Jeg ble veldig opptatt av det med alder i det siste.
Jeg føler meg eldre hver dag og er redd for at mine løpeprestasjoner har nådd sin topp alerede. Jeg tror ikke jeg kan bli bedre bare ved å trene mer eller trene bedre.
Jeg er veldig disiplinert og når jeg velger et treningsprogram, så følger jeg den så og si slavisk. Likevell får jeg ikke de resultater programmet lover. Jeg skulle tro i hvertfall at jeg blir bedre en usle 2 min på en maraton etter å ha virkelig trent eksemplarisk, uten skader, sykdommer og uten skulking i et år. Kanskje jeg trener feil, men …. jeg følger et program (enten på marathon.se, eller program til Oslo maraton) regner med at de er laget av profesjonelle som vet hva de prater om. Kanskje jeg er spiser feil?
Jeg legger ikke på meg, men går ikke ned heller og er nok et par, 5kg for tung.
Kanskje jeg er rett og slett for gammel? Jeg er 43 (44 på mandag) og når man ser på kvalifiseringstider; de til Boston eller New York maraton, så kravene synker med alder, da har noen fant ut at prestasjoner også synker med alder.
Jeg har funnet et kalkulator som beregner hvor fort jeg ville løpt hvis jeg var yngre. og hvis jeg var 25 år ville jeg (ifølge denne kalkulator ) løpt maraton nesten 20 min raskere.
En annen kalkulator beregnet at hvis jeg var 5 kg lettere ville jeg løpt maraton ca 9 min raskere.
Skal jeg stole på det, eller skal jeg bare leke og drømme meg til bedre tider.
Jeg kan ikke gjøre noe med alder ;((( og det er vanskelig å gjøre noe med vekta også.
Skal jeg være tilfreds med min 3;55 på en maraton, holde kjeft og kose met med løping videre?
Skal jeg sulte meg til 5 kg mindre og kanskje besvime midt i en maraton, men kunne si at jeg prøvde alt?
Og hvordan skal jeg gjøre dette? og hvorfor er det slikt?
Jeg har prøvd å finne ut hvorfor vi blir langsommere med alder, hvorfor alt blir tyngre, men jeg ble ikke klokkere av det. Jeg skjenner at våres motor, våres pumpe (hjerte) blir tregere, mer sliten hvert år
( lignenede med bilmotor eller hvilken som helst motor). Kroppens ledd blir stivere etter å ha jobbet lenge
(samtidig aktivitet er bra for leddene). Beinmassen blir lavere (vi mister kalsium) og beina mister styrke. Kroppen skades lettere, både pga mindre styrke i beina og svakere ledd. Samtidig er livet vårt mye fullere når vi har jobb (eller flere jobber) barn og barnas aktiviteter og vi har definitivt mindre tid til trening og til å pleie kroppen.
Fra jeg var 6 år til jeg var 16 trente jeg svømming. Jeg var på landslagget og jeg trente ca 5-7 timer hver dag; 2 ganger i bassenget pluss løping og styrke i et trimrom. Jeg klarte det fint, men skolen var nedprioritert, vi kunne bli sendt på treningsleier midt i skoleåret og tok 2 lærere med oss for 2 timers undervisning hver dag. Vi hadde ikke hjemmelekser (når skulle vi gjøre dette?) og vi hadde både trener, fysioterapeut og kokk som tok seg av oss. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg hadde nå slike forhold så ville jeg klare å løpe maraton ikke bare på under 3:45, men også på under 3 timer blank.
Men nå er jeg mosjonist(….noen vil si "supermosjonist") og har noe liv ved siden av løping. Jeg har ikke råd til personlig trener, ernæringsfysiolog og å ta fri til å trene. Hei jeg har knapt råd til fysioterapeut når jeg skader meg og til å betale for løpene jeg vil delta.
Det med vekt er egentlig ganske innlysende, når man er tyngre er det mer å bære. Prøv å løpe med 5 kg sekk på ryggen så kjenner du selv. Likevel å slanke seg mens man trener til maraton er ikke lett. Mange økter er lange og krevende og det g¨r ikke annet ¨løpe på tom, eller nesten tom mage. Jeg har prøvd å løpe før frokost og det er tungt. Jeg spiser ikke spesielt mye og hvis jeg spiser mindre har jeg tendens til å besvime. Mine 63 kg trenger nok det jeg gir den for å opprettholde LIVET i den. Jeg kunne kanskje spist bedre, men som nevn tidligere ingen ernæringsfysiolog i siktet.
Kanskje jeg skal vøre godta min nederlag og være fornøyd med å klare maraton?
Jeg vet jeg har sagt det før, men virker ikke trening dette året, så skal jeg bare melde meg til 1 maraton til (New York) neste år og etter dette er jeg ferdig.
Jeg skal nok ikke slutte å løpe, men jeg skal slute å trene og slute å delta i løp. Kanskje jeg skal vøre stolt av det jeg har prestert og gi meg med dette?
Hva synes dere; unge og eldre….Jeg godtar gjerne tips og vil høre deres tanker rundt alder og vekt. Tusen takk
Jeg føler meg eldre hver dag og er redd for at mine løpeprestasjoner har nådd sin topp alerede. Jeg tror ikke jeg kan bli bedre bare ved å trene mer eller trene bedre.
Jeg er veldig disiplinert og når jeg velger et treningsprogram, så følger jeg den så og si slavisk. Likevell får jeg ikke de resultater programmet lover. Jeg skulle tro i hvertfall at jeg blir bedre en usle 2 min på en maraton etter å ha virkelig trent eksemplarisk, uten skader, sykdommer og uten skulking i et år. Kanskje jeg trener feil, men …. jeg følger et program (enten på marathon.se, eller program til Oslo maraton) regner med at de er laget av profesjonelle som vet hva de prater om. Kanskje jeg er spiser feil?
Jeg legger ikke på meg, men går ikke ned heller og er nok et par, 5kg for tung.
Kanskje jeg er rett og slett for gammel? Jeg er 43 (44 på mandag) og når man ser på kvalifiseringstider; de til Boston eller New York maraton, så kravene synker med alder, da har noen fant ut at prestasjoner også synker med alder.
Jeg har funnet et kalkulator som beregner hvor fort jeg ville løpt hvis jeg var yngre. og hvis jeg var 25 år ville jeg (ifølge denne kalkulator ) løpt maraton nesten 20 min raskere.
En annen kalkulator beregnet at hvis jeg var 5 kg lettere ville jeg løpt maraton ca 9 min raskere.
Skal jeg stole på det, eller skal jeg bare leke og drømme meg til bedre tider.
Jeg kan ikke gjøre noe med alder ;((( og det er vanskelig å gjøre noe med vekta også.
Skal jeg være tilfreds med min 3;55 på en maraton, holde kjeft og kose met med løping videre?
Skal jeg sulte meg til 5 kg mindre og kanskje besvime midt i en maraton, men kunne si at jeg prøvde alt?
Og hvordan skal jeg gjøre dette? og hvorfor er det slikt?
Jeg har prøvd å finne ut hvorfor vi blir langsommere med alder, hvorfor alt blir tyngre, men jeg ble ikke klokkere av det. Jeg skjenner at våres motor, våres pumpe (hjerte) blir tregere, mer sliten hvert år
( lignenede med bilmotor eller hvilken som helst motor). Kroppens ledd blir stivere etter å ha jobbet lenge
(samtidig aktivitet er bra for leddene). Beinmassen blir lavere (vi mister kalsium) og beina mister styrke. Kroppen skades lettere, både pga mindre styrke i beina og svakere ledd. Samtidig er livet vårt mye fullere når vi har jobb (eller flere jobber) barn og barnas aktiviteter og vi har definitivt mindre tid til trening og til å pleie kroppen.
Fra jeg var 6 år til jeg var 16 trente jeg svømming. Jeg var på landslagget og jeg trente ca 5-7 timer hver dag; 2 ganger i bassenget pluss løping og styrke i et trimrom. Jeg klarte det fint, men skolen var nedprioritert, vi kunne bli sendt på treningsleier midt i skoleåret og tok 2 lærere med oss for 2 timers undervisning hver dag. Vi hadde ikke hjemmelekser (når skulle vi gjøre dette?) og vi hadde både trener, fysioterapeut og kokk som tok seg av oss. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg hadde nå slike forhold så ville jeg klare å løpe maraton ikke bare på under 3:45, men også på under 3 timer blank.
Men nå er jeg mosjonist(….noen vil si "supermosjonist") og har noe liv ved siden av løping. Jeg har ikke råd til personlig trener, ernæringsfysiolog og å ta fri til å trene. Hei jeg har knapt råd til fysioterapeut når jeg skader meg og til å betale for løpene jeg vil delta.
Det med vekt er egentlig ganske innlysende, når man er tyngre er det mer å bære. Prøv å løpe med 5 kg sekk på ryggen så kjenner du selv. Likevel å slanke seg mens man trener til maraton er ikke lett. Mange økter er lange og krevende og det g¨r ikke annet ¨løpe på tom, eller nesten tom mage. Jeg har prøvd å løpe før frokost og det er tungt. Jeg spiser ikke spesielt mye og hvis jeg spiser mindre har jeg tendens til å besvime. Mine 63 kg trenger nok det jeg gir den for å opprettholde LIVET i den. Jeg kunne kanskje spist bedre, men som nevn tidligere ingen ernæringsfysiolog i siktet.
Kanskje jeg skal vøre godta min nederlag og være fornøyd med å klare maraton?
Jeg vet jeg har sagt det før, men virker ikke trening dette året, så skal jeg bare melde meg til 1 maraton til (New York) neste år og etter dette er jeg ferdig.
Jeg skal nok ikke slutte å løpe, men jeg skal slute å trene og slute å delta i løp. Kanskje jeg skal vøre stolt av det jeg har prestert og gi meg med dette?
Hva synes dere; unge og eldre….Jeg godtar gjerne tips og vil høre deres tanker rundt alder og vekt. Tusen takk
