og slik er ferien min!!!

two days to go!!!

Man får visst ikke til denne oppladningen man ønsker seg.
I dag var det tid for min siste løpetrening før Stockholm maraton. I går skulle det være intervaller i dag 12 km. Alle er vel klar over skole og barnehagestreiken (jeg har syttet om det før), og det gjør at jeg jobber ikke de behagelige vakter jeg valgte for denne uka for 6 mnd siden. Nei!!! Jeg jobber netter og kvelder og på dagen passer jeg barna. En 4-åring vil dessverre ikke være hjemme alene og jeg for ikke trene som jeg vil. I går var vi på fotballbanen og jeg løp mine intervaller mens Theo stod klar med vannflaska. Det gikk så og si greit. I dag måtte jeg løpe 12km på mølle...? og ute det perfekte løpeværet!!!

Løp langs den fine stien på mandag (bakker i skogen ca 6,5 km)

Men jeg gjorde mitt. Treninga er nå unnagjort, karboloding er på gang (kanskje en smule overdrevet til og med). Jeg burdte bare slappe av og ladde opp!!!

Barna har piknikk mens mamma trener

Beina er trent nå, magen er full (føles litt for full kanskje), men hodet mitt er ikke helt med. Det ble veldig mye stress i det siste, nå har jeg også bil problemmer (og vi skal kjøre til Stockholm på fredag) og er sliten pga mine vakter.
Det er ikke optimal, prøver å snu tankegangen...Når jeg skal løpe i 4 timer (og kanskje litt til) må jeg ha noe hyggelig å tenke på for ellers bli det bare rot.
Når jeg løper lange turer hjemme, på trening hører jeg til lydbøker, ommøblerer huset eller legger ferieplaner. Det blir kjempetungt hvis jeg tenker på bil problemmer, kranglene med mannen, barnehagestreiken og hunden som ingen vil passe når vi er borte.

Så...Ideer til hyggelige tenketemaer mottas med takk!!!

varmen!

Å løpe i varmen?! Tja det har jeg aldri likt, men aldri trengt å gjøre heller. Nå er det bare ca 20 grader ute, men det er varmt nok for meg. Det positive er at mann trenger ikke å ta på seg så mye for å løpe. Det negative man (eller kvinne) må barbere det ene og det andre før en løpetur. Man kan se veldig godt hvor lange er mine løpeshorts.

Kveldsol på Konnerud gir mer en nok varme

I går løp jeg sent (ca kl 19;00) men det var fortsatt for varmt for meg. Så lenge det var i motvind gikk det bra med litt luft rett i ansiktet, men jeg slet med svettedråper som faller i øynene. Jeg løp bakker; egentlig en 130m lang bakke (35m stigning) opp og ned ørten ganger.

Bakken ser desidert mildere på bildet enn i virkeligheten

Det var en deilig treningsøkt. Jeg følte meg som en skikkelig idrettskvinne som TRENER. Det eneste negative at kneet mitt er blitt bittelitt verre etter denne bakken (mest sannsynlig pga nedoverløping).

I dag trente jeg 5x1000m intervaller. Jeg startet kl 12:00 for å få den største varmen. Igjen problem med svette i øyene. Jeg bestemte meg for å løpe dragene i tempo under 5:00min/km, men det ble betydelig bedre. 4:19, 4:23, 4:20, 4:30, 4;18. alt med 1min 20sec pause innimellom.

Det deiligste med siste 2 uker før maraton; trening går så lett og raskt, det er bare korte raske turer og noe tempoøkter; i tillegg får jeg spise masse godt; pasta til lunsj og middag og skolebrød med god samvittighet (karbolouding). Bare kos!!!



Den lengste turen!

 Denne uken ble det planlagt en tur på 35 km. Nå måtte jeg slurve litt og bestemte meg på noe mellom 30 og 35km blir bra nok. Med tanken på Holmenkollen Stafetten på lørdag burde jeg egentlig hvile, men siden jeg ble tildelt en etappe på bare 650m så dr... jeg i det. Alle kan jo løpe på et eller annen vis 650m uansett hvor mye man trente uken før. På forhånd planla jeg den lange turen på onsdag_ min fridag (lite viste jeg at jeg vil måtte jobbe ekstra denne kvelden pga sykdom). Men avtale er en avtale, selvom man gjør det med segselv. Dagen ble bare kortere og jeg måtte ut på tur rundt kl 10:00 for å rekke jobben. Kort frokost, barna levert til skole og barnehage, kort tur med hunden og med bilen ned til sykehuset. Turen startet fra parkeringsplassen ved jobben. Jeg løp på sykkelveien fra Drammen til Mjøndalen og tilbake. Heldigvis har vi elveparken slik at ca 30% av turen foregikk på sand ikke asfalt

I

ikke så verst i Drammen sentrum

Jeg har aldri løpt denne veie men fant ruta på sykkelkart og jeg var overbevist at det kommer å gå bra. Ganske flat og ganske sikkert ..... Jeg var lite forberedt på skilt ved 15km " neste 1,8km er ikke en vei forbered for sykler". Plutselig måtte jeg løpe "midt" på motorveien blant trailere og motorsykler. Jeg måtte også ta en stopp foran togovergang og vente på toget kjøre forbi. Jeg tror at jeg løp den 1,8km strekning mye fortere en planlagt (med hjerte i halsen). Rundt 28km ble det tungt, men ikke så tungt som ved Oslo maraton, det var ikke slik at jeg måtte krangle med beina mine og be dem løfte seg. Jeg kunne fint løpe hele veien (selvom beina var som stive stikker, men de fungerte). Ved 32km fikk jeg uvante krefter og løp og løp, det var som krisen var over.

Alt med tanken på denne...

 JEG TROR JEG KLARER EN MARATON.....men om jeg klarer den under 4 timer er en annen sak. Tempo synker dessverre drastisk med antall km. Selv om jeg kan fint starte i 5:20, 5;30 tempo etter 25 km klarer jeg ikke mer en 5:50 og rundt der. Så enten publikum og atmosfæren for løfte meg opp, eller de 3 siste uker kommer det p skje en under, eller så blir det ikke 3: noe på 42km i år på meg. Vi for se.

Jeg må si at vakten etter denne treninga var sikkelig tungt. Jeg klarte ikke en gang sitte på stolen foran hematologimaskinen, måtte legge meg på gulvet og strekke beina i pausene. Bra at vi var bare 5 på vakt. Ikke så mange som så "my shame".
Jeg mistet bare en tånegl, kneet mitt føles "better than ever" kanskje noe falt på plass under den turen, men leggene er som stein.

Nå gleder jeg mag bare til siste så og si langtur på 27km neste uke. og om 3 uker Velkommen i Stockholm.Jeg klarte det verste, jeg klarte treninga til maraton. Selve løping klarer jeg vel også (bare det ikke blir for varmt, bare jeg ikke for vondt i magen, bare jeg ikke skader meg....)
Nå lykke til til dere som skal løpe og kryss fingrene for meg på lørdag. Holmenkollen Stafett

Lykke til den gule etapen er MIN