Jeg vil ikke skremme noen, men som legen våres sa " det er veldig sundt å trene til maraton, men definitivt ikke sundt å løpe maraton". Det må jeg si meg enig i. Etter maraton i Oslo ble jeg veldig stiv, litt kvalm, jeg fikk litt feber hjemme og tilbrakte resten av dagen på sofa eller i boblebadet. Psykisk var jeg i lykkerus.
Jeg tok blodprøver neste dag, bare pga nysgjerrighet og jeg må si jeg ble litt overrasket. Kroppen fikk seg sikkelig bank; nyrene leket proteiner, hjerteprøven (CKMB) viste resultater som om jeg har gjennomgått en ganske kraftig hjerteinfarkt, masse muskelfibrer ble ødelagt slik at CK prøven (den viser muskelskade) økte fra ca 100 til over 3000. I tillegg var blodet mitt litt fattig på oksygen. Så det er ikke bare bare å løpe så langt, og jeg blir ikke overasket over at noen får hjerteproblemmer på veien.
Likevell..., den psykiske følelsen overgår alt dette. Jeg postår fortsatt at det var vært det!!! Jeg skal løpe neste år også og så lenge jeg er frisk nok til dette.
Kroppen har kommet seg igjen, jeg har masse energi jeg ville aldri hatt hvis jeg satt på sofaen hele dagen. Jeg husker at jeg var helt utslitt når jeg kom hjem fra jobben tidligere (har ganske fysisk slitsomt jobb, på beina hele dagen), men etter at jeg ble i bedre form, har jeg energi både til barna og til megselv. Nå er det mannen min sin tur. Han begynte å jogge også. Målet er å fullføre maraton neste år. Jeg er ganske så stolt at jeg og min løpping gjør slik inntrykk på ham.
om kroppen, trening og løping
se bare på dette! Video er fra starten av Honolulu Maraton. (forresten drømmen er å delta der en gang, må bare vinne i lotto først og flytte til Hawaii for 6 mnd)
Når jeg ser dette så kommer tårene, rært!
Honolulu Marathon 2010 start
Oj, det var voldsomt. Har jo hørt at kroppen påvirkes i ganske stor grad, men at det skulle være såpass var jeg ikke klar over. Jeg lurer litt på om man trener opp også dette over tid, på en måte herder seg. Etter New York var jeg omtrent som deg; kvalm, frøs, utslitt men lykkelig. Etter Berlin var jeg veldig, veldig sliten, men overraskende "frisk". Jeg var knapt støl og har løpt mye de tre ukene nå etterpå. I går løp jeg 36 km, og selv om jeg har tvunget meg selv til hviledag i dag så hadde det ikke vært noe problem å løpe. Synes det er veldig fascinerende.
SvarSlettTakk for interessant info! (c:
Janicke
SvarSlettDa har jeg undersøkt sikkelig. For det må selvfølgelig lønne seg å trene og løpe lang (så lang som du løper det er helt utrulig!!! jeg er sikkelig imponert)Og det er det. Kroppen må venne seg til lange turer og til å bruke fett som energikilde. "En maratonløper som trener mye vil ha en fettlager lett tilgjengjelig i de arbeidende musklene og vil derfor ha bedre tilgang til energi" Dessuten ved trening bygges opp kapilærnettet til musklene og hjertetspumpefunksjon slik at det er lettere å fortere å bringe oksygen til musklene. Derfor vil godt trente personer ikke merke så lett "den berømte veggen". MEn som det er sagt, muskelfibrene slites på samme måten (selvom ved trening blir de bedre vant til belastning) og mest sannsynlig blodprøver tatt av en erfaren maratonløper etter gjennomgått løp ville være ganske lignende til mine resultater, men han/hun vil tåle det bedre.
Lykke til i maraton i Kina. Krysser fingrene for deg!!!