løping

løping

onsdag 30. mai 2012

two days to go!!!

Man får visst ikke til denne oppladningen man ønsker seg.
I dag var det tid for min siste løpetrening før Stockholm maraton. I går skulle det være intervaller i dag 12 km. Alle er vel klar over skole og barnehagestreiken (jeg har syttet om det før), og det gjør at jeg jobber ikke de behagelige vakter jeg valgte for denne uka for 6 mnd siden. Nei!!! Jeg jobber netter og kvelder og på dagen passer jeg barna. En 4-åring vil dessverre ikke være hjemme alene og jeg for ikke trene som jeg vil. I går var vi på fotballbanen og jeg løp mine intervaller mens Theo stod klar med vannflaska. Det gikk så og si greit. I dag måtte jeg løpe 12km på mølle...? og ute det perfekte løpeværet!!!


Løp langs den fine stien på mandag (bakker i skogen ca 6,5 km)


Men jeg gjorde mitt. Treninga er nå unnagjort, karboloding er på gang (kanskje en smule overdrevet til og med). Jeg burdte bare slappe av og ladde opp!!!


Barna har piknikk mens mamma trener


Beina er trent nå, magen er full (føles litt for full kanskje), men hodet mitt er ikke helt med. Det ble veldig mye stress i det siste, nå har jeg også bil problemmer (og vi skal kjøre til Stockholm på fredag) og er sliten pga mine vakter.
Det er ikke optimal, prøver å snu tankegangen...Når jeg skal løpe i 4 timer (og kanskje litt til) må jeg ha noe hyggelig å tenke på for ellers bli det bare rot.
Når jeg løper lange turer hjemme, på trening hører jeg til lydbøker, ommøblerer huset eller legger ferieplaner. Det blir kjempetungt hvis jeg tenker på bil problemmer, kranglene med mannen, barnehagestreiken og hunden som ingen vil passe når vi er borte.

Så...Ideer til hyggelige tenketemaer mottas med takk!!!

lørdag 26. mai 2012

Syk og sliten. Syteinnlegg

Bare kort...for å huske det side. Jeg har fått halsbetennelse, det er streik i skole og barnehagen, jeg må jobbe natt på min bakgatene neste torsdag. Med tanken på Stockholm maraton neste lørdag ser det skikkelig lovende ut...NOT!!!

La oss håpe at store mengder av Docs i alle varianter hjelper


 Jeg har planlagt alt til punkt og prikke. Skulle ha bare 3 behagelige vakter neste uke, barna skulle være på skole og i barnehagen slik at jeg kunne bare slappe av, spise godt og ta de siste treningsøkter i fred. Men dessverre det er ikke alt man kan planlegge. Streiken gjør at jeg måtte bytte vakter til nattevakter, men istedenfor å sove på dagen skal jeg passe barna. ( har virkelig ingen sympati for verken lærere eller barnehageansatte akkurat nå) og jeg må jobbe natt til fredag. Viktig å merke seg at vi kjører til Stockholm på fredag!
bildet taler for segselv

 På toppen har jeg vondt i halsen, hakker og hoster og i dag fikk jeg feber. Håper DET gir seg før neste helg. Lykke til til meg.....husk å ikke begi deg på maraton hvis du ikke er helt frisk! Begynner å lure om alt dette ikke skjer fordi jeg stresser så mye? .... I hvertfall værmelding er grei ( bare rundt 14 grader)
langtidsvarsel for Stockholm
la oss håpe at barna mine er slike engler og mamma for sove litt. Eller kanskje skal pappaen ta litt fri (bare at da blir det ingen penger til ferie;( )

onsdag 23. mai 2012

varmen!

Å løpe i varmen?! Tja det har jeg aldri likt, men aldri trengt å gjøre heller. Nå er det bare ca 20 grader ute, men det er varmt nok for meg. Det positive er at mann trenger ikke å ta på seg så mye for å løpe. Det negative man (eller kvinne) må barbere det ene og det andre før en løpetur. Man kan se veldig godt hvor lange er mine løpeshorts.


Kveldsol på Konnerud gir mer en nok varme


I går løp jeg sent (ca kl 19;00) men det var fortsatt for varmt for meg. Så lenge det var i motvind gikk det bra med litt luft rett i ansiktet, men jeg slet med svettedråper som faller i øynene. Jeg løp bakker; egentlig en 130m lang bakke (35m stigning) opp og ned ørten ganger.


Bakken ser desidert mildere på bildet enn i virkeligheten


Det var en deilig treningsøkt. Jeg følte meg som en skikkelig idrettskvinne som TRENER. Det eneste negative at kneet mitt er blitt bittelitt verre etter denne bakken (mest sannsynlig pga nedoverløping).
I dag trente jeg 5x1000m intervaller. Jeg startet kl 12:00 for å få den største varmen. Igjen problem med svette i øyene. Jeg bestemte meg for å løpe dragene i tempo under 5:00min/km, men det ble betydelig bedre. 4:19, 4:23, 4:20, 4:30, 4;18. alt med 1min 20sec pause innimellom.

Det deiligste med siste 2 uker før maraton; trening går så lett og raskt, det er bare korte raske turer og noe tempoøkter; i tillegg får jeg spise masse godt; pasta til lunsj og middag og skolebrød med god samvittighet (karbolouding). Bare kos!!!



søndag 20. mai 2012

Det er for sent, men noe jeg angrer på....

Først må jeg bare skrive om min siste langtur før maraton. Bare 27 km fint vær ganske varmt og jeg valgte min gamle løypa. Det viste seg at det var løypa til montobellorittet og jeg måtte passe meg for noen syklister ( de siste i mål) det skulle være 27 behagelige km, men..... Jeg glemte vannflaska.

To flasker klare ble stående på kjøkkenbenken


 Big mistake!!!, never again. Etter ca 14 km ble jeg desperat etter vann, begynte å lete etter noe å drikke på veien. Jeg drakk fra en bekk, fra en vannkran på en kirkegård, fra slange hos fullstendig fremmede mennesker.
Dette vannet var deilig

Man blir ganske oppfinnsomt, selvom det ser ikke særlig rent og sunt
ren desperasjon!!!


 Rart at jeg er ikke syk i dag. Jeg ble sliten fort, beina ble slitne  og jeg tenkte bare på saft jeg glemte hjemme. Tempoet sunket betraktelig for hver meter til slutt løp jeg så langsomt at jeg kunne gå fortere. Nå vet jeg hvorfor man drikker og inntar spalter under et løp. Uansett nå er den tunge treningen ferdig. Nå gjelder det bare å slappe av, passe på beina ikke skade seg og ikke bli syk. Det er ikke mer jeg kan gjøre i de to uker igjen til maraton. Jeg føler at jeg gjerdet mye bra. Jeg fulgte programmet nesten til punkt og prikke (byttet på noen dager, men alltid løpt alle økter), jeg løp de laaange turene,  jeg kranglet meg frem til noe av treninga, jeg ga alt ...når det gjelder løpetrening,

 men.... Det er noe jeg kunne gjort bedre. Jeg burde trene mer styrke ( hvis det ikke var for min runners knee ville jeg ikke trent styrke i det hele tatt) men smertene og fysioterapeuten fikk meg til å ta noen styrkeøkter, dessverre altfor lite.
  Jeg burde også ha bedre kosthold. Jeg kunne virkelig gjort mye her... å miste noen kg ville nok gjort meg raskere ( når vi bryr oss om noen gram i løpeskoa, noen kg for mye i rumpa mest sannsynlig har betydning) og jeg kunne gjort noe med min ferritin ( jernlageret i kroppen) Jeg er skikkelig jernfattig og det gjør at jeg er ofte svimmel og sliten. Noe Fe tabletter og bedre kosthold generelt kunne gjort underverker med. Og jeg kunne droppet helt min kaffelatte, boller og kaker.
Det var mest sannsynlig en tabbe å kjøpe denne, men kaffen er kjempegod

Nå er det imidlertid for sent til å starte slankekuren, da blir jeg bare utmattet og sur, jern kan jeg fortsatt ta, men to uker er mest sannsynlig for kort tid, styrke blir ikke mye bedre på to uker heller og best å ikke risikere å bli støl og stiv i nærmeste dagene. Nå blir det som det er og jeg kan prøve å gjøre noe mer til neste maraton ( Oslo i høst). Nå er det bare å fulføre programmet, forberede seg mentalt, ikke glemme å drikke og gi alt 2 juni!

søndag 13. mai 2012

650m i 18km/h (løpelykke)

I går løp jeg Holmenkollen Stafetten. Jeg løp for et lag fra jobben i gruppen mosjonister flest kvinner. Vi er ikke særlig bra og tar det ikke så seriøst, men det er morsomt, sosialt og det er litt gøy å samenligne seg med andre. I år fikk jeg løpe 9-etappe 650m lett  nedover og medvind,....


Stakkars beina mine. De har vart gjennom mye.
(så tjukke de er?)

Jeg regnet litt på det og jeg løp i 18km/h (WHOW). Jeg tror fortsatt at det er feil. husker når vi kjøpte tredemølle så valgte vi den med max speed 16km/h og jeg tenkte jeg klarer jo uansett aldri å løpe fortere. Og se på meg nå. Tiden min på denne etappen er visst 77 beste og jeg klarte å løpe forbi over 35personer. (ifølge resultat lista). Husker en jente som sprang bakfra. Det kunne jeg ikke godta, sprang forbi henne i siste liten)
Denne følelsen å løpe fordi folk, å gi alt, å lykkes, å slitte seg helt ut og klare det...ja den kan ikke kjøpes for pengene, den må bertales for i svette, slitt og vonde bein. Det er løpelykke for meg (hvis jeg kan bruke det ordet Janicke?)
Jeg tror at jeg er så glad for dette resultatet fordi jeg vet hvor mye ligger bak.. Alle de lange turer, alle de løpeturer i reinvær og alt jeg løp i vinter i piggsko i -10grader, alt dette HAR mening alt dette lønner seg, alt dette må til (i hvertfall i mitt tilfelle).

Folk varmer opp og mengden av løpere øker i vekslingfelte

For å oppsummere så gikk det ikke så bra med laget; vi datt ca 100 plasser sammenlignet med resultat fra ifjord, men det er ikke det som teller. Synes at det er så bra at så mange folk som aldri har løpt tar på seg løpeskoa og trener litt for å være med i stafetten og kanskje de fortsetter med det litt etterpå, Det er det som er Holmenkollen Stafetten; alle de rare bedriftslagene og de "symøteklubber" og "nabolagetsvenne"r osv. Alt rot ved veksling, forvirrede løpere som vet ikke hvem de skal veksle med (stakkars mann som kom løpende i vekslingsfelte å ropte etter noen fra sitt lag..."jeg har allerede løpt 2 ettaper løper ikke mer").
 Vårens vakreste eventyr som vanlig!!!

fredag 11. mai 2012

Den lengste turen!

 Denne uken ble det planlagt en tur på 35 km. Nå måtte jeg slurve litt og bestemte meg på noe mellom 30 og 35km blir bra nok. Med tanken på Holmenkollen Stafetten på lørdag burde jeg egentlig hvile, men siden jeg ble tildelt en etappe på bare 650m så dr... jeg i det. Alle kan jo løpe på et eller annen vis 650m uansett hvor mye man trente uken før. På forhånd planla jeg den lange turen på onsdag_ min fridag (lite viste jeg at jeg vil måtte jobbe ekstra denne kvelden pga sykdom). Men avtale er en avtale, selvom man gjør det med segselv. Dagen ble bare kortere og jeg måtte ut på tur rundt kl 10:00 for å rekke jobben. Kort frokost, barna levert til skole og barnehage, kort tur med hunden og med bilen ned til sykehuset. Turen startet fra parkeringsplassen ved jobben. Jeg løp på sykkelveien fra Drammen til Mjøndalen og tilbake. Heldigvis har vi elveparken slik at ca 30% av turen foregikk på sand ikke asfalt


I
ikke så verst i Drammen sentrum


Jeg har aldri løpt denne veie men fant ruta på sykkelkart og jeg var overbevist at det kommer å gå bra. Ganske flat og ganske sikkert ..... Jeg var lite forberedt på skilt ved 15km " neste 1,8km er ikke en vei forbered for sykler". Plutselig måtte jeg løpe "midt" på motorveien blant trailere og motorsykler. Jeg måtte også ta en stopp foran togovergang og vente på toget kjøre forbi. Jeg tror at jeg løp den 1,8km strekning mye fortere en planlagt (med hjerte i halsen). Rundt 28km ble det tungt, men ikke så tungt som ved Oslo maraton, det var ikke slik at jeg måtte krangle med beina mine og be dem løfte seg. Jeg kunne fint løpe hele veien (selvom beina var som stive stikker, men de fungerte). Ved 32km fikk jeg uvante krefter og løp og løp, det var som krisen var over.

Alt med tanken på denne...

 JEG TROR JEG KLARER EN MARATON.....men om jeg klarer den under 4 timer er en annen sak. Tempo synker dessverre drastisk med antall km. Selv om jeg kan fint starte i 5:20, 5;30 tempo etter 25 km klarer jeg ikke mer en 5:50 og rundt der. Så enten publikum og atmosfæren for løfte meg opp, eller de 3 siste uker kommer det p skje en under, eller så blir det ikke 3: noe på 42km i år på meg. Vi for se.



Jeg må si at vakten etter denne treninga var sikkelig tungt. Jeg klarte ikke en gang sitte på stolen foran hematologimaskinen, måtte legge meg på gulvet og strekke beina i pausene. Bra at vi var bare 5 på vakt. Ikke så mange som så "my shame".
Jeg mistet bare en tånegl, kneet mitt føles "better than ever" kanskje noe falt på plass under den turen, men leggene er som stein.

Nå gleder jeg mag bare til siste så og si langtur på 27km neste uke. og om 3 uker Velkommen i Stockholm.Jeg klarte det verste, jeg klarte treninga til maraton. Selve løping klarer jeg vel også (bare det ikke blir for varmt, bare jeg ikke for vondt i magen, bare jeg ikke skader meg....)
Nå lykke til til dere som skal løpe og kryss fingrene for meg på lørdag. Holmenkollen Stafett

Lykke til den gule etapen er MIN

torsdag 3. mai 2012

30 dager igjen og "jeg taler svenska"

I går dunket det et brev fra Stockhol maraton i postkassa. Nå er det alvor! Det er bare 30 dager igjen til jeg skal pine meg gjennom Stockholm gater og ender opp med et smil fra øre til øre, eller hjelpeapparatet må skrape meg fra asfalten!?
Kartet over løpet ligger fortsatt på bordet. Løypa ble nøye studert og jeg kom i hvertfall til denne konklusjonen; " oppover brua på 32km da går jeg..., klarer garantert ikke å løpe nesten 1 km-strekning med 30m opp!!! Hva er det de tenker egentlig?
1.mai ble jeg på min nest siste langtur. Jeg klarte å løpe 32 km i solskinn og liten bris.Beina føltes tunge fra 28km og jeg tok noen pauser derfra ;(. Men til min unnskyldning har jeg at min løpebeltet røyk og jeg måtte bære på vannflaska hele veien. I tillegg det var ikke nok med 350ml Powerade for denne distansen i denne varmen. Kneet føltes OK. Dvs jeg følte at det er noe ikke helt greit med høyre kneet, men jeg klarte å løpe over 3 mil uten å syte og å bry seg alt for mye om det. I dag ble kneet profesjonelt taipet med KT-tape og jeg har store forhåpninger til at det kommer til å løse problemet.

I går bestilte jeg RoadId (1dolar fra meg ved bestilling) (kuponnb ThanksAnia13868529) og anbefaler det for alle!!! På min lange tur på tirsdag, sluttet tlf min til å virke. Jeg ga beskjed at jeg skal løpe lang, men likevell (ingen trodde at jeg skal løpe i over 3 timer). Mannen prøvde å ringe meg 10 ganger. Til slutt pakket han alle barna i bilen og kjørte rundt over hele Konnerud og lettet etter meg. Syntes det var rart at på veien tilbake folk sporte om jeg har pratet med mannen min (han sporte alle om de har sett en gal 40-åring løpende?). Nå blir jeg i hvertfall merket, så om det skjer noe så vet folk hvem jeg er og hvem de skal ringe. (løper ikke alene dypt i skogen heller). Med tanken på hva som skjedde i det siste alt kan skje og jeg er ikke særlig ung heller