Mann skulle egentlig tro at det var det. Mest uhyggelig og uheldig dag i året. Skulle egentlig ligget i senga og ikke foretatt meg noe for å spare meg for alle problemmer.
Først ble jeg vekket kl 05:00 av mannen som ropte nedenfra"jeg tror jeg brakk noe for jeg hørte at det knakk". Han skulle dra på jobb , klarte å gå 200m til parkeringplassen før han brakk beina. Vi viste det ikke da, så jeg la ham i sofa med ispose, ordnet med å levere barn på skolen og i barnehagen og etterpå tilbrakte vi 5,5 timer på legevakta og i ortopedisk poliklinikk. Resultatet ble gips opp til kne og beskjed om å holde seg rolig i 5-6uker. Jeg må si jeg skulle ønske det ble meg istedenfor. Menn er noen pyser! og i tillegg nå er jeg alene om alt. Trudde alltid at mannen min ikke gjør så mye, men han gjør jo noe for det ble betydelig mer på meg når han kan ikke bevege seg.
Nok om det. Skuffelse nr 2. Jeg hadde veldig lyst å melde meg på maraton i Stockholm. Sist jeg sjekket var det mange plasser igjen , da ventet jeg til lønna kom på konto 12.12 og til jeg fikk avklart om jeg kan få fri denne helga. Når jeg kl 07:00 om morgenen skulle endelig melde meg fant jeg ut at maratonet er fulltegnet. Påmelding stengte egentlig allerede 1. des. Så dum og naiv jeg er som tror at det er bare meg som vil løpe og alt og alle skal vente på meg. Jeg skrev meg på reservelistet, men har liten tro på at det kommer å gi resultater. Må finne meg en annet maraton om våren! Neste år skal jeg melde meg til alt jeg vil 12 måneder i forveien!!!.
Nedtur nr 3: Datasystemet på jobben fungerte ikke og istedenfor å jobbe til 20:30 ser det ut som jeg blir sittende her til 23:00 eller lengre.
Er så lei meg og stresset at blir helt kvalm og stiv. holder på å sovne i stolen.
Måtte ta meg en liten kikk her håper humøret blir bedre i morgen
Først ble jeg vekket kl 05:00 av mannen som ropte nedenfra"jeg tror jeg brakk noe for jeg hørte at det knakk". Han skulle dra på jobb , klarte å gå 200m til parkeringplassen før han brakk beina. Vi viste det ikke da, så jeg la ham i sofa med ispose, ordnet med å levere barn på skolen og i barnehagen og etterpå tilbrakte vi 5,5 timer på legevakta og i ortopedisk poliklinikk. Resultatet ble gips opp til kne og beskjed om å holde seg rolig i 5-6uker. Jeg må si jeg skulle ønske det ble meg istedenfor. Menn er noen pyser! og i tillegg nå er jeg alene om alt. Trudde alltid at mannen min ikke gjør så mye, men han gjør jo noe for det ble betydelig mer på meg når han kan ikke bevege seg.
Nok om det. Skuffelse nr 2. Jeg hadde veldig lyst å melde meg på maraton i Stockholm. Sist jeg sjekket var det mange plasser igjen , da ventet jeg til lønna kom på konto 12.12 og til jeg fikk avklart om jeg kan få fri denne helga. Når jeg kl 07:00 om morgenen skulle endelig melde meg fant jeg ut at maratonet er fulltegnet. Påmelding stengte egentlig allerede 1. des. Så dum og naiv jeg er som tror at det er bare meg som vil løpe og alt og alle skal vente på meg. Jeg skrev meg på reservelistet, men har liten tro på at det kommer å gi resultater. Må finne meg en annet maraton om våren! Neste år skal jeg melde meg til alt jeg vil 12 måneder i forveien!!!.
Nedtur nr 3: Datasystemet på jobben fungerte ikke og istedenfor å jobbe til 20:30 ser det ut som jeg blir sittende her til 23:00 eller lengre.
Er så lei meg og stresset at blir helt kvalm og stiv. holder på å sovne i stolen.
Måtte ta meg en liten kikk her håper humøret blir bedre i morgen
Huff ja det høyrest ut som det var mange ting - og alt på ein gong.
SvarSlettEg sender deg nokre varme gode og avstressande tankar i alle fall.
Kanskje er det førjulstida som tiltrekker seg nokre ekstra påkjenninger?
Slik har det i alle fall vore hos meg den siste tida.
Synd med Stockholm maraton, men er spent på kva du finn på istadenfor! :)
En ulykke kommer som kjent sjeldent alene.... men så får vi håpe at dere har fått alt deres nå og at det ikke blir mer!!! God bedring til mannen og husk å ta vare på deg selv nå; nytter ikke om kona også ligger på sofaen helt utslitt vet du ;-) Silja
SvarSlettJeg føler virkelig med deg! Håper mannen din snart er helt på beina igjen (men slik tar vel litt tid).
SvarSlettDu finner vel et annet maraton etter hvert?
takk for gode ord. Skal prøve å slappe av i romjula. Kan nesten ikke vente. Rakk liten 8km på tredemølle i går, men ser at jeg er psykisk sliten. Det kan bare bli bedre
SvarSlettHøres ut som alt bare kan gå én vei - oppover! Woohoo - gled deg til alt som bare kan bli bedre!
SvarSlett(..noen vil selge billetten sin når det nærmer seg, det ordner seg helt sikkert!)
God helg!