Hjemme etter 27 timer på reise til Norge og omtrent rett på nattevakt. Men etter at jeg er så døgnhvil er det dag for meg og istedenfor å gå rundt i gangene som en zombie, kan jeg nok endelig skrive min maraton rapport.
Helt utrulig, jeg kan se finishline
Tittelen er helt i blinke!!!
Jeg har løpt bare 4 maraton til nå, men aldri før hadde jeg virkelig lyst å bryte, aldri har jeg løpt når det var varmt (varmest var det i Oslo med behagelige 12, 13 grader), aldri i så stor folkemengde (USA andre største maraton i år, med over 41000 påmeldte og over 23000 som fullførte maratondistansen).
bare se de mengder av mennesker!
Maraton starter med fyrverkeri. gøy å se på
Men fra begynnelsen.
Siden jeg startet å løpe og begynt å tenke om maraton, var alltid "å løpe maraton i Honolulu" den største drømmen. Drømmen er her for å drømme og for å sette i livet, så hvorfor ikke i år?
Oppkjøringen til både Stockholm og Oslo maraton i år var ikke optimal; jeg var skadet og fikk ikke trent som jeg skulle. Men før Honolulu marathon fikk jeg kjøre alle planlagte økter, jeg fulgte min maratonprogramm ganske nøye (byttet noen dager og kortet de lengste turene, hadde ikke tid til 35km). Jeg kunne gjort noe bedre med siste uka. Reisen til Hawaii er virkelig slitsomt og 11 timers forskjell i
døgnet tar virkelig på. Maten ble ikke optimalt heller for det tar litt tid til å venne seg til nye produkter, annerledes mat og å få matlysten i det hele tatt. (jeg fikk ikke min vanlige karbolouding uke, og spiste generelt ganske lite, fylte på med iskaffe latte som er ikke vanlig for meg)
Når man i tillegg reiser med familien som er på ferie, må mann delta litt i div turer, aktiviteter osv og dagene blir lange. Så den siste uka var ikke optimalt.
for eksempel må man bare se på en delfin show
Jeg løp 4 ganger korte distanser ca kl 10 på morgenen når sola stod allerede oppe. Ville prøve å venne meg til varmen, men det går ikke annet på så kort tid. Sola stekte, vinden blåste meg av stiene. etter første prøvejogg kjente jeg at det blir tungt. Og det var det! Etter 20km var det ikke en eneste meter som var behagelig. Det har nok sammenheng med at omtrent da kom sola opp på himmelen og temp steg fra behagelige 25 grader i mørke til 29 i skyggen og vet ikke hvor mye i sola (det var ingen skygge langs maratonløypa).
varmen var virkelig overveldende
Vi startet kl 05:00 på morgenen søndag 9. des. (kl 16:00 Norsktid). Maraton startet med fyrverkeri helt i mørket. Det er ikke mulig å kjøre til startsreken, men det er lett å finne, bare følge etter mengden av folk som strømmer til. Løpere er ikke fordelt i grupper, men i mengden står det skilt med forventet slutttid (2-3 timer, 3-4, 5-6, over 6 timer). Det er ganske små grupper bak skiltene 2-3 og 3-4 timer, men som vanlig folk overvurderer sine krefter ganske mye og plasserer seg alt for langt frem. Jeg stod pent på slutten av 3-4 timers gruppe og hele 5 km måtte jeg løpe zigg-zagg og mye langsommere enn min vanlige tempo for å komme forbi. (jeg løp forbi folk som begynte å gå allerede ved 5km?!). Som sagt vi startet på natta, helt i mørket. Første ca 7 km løper man midt i byen da er det fakler og gatelys som opplyser veien og plutselig kommer man til mye smalere vei ved Diamond Hill og da er det helt mørk.
midt på Waikiki fortsatt opplyst
Funksjonærene står ca hver 3 m holder sperringer og roper slik at vi skal vite hvor vi skal løpe (det er også den bratteste delen av løypa så mange senker tempo,men ikke meg jeg er fra Norge jeg løper daglig i "Konnerud Hills", det var faktisk min raskeste km der). Jeg ville ta igjen tapt tid (jeg måtte brukle toaletter 4 ganger, for akkurat denne dagen valgte magen min å streike fullstendig, kanskje det var Gatorate, kanskje nerver, mageknipp gjorde i hvertfall at jeg rett å slett måtte svinge fra løypa og rett i Små blåhus)
Sola står opp ca kl 6:40 og da ordentlig styrkeprøve begynner. Jeg var allerede kjempevarmt, før, men når sola begynte å steke, ble det som å løpe på en stekepanne. Man løper midt på en asfalt motorvei, med fine utsikter ut mot sjøen, men det er ingen skygge og ingen sted å hjemme seg fra vinden. Lang løper man i et retning mens de andre løper allerede tilbake (mellom ca 16 og 32 km). Så vi fikk sjanse å klappe for eliten når de elegant sprang forbi (vinderen løpt på 2:12.12 han slapp i hvert fall den største varmen).
ganske ærtig bildet av eliten ved ca 30km.
de flyr over asfalten
Hele denne strekningen er det sol og vind man slås mot. Det begynte faktisk å være ganske tungt allerede ved ca 20km og siden det ble så tungt så fort håpet jeg bare på at krisen går snart over, men det var ikke krisen, det ble barre varmere og tyngre videre. I tillegg fikk jeg en svær vannblemme under venstre foten (asfalten vi løp på var utrulig ujevnt og ruglete og skoa mine var nok litt for mye brukt (3 maraton og forberedelser til disse sliter nok på demping).Ved 35km stoppet jeg faktisk for å skrive SMS og ga beskjed til mannen at de skal ikke forvente meg så tidlig for nå begynner jeg å gå. Men noe gikk over meg, jeg fikk i meg en gel og samlet krefter ti å begynne å springe igjen (det er starte å løpe etter at man har gått litt var faktisk det verste). Jeg fylte på med vann, sportsdrikke, vann i magen, over hodet over kroppen, isbitter i munnen og i hendene), gjennom dusjer, søke våt og etter 5 min like tør (bortsett fra svette).
Sammens med at det ble varmere og varmere ble tempoet mitt langsommere og langsommere. Jeg kunne høre hylende ambulanse sirener hele tiden og siste 5 km lå folk strødd i løypekanten enten besvimt eller nære på. (det medisinsk hjelp gjorde da, var å løfte beina ta temp. og hele vann over vedkommende.)
Det bare understrekker enda en gang hvor viktig det er å drikke, drikke, drikke...
Dusjer etter mål er virkelig godt ide
Drikkestasjoner er plassert hver 3km og man MÅ definitivt drikke på hver enste en (det er ekstremt varmt og ekstremt fuktig etterhvert!) og det er kaos der. Jeg har ikke lært meg å løpe og drikke samtidig så for å få i meg vann og sportsdrikke etterhvert måtte jeg gå mens jeg drakk, (turde ikke å la være). På 3 av drikke stasjoner etterhvert for man også vaselin? (hvorfor tenkte jeg først, men etter at jeg fikk gnagsår av min løpeBH ble den vaselin helt fantastisk) og geler. Etter at sola står opp får man også isbiter, svamp med vann og kan løpe gjennom dusjen. I tillegg som er vel vanlig i USA er det noen "private" matstasjoner med pretsel, sjokolade, cola osv.
Selvom det er så tidlig er det mye folk ute i gater, men ikke regn med at du skal forstå mye av heinga. Det meste er på Japansk.
Over 60% av deltakere er fra Japan, Honolulu føles som innvandret av Japanere og man føler seg ganske eksotisk blant svære mengder av små Japanesere (jeg ser ut som en gigant på de fleste bilder). Veldig mye i den maraton er lagt opp for Japanere, mye underholdning er japansk, på Japansk eller morsomt for bare Japanesere. Messe hvor man henter startnr er så Japansk at det på noen stand er det vanskelig å finne noen som snakker engelsk. Jeg må si jeg følte meg lang hjemmefra. Men... jeg var ikke den enste Nordmann (det er 3 stk på resultattlista) Før starten fant jeg en mann med Oslo Maraton 2007 T-shorta. Han så ut som han løper mye raskere enn meg så etter å ha hilst på ham gikk jeg min vei. Det var en større gruppe fra Danmerk og jeg løp lenge ved siden av et par fra Tyskland. Ellers er det Japaner, Japaner, Japaner, noen fra USA, Japaner, Japaner....osv.
Til slutt; JEG KLARTE DET!!! Jeg løp på 4:12 (min beste tida er på 3:57) og i vanlig temp ville jeg nok løpt halv time raskere (håper).
Det beste med en store mengden er at overraskende ble jeg nr 2072 og nr 81 i min klasse? (første av 3 nordmenn og eneste kvinne fra Norge). Det bare sier om mengden av uerfarne løpere som deltar i denne maraton (har aldri ført klart å være i beste 10%). Dere kan skjekke resultater på
resultatsieden (min bip 13365) og bilder på .
bilder søk på bip 13365 det er noen fine bilder på Facebook sida til Honolulu Marathon.
En uke etter å jeg faktisk sier ikke definitivt nei til å løpe det igjen (I motsetning til rette etter jeg krysset målstrekken, da var det bare ALDRI `MER!!!). Men etter etter at mine vannblemmer er sprukket og bedre, magen er OK, en deilig massage unnagjort, skoa av føtter (og ikke på før 3 dager etter) og lår litt mindre stive alt ser bedre ut.
Det var definitivt en sterk opplevelse på mange måter og jeg føler at det gjorde meg enda sterkere og jeg vil ikkevære uten den opplevelsen.
Utsikten på deler av løypa er helt fantastisk, man får oppleve soloppgang over Atlanterhavet, det er virkelig et nydelig syn. Ikke etter hver maraton får man bade i havet rett etter mann krysser målstrekken. Ikke hver dag (spesielt i Norge) får man løpe i kort løpeskjørt og minst mulig klær ellers). Og ikke hver gang får meg føle seg som helt både en uke før og noen dager etter (veldig mye av Honolulu er pyntet for maraton og alle vet hva som skjer, man får faktisk spesial behandling mange steder hvis man løper). Mannen min skrytet av meg hele tida og alle som snakket med ham fikk vite at jeg løp maraton i Honolulu.
Nå er jeg tilbake til det vanlige. Norge ser litt trist og kjedelig (men veldig kjærkommet) for øyeblikket. Shorts og løpesinglet er gjemt, jeg tenker ikke på å starte noe maratontrening ennå (selvom jeg skal til Berlin og jeg har vunnet faktisk en startnr til Oslo maraton ), men jeg vil løpe, rett etter at jeg pyntet til Jul, pakket ut, sovet litt og handlet Julegaver til barna.
God Jul, fortsett å løpe, vi sees under løp i 2013!!!
Mahalo og Aloha
Krysser mål Det er beviset at jeg virkelig gjordet det
