Alternativ trening og ingen trening!?

...That is the question.
Leggen er fortsatt "syk" eller rettere sagt skadet og jeg kan fortsatt ikke løpe. Etter 10 dager prøvde jeg første løpetur. <klarte 2 km uten noe smerte i det hele tatt og plutselig sa det "pang" 2 nye dager med krykker. Nå ventet jeg 18 dager..ingen vondt ikke en  antydning til noe en gang for 5km og første oppoverbakke..vondt. Klarte å løpe videre langsommere og langsommere for 4 km til og måtte hinke resterende 3 km hjem. Må bare innse at jeg for ikke løpe på en stund. Maraton i Oslo virker tvilsomt og om jeg blir klar til å løpe så blir det ingen god resultat, ingen  personal best!!! Nå har jeg tapt 3 gode uker av treninga ( og det var ferieuker, der jeg hadde god tid og masse av treningsmuligheter) mange lange turer som skulle være tatt mange intervaller og bakketreninger, jeg føler at jeg kommer aldri til å bli i god form igjen.
Jeg prøvde litt alternativ trening....siden jeg ikke er medlem av noen treningsklub, er det ikke mye å velge mellom; sykkel og svømming! Blaah!!
Jeg syklet 4 ganger, ganske langt da, men jeg følte ikke at jeg svettet en gang (er nok for dårlig teknisk til å kunne slite meg ut her). En av treningene var hjemme på sykkelrulle og her svettet jeg...men det var utruuuuulig kjedelig, trodde jeg sovnet på det lille sykkelsetet. OK, med tanke på at jeg skal ikke være i stand til å løpe på en lang tid framover kjøpte jeg sykkelbukse og ny sykkel (syklet på mannen min sin) så vi får se om det blir bedre.
Jeg svømte ...EN gang og det var når jeg var på¨ferie, siden været i Norge frister ikke og jeg synes at priser på Drammensbadet er altfor høye. Jeg må si at svømming ville nok få meg i bedre kondisjonsform, jeg blir skikkelig sliten av det, men som sagt enten er det for kaldt i vannet eller for dyrt. Styrke...? ok jeg trente 2 ganger 30 min program med det jeg har hjemme..dvs 2,5kg vekter. <nytter det i det hele tatt?

Beklager den deprimerende, grå og kjedelig innlegg, men det er omtrent slik jeg føler meg..
"suffering from running withdraw" . Har aldri hatt så lang pause fra løping. Løp 5 dager etter at jeg tråkket over, 2 dager etter jeg brukket hånda og løp hele tiden med "runners knee". Nå går det rett og slett ikke. Må bare innse at jeg må gi leggen tid til å heles. hver uke blir jeg bare dårligere og dårligere og lengre fra målet mitt. Har bedt mannen min å starte trening til maraton, så han kan overta plassen min i Oslo i år.

Og slik er ferien min!!!

Ufrivilig treningsstop

Siste arbeidsuke og jeg skulle bare løpe, sykle og trene hver dag. Det blir aldri slik man ( jeg) ønsker seg. ( som det er beskrevet i min forrige innlegg) Delvis røket legmuskel i venstre bein! Jeg har fått svær blåmarket, skjærende vondt og klarer så vidt å gå. Fikk definitiv forbudt mot å jogge i 2 uker eller ihvert fall til jeg klarer å løpe uten å ha vondt. Foreløpig er det ikke noe å snakke om. Kunne fått 2 ukers sykemelding men har utrulig dårlig samvitighet overfor jobben. De to nærmeste ukene er vi verst bemanet! Skal prøve å hinke og krype til jobben til onsdag. KTape gjør mirakler med smerter. Men det er ikke optimalt for jeg skal gi muskelen tid til å gro. Prøver å være tålmodig, men det er ikke min sterkeste side. Har nå lyst å bare ligge i senga og gråte. For ikke gjort noe uansett

hinkeløping 12km

Offa meg hvor tungt er det å løpe 5 km når beina ikke er helt med!!!
i dag hadde jeg virkelig en god dag og lyst på en løpetur. Jeg oppdaget nye veier i skogen i nærheten og det er blitt deilig å bare begi seg på en tur i  skogen i nye omgivelser. Men...det er ikke alltid så lurt å løpe "off track" og å løpe lang.

Min favoritt antrekk for tida

Dagens første 6 km oppover og i skogen var helt fantastiske til jeg plutselig følte en skjærende vondt i venstre legmuskel. (jeg tror det er det den heter; den store muskel som går på baksida fra ankel opp til kne). Der og da avsluttet turen. Jeg klarte så vidt å hinke, hoppe og bevege meg framover ved å sette venstre bein så vidt på toå og hoppe på høyre. My luck... jeg var så dypt i skogen at mobil var uten dekning. Jeg fant skilt 5,5 km til Svensedammen (det er ca 2 km hjemmefra) tenkte at det blir nærmest, så jeg fortsatte å hinke ca 2,3 km til jeg kom til en myr som jeg ville måtte svømme over for å få komme videre.

Kart over den ulykkelige turen

Som man ser på karta så snudde jeg og hinket tilbake først ved veien Fv36 fikk jeg mob.forbindelse og ringte for hjelp.

Ble kjørt hjem og siden da sitter/ligger i sofa og hver eneste skritt føles som døden. Bra at jeg ikke leverte krykker etter siste skade. Jeg må nok beholde de forever!!!

Det verste er at jeg skulle ha 3 nattevakter i helga. I dag klarer jeg ikke gå 1 m så jobbing er uaktuelt. Håper det gir seg, men det kan være alvorlig. Snakket med legen og det kan være kraftig muskelspazme, eller revet muskel og in my worst nigthmare avrevet muskel og ledd. stresset tar knekken på meg! Skal bare legge meg og håpe at jeg er bra i morgen please, please

Nå dreier det seg om barna

Denne gangen er det ikke om meg og min trening. Tour det france går av stabelen og i dag var det Tour of Norway kids i Drammen. Fantastisk vær fantastisk arrangement og alt gratis. Jeg ble så rørt igjen. Ser at Kasper har sin styrke i lange distanser "like" sin mamma. Han syklet forbi så mange i andre runde.

Kasper suser i mål etter to runder ved Bragenes sgtrand

  Vi fortsetter treninga! Selv om varmen tar knekken på meg. Migrene etter migrene bra at jeg bor i Norge. Ingen fare for mange varme dager.
Men for å være helt ærlig vil jeg helst være der.....

Maldivene



treningsprogrammer

Siden det går så bra når jeg følger fast oppsatt treningsprogram, så bestemte jeg meg å finne noe jeg kan følge til Oslo Maraton. Jeg kan ikke ha noe sånt ca 1 langtur i uka, litt intervaller osv. Jeg må ha en plan der det står: mandag det og det, tirsdag det og det osv. Det klarer jeg å følge.
Jeg har vart på min kjære "maraton. se" og fant trening til NY maraton. Det passer bra med noen modifikasjoner. Nå er jeg på uke 6 med noen forandringer. DVS: jeg skal ha 1 ordentlig styrkeøkt (30-45min) og skal ha 1 alternativ trening (gå-tur, sykling, svømming til og med fotball).

Kan jo svømme her (5 min hjemmefra)

 men det MÅ bli litt varmere

Som vanlig blander og mikser jeg litt dager, slik at jeg ikke må løpe langtur midt mellom nattevakter eller at jeg for fri de dagene som er fullstendig fulle.

Med tanke på det programmet, har jeg nå løpt en 22 km tur (med Kasper på 10 år som selskap på sykkel; ble helt sliten i hodet av alt pratinga hans, for noen ideer den gutten har), har vart på lang hiking-tur med "damene" fra jobben (over 10km og over 2 timers med små pauser der vi nytta utsikten).

utsikten er helt fantastisk. Det må litt til for å nyte den

Og for å ikke avvike fra planen måtte jeg løpe to økter på søndag. (siden dobbelt vakt på fredag og barnebursdag samt bursdagsgaveshopping på lørdag).

Ny uke, nye muligheter. Det startet med 30 min styrke på stuegulvet på mandag...(i god selskap med Sarah 8 og Theo 4. Gutten elsker streching).

Nå skal vi se om det programet klarer å garanter 3:50 på maraton i Oslo i år

1 sec på feil sida. I form løpet 2012

I går løp jeg I form løpet i Oslo.
Egentlig tenkte jeg å bare løpe det som 10km trening. Jeg jobbet til sammen 4 nattevakter og 3 andre vakter forrige uke, beina føles bra men kroppen er fortsatt sliten etter maraton for 2 uker siden. Likevel siden jeg meldte meg og betalte den stive avgiften ville jeg i hvertfall dukke opp. ....og når jeg dukker opp så løper jeg....og når jeg løper (viser det seg) da løper jeg alt jeg har.

ved målgang (bilde lånt fra I form)

Jeg plasserte meg godt i de første rekkene ved starten, så Janicke i første rekke og så henne lede hele graia et par km (tenkte egentlig er det så bra? hun løp jo feil 2 ganger i slike løp og jeg hadde ikke lyst å løpe noen m ekstra) sorry Janicke ;)

Det viste seg at når man starter i de første rekkene så blir man tvunget til å løpe fort. Det ser dårlig hvis mange løper forbi og man blir liksom revet med. Jeg så at jeg løp i 4:20 tempo (alllllt for raskt). Ved ca 3 km og midt i alle de bakkene tenkte jeg at nå gir jeg opp, skal bare komme meg til mål men bryr meg ikke om resultat. Det går ikke annet å legge til slik en oppover løype på I Form løpet (det skulle være enkelt løp for damer). Heldigvis når man kom til ca 5km begynte løypa å gå nedover. Vi klatret over 130m nå m,åtte det komme ned. Heldigvis for dette for hvis de bakkene fortsatte ville jeg nok for første gang i mitt liv bryte under en konkuranse.

Vel i mål 50:01 utrulig kipt å ikke klare å løpe 1 sec raskere. Jeg ville nok klare dette hvis jeg b areviste at det gjaldt 1 sec. Uansett ganske fornøydt! Det ble raskere enn Sentrums Løpet, jeg fikk ikke med meg noen av premiene (hadde så lyst på den sykkel), men endte med abonnament til I Form og en flaske Vitamin vann. Små gleder

Post maraton

En uke siden Stockholm maraton. Den største "runners high" er over, jeg føler meg normal igjen (ikke noe helt som alle er så imponert over). Jeg er tilbake på jobb og tilbake til trening; Oslo Maraton 22 September, så jeg har ikke all verdens tid til å slappe av.

På stadion i Stockholm. Jeg ser målet...

Jeg tok av meg kapsen for å se bedre ut, men det hjalp ikke mye

siden jeg som vanlig begynte å grine før mål

% dager etter maraton, kom jeg på jobb og tok blodprøve for å sjekke hva denne maraton gjorde med meg. Fortsatt så det ut som jeg hadde hjerteinfarkt (CK som sier om størrelsen på muskelskade ble på over 300 fortsatt (normalt under 100) og CKMB som sier om skaden på hjertemuskel ble fordoblet) nyrene fikk seg også et trøkk (litt blod i urin). Men nå en uke etter satser jeg på at alt er tilbake til det normalle.

Jeg har tatt noen rolige løpeturer, mest i skogen. I går var jeg på en tur med en kollega fra jobben (endelig noen vil løpe med meg) og vi løp masse opp, opp og opp i ganske rask tempo. Jeg vil faktisk løpe mye langsomere hvis jeg løp alene. Utsikten på toppen av Konnerud ble fantastisk.

man kan nesten se Holmenkollen herfra.( fra 173moh

til 345moh på toppen!)det på3km opp

Nå må jeg bare bestemme meg hvordan jeg skal trene til min neste maraton. Det blir kjedelig å gjenta samme opplege som til Stockholm; så jeg har bestemt meg på å modifisere Szalkai sitt opplegg. Skal løpe 1 langtur per uke: en uke rundt 20km og annenhvar uke litt lengre (bort i 30km). Skal også seriøst trene styrke og håper på å spise litt bedre; sundere og med tanken på frisk, sterk kropp.

 Det burde gi resultater, men spørs om jeg klarer å holde planen hvis den ikke fastsatt av andre. Foreløpig ingen lange turer. På lørdag er det I Form løpet siste løp før høsten (håper jeg kan delta, for jeg har egentlig bakvakt på lørdag). Tror ikke at jeg klarer god resultat der. Beina føles fortsatt ganske slitne og jeg har egentlig ikke lyst til å løpe fort.

Planer for 2013; flere maraton, det blir Berlin på høsten og våren....vet ikke ennå, vanskelig å bestemme seg.



Stockholm mararton reignfull, kald og uforglemmelig affære

Nå er det over. Det jeg trent slitet og gledet meg lenge. Målet var først å komme under 4 timer på en maraton, men etterhvert ble målet revurdert til å gjennomføre. Kanskje 4.15 og kanskje hvis jeg er heldig PB.
Og jeg klarte mitt mål med 16 sec margin 3:59:44 snakk om flaks, eller riktig beregning!?
16 sec som skylder glede fra skuffelsen 16 sec som gjorde turen hjem så mye hyggeligere, 16 sec snakk om kjempekort tid!!!
Det andre jeg ville bevise var å kunne løpe konstant i hvertfall til 30km. I Oslo slett jeg og spaserte litt allerede fra 26km. Det målet klarte jeg også. Jeg løp faktisk hele veien!!! (med stopp for å tisse ved 4 km og liten stopp for å ordne Iphon ved 26km plus 3 drikkestasjoner gikk jeg gjennom for å klare å drikke, men det var lov)

Den mest dyrebære Tshirt jeg eier

Fra begynnelsen;

Været er nok en kapittel for seg selv! Maken til uhyggelig dag; 4 grader, sterk vind (motvind på de største bakker) og regn (ikke sånn behagelig sommerregn, men skikkelig drittvær).

Når jeg våknet å kikket ut av vinduet hadde jeg bare lyst til å krype under dyna igjen. Hvis jeg ikke løp ville jeg nok sett på Stockholm Maraton på TV og sagt "for noen gærninger, løpe i det været" istedenfor var jeg en av de gærningene.

Bildet taller for seg selv

 (lånt fra http://www.runnersworld.se/blogs/petertall/stockholm-marathon-2012.htm)

Det hjalp lite at jeg hadde bak meg; biltur fra Drammen med skrikende barn i baksete, hodepine og bilen ikke helt i tipp topp stand. Roy (mannen og sjoføren) prøvde å overbevise meg at det gjorde ingenting om jeg ikke stilte opp og det var alltid mulig å gi seg! KjHan kjenner meg bedre enn det!!!?! Man for heller skrape meg fra asfalten enn jeg for DNF som resultatet.

Jeg stilte da opp. Hentet startnummer før massene begynte å dukke opp på messeområdet. Jeg rakk også å kjøpe "rumpetaske" til geleer. Helt nødvendig etter at jeg oppdaget at jeg hadde ingen lommer i noen av mine løpeplaggene. Jeg rakk også to doturer (det viste seg det var ikke nok)

Ikke noe å klage på antall doer OK og ingen køer

(Stakkars barna mine de var ikke forberedt på det været heller så de tilbrakte mye tid i bilen og klarte ikke å se meg løpe en gang, kom rett å slett for sent).

Jeg prøvde å peppe meg opp, ja ja det blir en opplevelse....hvis jeg klarer dette så klarer jeg vel alt, ingen maraton er lik ...

Starten!!!

Maratonet

Etter 1 km oppdaget jeg at Garmin stoppet, viste bare kl men ingen tempo eller puls. Begynte å klusse med knappene. Måtte slå den av og på og etterhvert helt til 10km var jeg usikker om den viser tempo riktig. Det hjalp lite at Garmin viste at jeg løp i 5:05 tempo når jeg så 4:15 fartsholdere foran meg. Ga litt gass og prøvde å finne 4 timers fartsholdere, men glemte hvilken farge på flaggene de skulle ha. Ballonger har de mistet etter ca 1 km så det var ikke lett å få øye på dem. Etter passert 10km så jeg tiden min 1:06.... Siden jeg startet 12:10 regnet jeg meg frem til 0:56 ca og da begynte jeg å stole på Garmin igjen.

Med en gang vi startet følte jeg egentlig at jeg måtte tisse. Jeg vurderte bare å løpe uten å tenke på det, men det gikk ikke. Det som er i blære det for man ikke absorbere igjen:(.

 Jeg løp til toalettene ved første drikkestasjon ca 4 km. Det var nok flere som meg for alle toaletene var opptatt. Jeg mistet kanskje 1 min, men det virket som evigheter når jeg ventet på min tur.

 De første 10km gikk fort opp til 14 km gikk det på et blunk. Jeg må takke for det alle de tilskuere som giddet å komme seg ut i det været og heiet så iherdig på kjente og fremmede. Jeg følte meg litt som en helt av alle "bra jobb, kjør på, det går bra!!!, heia heia!" Ikke en gang fikk jeg en kopp drikke uten å høre bra jobba fra en funksjonær. Helt fantastisk!!!( Da har Oslo Maraton mye å lære; det var ikke mye oppløftende når man løp ved siden av ute restauranger på Aker Brygge og folk glefset i seg rekker uten å gi de løpende et blikk).

Ved litt over 20km kom vi til Dyrehage området og der merket jeg for første gang at det var et maraton. Det ble tungt.... oppover og i motvind, men jeg løp fortsatt bra.( de delte sure agurker der, skjenner ikke at noen spiser det under et løp?!)

24 km hendene mine ble så stive av regn og kulda at jeg tenkte at hvis jeg ikke slår på musikken nå så klarer jeg det ikke senere. Det tok sin tidd og trykke på skjermen. Fingrene var som stive tømmerstokker uten krefter i det hele tatt. Jeg klarte ikke å vri åpen en gel en gang måtte bruke tenner for fingrene var ubrukelige. Ved ca 25 km begynte jeg å kjenne at kneet mitt ikke var helt OK. Det føltes som noe i kneet var løs og jeg ble bekymret at det ville ikke holde til slutt. Jeg fikk også kjenne litt i venstre hofte, så da hadde jeg noen problemmer i hver bein. Hvis det ble verre kunne jeg ikke avslutte hoppende på et bein en gang.
"Jeg må slutte å løpe de maratoner, hvorfor banker jeg kroppen min slik? Halvmaraton er egentlig veldig behagelig distanse. Kanskje jeg skal begynne med triatlon?"

Fra ca 28 km begynte jeg å speide etter den berømte bakken og Vestenbrua som jeg fryktet så mye. Jeg skulle bestå maraton hvis jeg bare klarte meg uten å gå til denne brua. Brua kom i 34km. "Hvis jeg klarer å løpe helt opp da klarer jeg hele løpet!!!"  Jeg husket at Espen (Mosjonisten) skrev at han ville ikke at "de" skulle se ham gå der..... Jeg ville ikke la noe se meg gå opp verken bakken før eller opp denne brua heller. Vinden blåste både capsen og øreproppene av meg, men jeg klarte å løpe hele veien.
 Ved ca 37km fikk jeg i  meg to kopper cola (flat, lunken cola, ingenting ever smakte like godt).

Jeg fortsatte å løpe der mange gikk eller løp i utrulig langsomt tempo, jeg løp forbi ...!!!! for en kongefølelse. Nå ville jeg ikke stoppe mer, så jeg droppet 2 siste drikkestasjoner.
Ved 40 km så jeg tiden 3:59...( -10min). Kanskje jeg kunne klare å komme under 4 timer. Jeg gjorde et siste forsøk, men det hold ikke i 2 km. Jeg bare løp; glad, med klump i halsen, søkke våt, utslitt men kjempeglad!!!
Det var kjempedeilig å løpe på stadion, jeg kom i mål da tida viste 4:11:44. Jeg trodde at jeg akkurat ikke klarte å komme under 4 timer. (kort sjekk på nettet i bilen....jeg så 3-tallet først!!! bred smil fra øret til øret)

gjennomvåte og slitte for hvile seg litt nå de fortjenner det
Egentlig er de hvite.

Jeg måtte slite meg gjennom nedovertrappa til messeområdet, måtte klatre opp for å ta av chippen. Tlf funka ikke for den var vått.
 Fingrene så ut som røde, våte ballonger. De var så stive og kalde at jeg klarte ikke å holde vannflaska.
 Jeg klarte å vri en liter vann fra mine klær til og med bh og trusa var gjennomvåt.
 Beina er fortsatt stive.
 Turen hjem var ganske ubehagelig, for egentlig hadde jeg lyst å ligge på magen (rumpeskiner gjør skikkelig vondt). Jeg frøss og hele kroppen ristet. Vi kjøpte pledd på bensinstasjon og barna mattet meg med drops.
Som plus : alle neglene overlevde, ingen blemmer men litt hoven under foten. (for lite demping?)

 I dag ligger jeg fortsatt på maggen, turen opp og ned trappa er meget ubehagelig, jeg ser ut som neddoppet fødende kvinne når jeg går, men jeg føler meg som "a million box"!!!

"i Am the champion!!!"
Jeg elsker kroppen min..Bare se hva den klarer!

Rart at så lite kan gi så mye glede!


min resultat:Stockholm maraton 2012

two days to go!!!

Man får visst ikke til denne oppladningen man ønsker seg.
I dag var det tid for min siste løpetrening før Stockholm maraton. I går skulle det være intervaller i dag 12 km. Alle er vel klar over skole og barnehagestreiken (jeg har syttet om det før), og det gjør at jeg jobber ikke de behagelige vakter jeg valgte for denne uka for 6 mnd siden. Nei!!! Jeg jobber netter og kvelder og på dagen passer jeg barna. En 4-åring vil dessverre ikke være hjemme alene og jeg for ikke trene som jeg vil. I går var vi på fotballbanen og jeg løp mine intervaller mens Theo stod klar med vannflaska. Det gikk så og si greit. I dag måtte jeg løpe 12km på mølle...? og ute det perfekte løpeværet!!!

Løp langs den fine stien på mandag (bakker i skogen ca 6,5 km)

Men jeg gjorde mitt. Treninga er nå unnagjort, karboloding er på gang (kanskje en smule overdrevet til og med). Jeg burdte bare slappe av og ladde opp!!!

Barna har piknikk mens mamma trener

Beina er trent nå, magen er full (føles litt for full kanskje), men hodet mitt er ikke helt med. Det ble veldig mye stress i det siste, nå har jeg også bil problemmer (og vi skal kjøre til Stockholm på fredag) og er sliten pga mine vakter.
Det er ikke optimal, prøver å snu tankegangen...Når jeg skal løpe i 4 timer (og kanskje litt til) må jeg ha noe hyggelig å tenke på for ellers bli det bare rot.
Når jeg løper lange turer hjemme, på trening hører jeg til lydbøker, ommøblerer huset eller legger ferieplaner. Det blir kjempetungt hvis jeg tenker på bil problemmer, kranglene med mannen, barnehagestreiken og hunden som ingen vil passe når vi er borte.

Så...Ideer til hyggelige tenketemaer mottas med takk!!!

Syk og sliten. Syteinnlegg

Bare kort...for å huske det side. Jeg har fått halsbetennelse, det er streik i skole og barnehagen, jeg må jobbe natt på min bakgatene neste torsdag. Med tanken på Stockholm maraton neste lørdag ser det skikkelig lovende ut...NOT!!!

La oss håpe at store mengder av Docs i alle varianter hjelper

 Jeg har planlagt alt til punkt og prikke. Skulle ha bare 3 behagelige vakter neste uke, barna skulle være på skole og i barnehagen slik at jeg kunne bare slappe av, spise godt og ta de siste treningsøkter i fred. Men dessverre det er ikke alt man kan planlegge. Streiken gjør at jeg måtte bytte vakter til nattevakter, men istedenfor å sove på dagen skal jeg passe barna. ( har virkelig ingen sympati for verken lærere eller barnehageansatte akkurat nå) og jeg må jobbe natt til fredag. Viktig å merke seg at vi kjører til Stockholm på fredag!

bildet taler for segselv

 På toppen har jeg vondt i halsen, hakker og hoster og i dag fikk jeg feber. Håper DET gir seg før neste helg. Lykke til til meg.....husk å ikke begi deg på maraton hvis du ikke er helt frisk! Begynner å lure om alt dette ikke skjer fordi jeg stresser så mye? .... I hvertfall værmelding er grei ( bare rundt 14 grader)
langtidsvarsel for Stockholm

la oss håpe at barna mine er slike engler og mamma for sove litt. Eller kanskje skal pappaen ta litt fri (bare at da blir det ingen penger til ferie;( )