25 km andre forsøk

6 dager siden sist og ifølge programmet skulle jeg løpe nye 25km i dag. Innstillingen var helt annerledes denne gangen. (Det gjelder å ha riktig innstilling for å lykkes); denne gangen gledet jeg meg til turen og til å sjekke om det ble bedre enn sist (og ikke gruet meg hele uka til over 2 timers tur som sist).

Mange hiv og sprekker i veien må passe på føttene ingen

tid til skader nå

Og det ble mye bedre opplevelse. Skulle løpe kl 14:00 etter å ha levert jenta mi på bursdag, men klarte bare å vente i full utstyr til ca 11:00. Da løp jeg heller før jeg skulle levere Sarah. Denne gangen løp jeg min gamle, kjente ruta i full solskinn og på våte veier. Når jeg kom ut av skogen merket jeg at det blåste ganske mye, men det hjalp fordi det blåste i ryggen min på den varste bakken ved ca 13km og derfor løp jeg den ganske fort. Fra ca 18km bakkene tok knekken på meg, men overalt bedre enn forrige uke og mye bedre opplevelse.

Turen min fra i dag samme ruta som vanlig (kjedelig men kjent)

Neste uke skal det vare 27km, men jeg drar først til byen for å løpe mer i flatt terreng (problemet med Konnerud er alle bakker og jeg bor på toppen slik at alle bakkene kommer alltid på veien tilbake).
Fortsatt blir jeg veldig sliten etter de lange turene, vil helst bare legge meg med varm tekopp og se på TV. For ikke særlig forståelse for det fra mannen min, han skjenner ikke hvorfor jeg sliter meg slik at resten av dagen blir" bortkastet". JEg skal prøve å planlegge de lange turene på ukedager (har vanligvis fri dag i uka pga skiftarbeid), så han kanskje ikke marker det så godt. Kan også håpe på bedre form og at etterhvert kan jeg skrive etter 25kmløp at jeg "kunne løpt enda lengre"

Shopping

Mine nye adidas!! vet ikke hva jeg skal synes om dem?!

Denne uken var virkelig dyrt for meg. Først fysioterapeut, nå nye sko og 2 nye løpeskjørt. Etter i dag må jeg nok ikke spise i en måned for å klare regninger, ellers så har jeg egentlig ikke råd til min shopping. Og mann sier at løping er "gratis".

Etter visitt hos fysioterapeut og ortoped i dag måtte jeg bare kjøpe nye sko. Jeg er nok litt for sparsommelig og løper for lenge i et par sko. Egentlig løper jeg så lenge til de har hull at tåen stikker ut og da bytter jeg, men nå når jeg begynte å slitte med hofte vet jeg at riktige sko er alfa og omega. Jeg fikk egentlig litt kjeft for å ikke passe på beina mine. Så i dag rett fra legen gikk jeg til Løpplabbet. For en gangs skyld fikk jeg skikkelig test på min løpemåte. (rært og se sine bein på film, men egentlig synes jeg at det så ganske fint ut...men hva vet jeg). Jeg har i hvrt fall ingen problemfoot; normal pronasjon, normal footbue, trenger bare stabile sko med OK-demping. Problemet oppstod da han (buttikkmedarbeider) kom med de skoa han anbefaler for meg. ... Fy de var stygge, selvom føttene føltes ok. Jeg valgte de minst stygge , men de er lilla... (se bildet over). Jeg ser og ser på dem og klarer ikke å overbevise meg om jeg liker dem. Skal ikke løpe med dem ennå før jeg er sikkert. Hva egentlig skjedde med hvite, delikate joggeskoa? Eller er jeg spesiell.

Jeg er i hvart fall fornøyd med mine løpesjørt. Kjøpte begge to på Amazon.com og betalte under 600 ,- for begge (samen med post og alle avgifter). De er kjømpe fine.

Ganske søte løpeskjørt

 Klarer nesten ikke å vente til jeg for bruke dem..etter dagensvær skal man tro at vinteren er kommet tilbake så det kan bli lenge. Dagens løpeøkt utføres på mølla.

forresten hotellet i Stockholm er bestilt, nesten klar til maraton

Min langtur...lenge siden sist

Beklager at det ikke ble en mer motiverende innlegg. Ble selv motivert av blogger til Lettbent og Mosjonisten til å løpe den lange turen i dag. Men.... ble ikke like heldig eller ikke godt nok trent.Likevel kan jeg notere nesten 24km i dag og på vimse underlag, med ikke helt perfekt hofte.

Underlaget på 50% av veien i dag

 

I dag var det tid for en langtur. Ifølge planen jeg prøver å følge skulle jeg løpe 25km. Jeg gruet meg til denne lenge. Det gjør jeg hver gang jeg ser over 20km på planen. men det må jo løpes også hvis jeg vil ikke være helt død på 20km på maraton. Etter noen uker med null løping og lite trening ble det ekstra skummelt å løpe i dag.

Underlaget var ikke perfekt heller masse is og skumle grumsete snørester. Hofta er ikke helt perfekt heller, men gipsen er av (tok den av selv 5 dager før jeg skulle fordi jeg fikk både svette og i det siste spy fra minstemannen på den).

Høyre hånd etter 5 uker i gips

Tilbake til løpeturen... Det ble nesten 24km og jeg ga opp, ringte mannen min å ba ham å hente meg ved bunnen av Konnerudbakken ( det er 6km hele veien opp forskjell på over 120m i høyden) den orket jeg ikke.

Generelt ble det ikke bare vellykket tur. Hvis jeg skulle løpe maraton i dag ville jeg ikke klart det. Jeg var glad at jeg var ferdig og jeg kunne ikke løpe mer. Beina var slitne, kroppen var sliten og jeg ble ikke i så god humør jeg pleier etter løpeturen.

For prøve igjen kanskje om en uke bra at det er over 10 uker til Stockholm Maraton

I am back. :o)))

Nå er det på tide å løfte rumpa fra sofa. (ikke at jeg bare satt der, men mye løping ble det ikke pga vondt hofte).
Jeg har prøvd løping forrige  uke, det gikk fint til ca 5 km og da begynte jeg å kjenne vondt i hofte igjen. !,5 km til og jeg klarte ikke mer. Jeg følte meg fullstendig slått ut. Stockholm Maraton nærmer seg med store skritt og jeg føler at tiden begynner å bli knapp til å klare dette.

Slik var det før min første maraton ifjord. Jeg viste ikke hva jeg gikk "løp" til



I går var det så fint ute og hunden pippet hele morgen ved verandadøra. Da bestemte jeg meg å prøve igjen; kjente på hofte, litt ubehag, men må stå på en spesielt måte for å kjenne det, pytt pytt..vi får se.
Yes..det ble ikke særlig vellykket tur, både når det gjeller tempo og antall km, underlage også kjempeglatt og hunden måtte tisse hvert minutt. Så generelt ikke særlig vellykket tur, men hofte er ganske greit, det ble ikke være etter turen enn før, så jeg prøvde i dag også. Det ble over 9km (litt bedre) og hofte fortsatt ganske greit.
Nå fant jeg ut at jeg må følge en treningsprogram, tydeligvis min egenkomponert opplegg funka ikke (skader!). Skal følge den til 3,3 timer på marathon.se (ikke at jeg satser på slik resultat, men jeg føller at jeg klarer den). Den er jo kommet halvveis allerede. så jeg bare hopper inn....men hva i....... er en " koordinationslopp", "lopskolning" og hvor finner jeg bakke på 3-4km?

Aktiv idrettsutøver konta mosjonist (trening)

Hele min barndom og halvparten av ungdomstida trente jeg svømming. Jeg var ikke suppergod, men ikke dårlig heller. Ble rangert som nr 7 i 200m rygg og nr 5 i 200 m Butterfly. Når jeg ble 16 år sluttet jeg for å konsentrere meg på skole og utdannelsen. Da har jeg trent 2 ganger om dagen 6 dager i uka siden jeg var 6 år gammel. Jeg pleide å stå opp kl 5:30 for å være på trening 6.15. Først løp vi ute etterpå hadde vi svømming til kl9.00 skole og ny trening fra kl 15:00 Først i trimrom (styrke) og så svømming til 20:00. Vi pleide å svømme 5 -12 km om dagen.
Alt var planlagt, det var bare å møte opp, trenerene hadde forberedte trening, vi fikk ukentlig massasje, vi fikk maten levert på skole, når vi ble skadet fikk vi både legehjelp og fysioterapeut med en gang.
Det var stressfritt, jeg hadde ingenting annet å gjøre enn å trene (skolearbeidet på denne tiden var enkelt). Jeg ble tatt være på. I hele 10 år har jeg ikke blitt skadet, overtrent, alltid optimalt forberedt til de viktigste konkuranser.

Hele livet mitt dreide seg om trening. Ikke rart at jeg ble hekta på fysisk aktivitet. Jeg klarer meg uten svømming (det tar for mye tid og er for dyrt til å drive med det daglig), men jeg klarer meg ikke uten anna trening, uten bevegelse.
Dessverre nå er det ikke så enkelt. Nå må jeg sørge for alt selv.
Jeg må finne ut hva jeg skal trene, hvor lenge, når; hva jeg skal spise. Jeg må finne tid til å trene mellom jobb, barna mann, husvask, hund osv. Og når jeg blir skadet må jeg finne hjelp selv, og jeg må vente pent (2 uker) på time hos fysioterapeut. Og det viktigste jeg må betalle for alt selv; konkuranser, transport, trening, utstyr, lege osv.

På mange måter var det mye enklere før, jeg savner å være tatt være på , jeg savner det at noen ordnet ting for meg, jeg mangler tid, men jeg prøver så godt jeg kan. Jeg blir nok ikke Norges mester i maratonløping (jeg blir glad hvis jeg blir i de første 100 kvinner i min aldersgrense). Det må jeg leve med. Mine barndomsår med trening har lært meg å være dedikert, å satse alt, å ha sterk vilje og å satse alt, men i "skyggen" av siste skade skjenner jeg også at trening er ikke hele mitt liv nå, at jeg kan ikke trene like mye som de som driver med idrett aktivt. Jeg kjenner mer og mer mine begrensninger.
Håper bare at jeg klarer å gjennomføre mine maraton (nå er jeg påmeldt både til Stockholm og til Oslo) og leve med det!!!

Stockholm Maraton 2012

Ikke så lenge siden skrev jeg med skuffelsen at jeg ikke fikk plass til å delta i Stockholm Maraton i år. Jeg meldte meg på ventelista, men hadde ikke store forhopninger. siste frist for å få beskjed om man fikk plass skulle komme 15.02 siden jeg ikke hørte noe regnet jeg at jeg skal ikke løpe i Stockholm i år.
Idag i all elendighet og fortvillelse (sjekk mine innlegg om vond hofte) har jeg fått mail :" Velkommen til ASIC Stockholm Marathon 2012. Den 16 februari har 150 løpere från reservelistan fått plats i årets ASICS Stockholm Marathon. Du er en av de løpere som nu har mulighet til å melde seg til løpet."

Nå er jeg kjempelykkelig, men samtidig litt i tvil: "klarer min hofte treninga, klarer jeg å bli frisk i tide, finner jeg overnatting i Stockholm?  hva skal jeg gjøre.....jeg vil jeg vil, men klarer jeg dette?
HJELP!!!!!

Kanskje 2 juni skal jeg løpe den løypa

Vond hofte del2

Nå har jeg vart hos legen og hos fysioterapeut og fikk konstatert betennelse i slimposen i høyre hofte. Må absolutt ikke drive med noen trening med hopp o.l på lenge. Jeg kan visst gå på ski (bare klassisk, men det er ingen problem kan ikke skøyte uansett), drive med styrke uten hopp kanskje sykle og svømme. Men når vi tar min brukne gipset hånd i tillegg  kan jeg egentlig ikke gjøre noe som helst. Så i dag har jeg "brette" tredemølle og satt dem bak et skap, vasket all treningstøyet og lagt i skuffen. Nå følger at depresjonen sniker seg på meg. i dag gråt jeg i bilen når jeg så en man jogge ute. Det verste er at jeg må være tålmodig og ta veeeeldig god tid, ellers risikerer jeg visst at denne bettenelse blir kronisk. Og det skal ta mer enn 2 uker i hvert fall.
Jeg kommer å bli sur, fet, og ikke til å leve med. Bra at jeg ikke fikk plass på Stockholm Maraton for det ville nok ikke godt. Håper at jeg blir klar til Sentrumsløpet.
Tenker meg en maraton ifjord å min løpekarieren er over? nå når jeg har funnet noe som gjør meg glad?

Styrketrening

Ikke tro at du kan være en god skadefri løper uten å trene styrke! Det var det jeg må nok godta. Trodde faktisk at jeg klarer meg fint med bare løping og jo mer og jo lengre jo bedre, men dessverre i lyset av siste skader og mangel på framgang må jeg nå innrømme at alle de som trener variert vet hva de gjør. Siden min skade/vond i hofte forhørte jeg meg litt her og der og alle (fra leger, fysioterapeuter, vanlige mosjonister, personlig trenere osv) hadde omtrent samme råd; tren moderat, tren styrke.

slik ser det ut på iphon og på Ipad

Jeg lastet ned Nike Training Club og valgte den første trening fra gruppe Get strong , begynner nivå. 30min og jeg var dryppende våt av svette, etter ca 10 min begynte jeg å tvile på at jeg klarer dette, beina skjelver. Og i dag har jeg så vondt i i lårmuskler og rumpe muskler at jeg kjenner ingenting til vondt i hofte. De nye smertene overdøver nok den opprinnelig. Å gå ned trappa er en ordentlig tortur.
Ja ja jeg ler av det, men det bare beviser hvor svak jeg er. Barna mine på 10 og 7 klarer planke lengre enn meg (heldigvis slår jeg min fireåring ennå). Kanskje ikke rart at jeg overbelaster kroppen min når den er egentlig veeeeldig svak.
Jeg anbefaler Nike Training og jeg lover å ha 2 styrketreningsøkter i uka. Bare de smertene gir seg og jeg slutter å gå som en gås

Den magiske balansen mellom for lite og for mye trening. (/hofteledskade)

Ja denne klarte jeg ikke å finne ennå.
Jeg ble hele tiden kjempe glad og fornøydt med å være skadefri. synes utrulig synd på alle dere som sliter med skader og klarer ikke å trene så mye som dere vil. Min ankelskade er ikke noe problem, det oppstod fordi jeg skled ikke fordi jeg løp for mye, bruket hånd er egentlig ingen unnskyldning og med sykemelding fikk det meg faktisk til å løpe enda mer. Det er ikke noe problem å løpe med gips på hånda. (bortsett at jeg får ikke ta på meg verken hanske eller jakke og må løpe på mølle) og med alle DVD-filmer jeg kjøpte klarte jeg faktisk å gjennomføre en gang 20km på mølle.
Jeg har klart å løpe over 70 km i uka og det var en ny rekord.

det er i de ledene jeg har vondt

Men det har ikke vart bare for det bedre for meg. Jeg merket stikkende vondt i høyre hofte og det vil ikke forsvinne. Går greit til daglig bruk av beina, men med en gang jeg begynner å løpe gjør det vondt som blir bare verre jo mer jeg løper. Nå klarer jeg de smertene, men jeg vil ikke gjøre vondt verre og lurer på om jeg må kanskje:
1 ta en pause
2 løpe mindre og langsommere
3 begynne skikkelig med styrketrening
4 gå til legen og spørre om råd
5 melde meg på en helsestudio, få noen timer med en personlig trener og begynne med skikkelig tren ingsopplegg
Har nok flere alternativer, men noen blir for triste.
Foreløpig har jeg lest meg fram til mulig, senebetennelse, muskelskade (brukne Zlinjer i musklene), overbelasting.
Og alt kan skyldes for mye belastning (ikke bare for mye trening, men det at jeg er alt for tung), eller feil løpeteknikk (mest sannsynlig spesielt når jeg løper litt ujevne siden ankelskaden i nettopp høyre foot)
Har har jeg lest meg til noe som stemmer mest: hofteskade

Bursdag= kosedag

dagens kos

I dag er det bursdag og jeg koser meg, leser blogger, spiser is og kaffe latte og tar meg en løpetur på tredemølle. Man trenger ikke mye.

Slik luxus er ikke dagligdags, men en gang i året skal man tillate seg alt hjerte ønsker.

Mit hjerte ønsker å kunne løpe (helst ute, men ikke i -20 grader og uten brukket hånd) og unne seg noen godsaker. Så HAPPY BIRTHSDAY TI ME!!!

Og jeg fortsetter som vanlig. Jeg ønsker meg under 3:50 på Oslo Marathon i år og ingen flere skader.